Fikk knallhard kritikk for lederstil. Nå skal Stephan Christiansen lede europeisk nettverk for ungdomsledere

– Det var ikke lett å reflektere godt over mitt eget lederskap midt i den mediedynamikken som var i 2016. Men det har endret seg etter hvert som ting har kommet mer på avstand, sier Stephan Christiansen, pastor i pinsemenigheten Jesus Church og grunnlegger av misjonsbevegelsen Jesus Revolution.

I 2016 ble det rettet massiv kritikk mot lederskapet hans, under den såkalte «Frelst»-debatten. Nå har Christiansen blitt leder for ungdomsnettverket til Pentecostal European Fellowship (PEF), en paraplyorganisasjon som samler 60 nasjonale pinsebevegelser over hele Europa.

Nyheten ble presentert på årsmøtekonferansen til Pinsebevegelsen forrige uke. Her fortalte Christiansen selv om rollen han har fått:

– Målet for PEF er å forene alle de nasjonale ungdomsbevegelsene i Europa, slik at man kan stå sammen for å nå Europas ungdom med evangeliet.

[ Pinsemenighet starter Hans Nielsen Hauges grunnskole ]

Fikk hard kritikk

Etter at Jesus Revolution Army ble grunnlagt i 1997, fikk ungdomsbevegelsen raskt en eksplosiv vekst og engasjerte tusener av unge som deltok i evangelisering på gatene i Norge og Europa. VGTVs serie Frelst rettet et kritisk søkelys mot bevegelsen i 2016. Her fortalte journalist Rut Helen Gjævert om negative opplevelser fra sine fire år som «Jesussoldat», som var tittelen medarbeiderne hadde i Jesus Revolution Army.

Serien utløste en stor debatt og mange stod fram med vonde opplevelser etter å ha vært under Christiansens lederskap.

Nå har Vårt Land intervjuet Christiansen om den nye rollen hans og om kritikken mot lederskapet hans. Det er første gang Christiansen kommenterer dette offentlig siden 2016.

Annerledes å være pastor

På spørsmål om hva han tenker om kritikken i dag, svarer Christiansen at han var 27 år gammel da Jesus Revolution ble startet. Nå er han 50 år gammel og har over 20 års erfaring fra å være pastor i menigheten Jesus Church.

– Å lede en nystartet misjonsbevegelse står i stor kontrast til det å være pastor. Som pastor har jeg gjennom 20 år møtt mennesker i alle livets faser, i deres nederlag og vanskeligheter. Det har gjort noe med meg.

– Hvordan da?

– Den unge Stephan Christiansen var initiativrik og frimodig. Vi våget mye, men hadde ingen erfaringer eller referanser til hvordan man skulle lede en slik bevegelse. Det er lett å være etterpåklok, men det er klart jeg kan ha tatt mange ukloke avgjørelser som leder i disse pionérårene. Som voksen har jeg fått bedre kjennskap til mennesker og alle livets irrganger.

[ Hans Eskil Vigdel og Rut Helen Gjævert var kompromissløse Jesus-revolusjonister ]

---

Stephan Christiansen

• Pastor for pinsemenigheten Jesus Church, sammen med ektefellen Anne Christiansen.
• I 1997 grunnla ekteparet ungdomsbevegelsen Jesus Revolution Army, som senere har endret navn til Jesus Revolution.
• Jesus Revolution har som mål å «bringe evangeliet til verdens ungdommer». Fra begynnelsen av hadde de en særlig satsning på kampanjer med konserter og gateevangelisering i Norge og Europa.
• Christiansen har vært styreleder for Jesus Revolution siden oppstarten. Han gikk av som internasjonal leder i 2010, men kom tilbake i rollen i 2017.

---

Fikk kritikk for unnskyldning

Etter at VGTVs serie kom i 2016, skrev Christiansen et leserinnlegg til VG, som også ble publisert på Verdidebatt.no. Her erkjente han å ha gjort feil og at han ga unge ledere for stort ansvar i bevegelsen. I samme innlegg kritiserte han også VGs fremstilling og tok Jesus Revolution i forsvar.

Etterpå fikk Christiansen kritikk for å fraskrive seg ansvar og for å ikke ta inn over seg opplevelsene til den skadelidende part.

– Ba du tilstrekkelig om unnskyldning den gang?

– Det var en svært krevende kommunikasjon. Jeg skulle både adressere ting som hadde vært i fortiden, med folk som opplevde lederskapet mitt som vanskelig. Samtidig var det deler av VGTVs fremstilling som jeg ikke kjente meg igjen i, og som jeg ville si noe om. Å kommunisere godt i den spenningen var vanskelig, og reaksjonene i etterkant kan tyde på at jeg ikke lyktes så godt.

– Gikk du for mye i forsvar?

– Det er godt mulig. Jeg følte nok behov for å si at det også var andre aspekter i saken. Det var ikke lett å lytte godt i den følelsesmessige berg- og dalbanen som var den gang.

Det å være initiativrik og handlekraftig har en slagside. Man kan ta avgjørelser som ikke er godt nok gjennomtenkte, og som kan få konsekvenser for andre.

—  Stephan Christiansen

Har møtt ofre

Etter debatten i 2016 har Christiansen møtt flere mennesker med vonde opplevelser knyttet til hans lederskap. Han ønsker ikke å fortelle om innholdet i samtalene, av hensyn til de det gjelder.

– Har samtalene gjort at du har oppdaget nye sider ved lederskapet ditt som du bør ta selvkritikk for?

Christiansen svarer at den mest grunnleggende forandringen i hans lederskap skjedde før debatten i 2016. Han trekker fram at Jesus Revolution endret strukturen i 2010, etter en evaluering av virksomheten. Før dette arbeidet de for å etablerte baser i europeiske byer. Basene ble drevet av unge ledere fra Jesus Revolution.

– Nå starter vi ikke lenger baser selv, men hjelper og støtter nasjonale pinsebevegelser som vil starte arbeid, sier Christiansen.

Han henviser også til refleksjoner han gjorde i boken En moderne pilegrims bekjennelser, som kom ut i 2014.

– I boken fortalte jeg at det som er ens styrke også kan være en svakhet. Det å være initiativrik og handlekraftig har en slagside. Man kan ta avgjørelser som ikke er godt nok gjennomtenkte, og som kan få konsekvenser for andre.

Når det gjelder hans egen lederstil, sier han at det har vært et livslangt prosjekt å lære seg å bli en god lytter.

– Jeg håper det er noe jeg har blitt bedre på.

Maktovergrep og manipulasjon

I etterkant av VGTVs serie skrev 45 personer et åpent brev der de kritiserte ekteparet Christiansens lederstil. 33 av dem var anonyme. «Felles for oss er at vi har reagert på eller tatt skade av deres lederstil», skrev de.

I brevet fortalte de blant annet om maktovergrep og åndelig manipulasjon, samt misbruk av frivillige ressurser og hensynsløshet i forhold til menneskers helse. Flere av dem oppga at de hadde gått til terapi og behandling hos psykolog etter å ha stått under Christiansens lederskap.

– Hva er grunnen til at mennesker kunne få slike erfaringer av å stå under ditt lederskap?

– For det første synes jeg dette brevet var vanskelig å forholde seg til. Jeg har snakket med flere av de som signerte, og alle har hver sin unike historie. Når alle disse historiene ble satt sammen til en helhet, ble det uhåndterlig. Personene har så ulike utgangspunkt, så hvordan skal man adressere det kollektivt?

[ Ny Generasjon tar avstand fra grunnleggeren ]

Har møtt kritikere

Brevet ble aldri besvart av Christiansen i offentlighet. Istedenfor ville han møte de som signerte enkeltvis, forteller han.

– Jeg har fått mulighet til å snakke med og lytte til flere av dem. Det har ikke vært udelt enkelt, men det har vært positivt der det har vært mulig. Samtidig skulle jeg gjerne hatt flere samtaler, sier Christiansen, og legger til at døren fremdeles står åpen fra hans side dersom flere med vonde opplevelser vil snakke med ham.

– Selv om det er ulike historier, så fortalte de også om felles erfaringer. For eksempel om høye forventninger til innsatsen deres, som gikk hardt ut over helsa?

– Jeg har gitt oppgaver og ansvar til folk som ikke burde hatt det, og jeg har hatt for høye forventninger til arbeidsmengde og innsats. Jeg er genuint lei meg for at noen som har stått i misjonens tjeneste ser tilbake på det med sorg. Jeg skulle gjerne sett at det var ugjort. De gangene jeg har møtt mennesker ansikt til ansikt har jeg fått mulighet til å be om tilgivelse.

– Hvilket ansvar hadde du selv for at mennesker opplevde dette som en belastning?

– Den som sender folk ut i misjonens tjeneste har ansvar for de som blir sendt ut. Det er helt klart.

Jeg er genuint lei meg for at noen som har stått i misjonens tjeneste ser tilbake på det med sorg. Jeg skulle gjerne sett at det var ugjort.

—  Stephan Christiansen

Livets to utganger

– Hva stod på spill for din del, som gjorde at det å sende folk ut på gatene i Europa ble viktigere enn alt annet?

– Jeg tror på livets to utganger og at menneskers erfaring av Jesus har konsekvenser for evigheten. Som ung reiste jeg i Europa og fikk se stor nød hos unge. Jeg ville bringe håp til Europas ungdom. I dag har jeg fremdeles den samme brannen og gløden for menneskers frelse, men har fått flere erfaringer som jeg kan dra veksel på.

Selv om Christiansen fremdeles ivrer for evangelisering, tenker han nå bredere om hva et kristent liv bør innebære.

– Det å være et vitne for Jesus er ikke begrenset til evangelisering på gata. Vi er kalt til å være lys og salt der vi er, til å være medstudenter, venner, naboer og kollegaer. Livet må også sees som en helhet, hvor man har behov for hvile og stillhet. Selv om man brenner for en god sak, er det nødvendig med balanse i livet.

– Burde man hatt mer av disse perspektivene i Jesus Revolutions første fase?

– Jeg tror det er viktig å se hva Jesus Revolution var og er. Det er en misjonsorganisasjon og ikke en menighet. En menighet skal møte mennesker i alle livets faser, men Jesus Revolutions oppdrag har alltid dreid seg om å formidle evangeliet.

Forskjell før og nå

Christiansen gikk av som leder for Jesus Revolution i 2010, men fra 2017 har han vært tilbake som internasjonal leder.

Samme år startet samarbeidet med Pentecostal European Fellowship (PEF), da Jesus Revolution fikk ansvar for å arrangere et årlig sommerarrangement på vegne av PEF, forteller han. To år senere ble Christiansen spurt om å lede ungdomsnettverket deres, som skal samle nasjonale pinsebevegelsers ungdomsorganisasjoner.

– På en måte kjentes det ganske naturlig. Gjennom Jesus Revolution har vi stått sammen med den europeiske pinsebevegelsen i 24 år, og vi har hatt evangeliseringskampanjer i omtrent 900 byer. Men det er et stort ansvar og en stor oppgave hvor jeg trenger mye visdom og nåde, sier Christiansen.

– Hva blir forskjellen på før og nå med deg som leder?

– Når andre mennesker har tro på at jeg skal lede dette, får jeg ha tillit til det. Jeg skal også stå sammen med et team av ledere som har lang erfaring fra tjeneste i Guds rike. Men jeg møter oppgavene med ydmykhet. Jeg har vært og kommer til å bli en stor forbruker av Guds nåde.

[  Teologen Russel Moore har kjempet for mangfold i kirkene og kritisert bruken av det rasistiske sørstatsflagget. Det har han måttet betale for ]