Kirkeliv

Ber utdanningssektoren følge Den norske kirke

DEN NORSKE KIRKE: Samisk kirkeråd gir Den norske kirke ros for å synliggjøre det samiske i norsk kirkeliv. Nå ber de blant andre Teologisk fakultet og Menighetsfakultet om å følge etter.

På tirsdag var det duket for Samisk kirkelivskonferanse, en årlig konferanse om samisk kirkeliv. På agendaen: Forsoning i møtet mellom samisk og norsk kristendom.

Et bakteppe for konferansen er arbeidet som er satt i gang av den stortingsopprettede Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener, norsk- og skogfinner.

– Vi vil øke kompetanse om fornorskingen og skape større bevissthet rundt hva det har gjort med folk, sier Sara Ellen Anne Eira, leder for Samisk kirkeråd, til Vårt Land.

---

Samisk kirkelivkonferanse

  • Årlig konferanse om samisk kirkeliv.
  • Ble i år avholdt digitalt 7. juni.
  • Bidragsytere: Samisk kirkeråd, Kirkelig utdanningssenter nord- VID Tromsø, Samisk høgskole, Kirkerådet.

---

Gransker kirkens rolle

Eira var godt fornøyd med innholdet i tirsdagens kirkelivskonferanse, som blant annet inkluderte innlegget «Veien videre i DNK» av Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Hvilken rolle Den norske kirke hadde i fornorskningen av samer, er noe Samisk kirkeråd har bedt om at blir gransket. På Samisk kirkeråds forrige møte 10. mai ble det formulert en rekke innspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen om nettopp dette. De ber om «at kirkens rolle i fornorskningspolitikken blir belyst», og at Kirkerådet forbereder sak til Kirkemøtet for å belyse sin egen rolle.

I tillegg oppfordret de Teologisk Nemnd «til å se på hvilken rolle teologien innenfor Den norske kirke kan ha bidratt til eller støttet opp under fornorskningspolitikken som ble ført av norske myndigheter».

Disse innspillene må ikke tolkes som at Samisk kirkeråd mener DNK står i veien for egen gransking. Snarere tvert imot.

– Jeg synes DNK er veldig åpne for å se på hvilken rolle kirken spilte i fornorskingen og undertrykkingen av samene. Samisk kirkeråd er jo et resultat av DNKs vilje for at det samiske kirkeliv skal ha en synlig plass i kirken, sier Eira.

---

Samisk kirkeråd

  • Samisk kirkeråd er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv og urfolksspørsmål. Dette innebærer samarbeid over landegrensene til Sverige, Finland og Russland, samt deltakelse i internasjonalt kirkelig urfolksarbeid.
  • Livskraftig og likeverdig» er visjonen for samisk kirkeliv i Den norske kirke. Målet er:
  • At samisk kirkeliv får utvikle seg i pakt med samiske kristne tradisjoner og samisk selvforståelse, at samer gis mulighet til å forme sitt eget kirkeliv i Den norske kirke, og at samer kan oppleve seg inkludert i sine menigheter, uansett hvor i landet de bor.
  • Kilde: Samisk kirkeråd

---

– Foregangsinstitusjon

– Kirken er i dag en av foregangsinstitusjonene for å synliggjøre samisk språk. Og kirken er faktisk den eneste institusjonen som aktivt har jobbet for etter- og videreutdanning for deres ansatte slik at de skal lære mer om fornorskningshistorien og dens konsekvenser, sier Risten Turi Alexandersen, generalsekretær i Samisk kirkeråd.

Poenget til Alexandersen vises i kirkelivskonferansens første foredrag «Mellom tabu og likeverdighet. Om forsoning i møtet mellom samisk og norsk kristendom». Foredraget ble holdt av Tore Johnsen, førsteamanuensis ved Kirkelig utdanningssenter nord - VID Tromsø. Senteret starter i år opp med et DNK-finansiert etterutdanningstilbud for kirkelig ansatte som ønsker å lære mer om fornorskningshistorien.

– Jeg vet ikke om andre institusjoner enn kirken som har satt i gang kompetansekurs med temaet forsoning. Bispemøtet har disse kursene på sin etter- og videreutdanningsliste (EVU) for kommende studieår. Det viser at DnK prioriterer videreutdanning om disse temaene, sier Eira.

Tore Johnsen

Etterlyser mer fra utdanningssektoren

Alexandersen og Eira etterlyser at utdanningssektoren følger kirkens eksempel.

– Jeg vet ikke om andre institusjoner som er mer på nå enn kirken i dette spørsmålet. Jeg jobber i skoleverket, og der har det ikke kommet noen kurs eller studie til lærere om hva fornorskingen har gjort med folk, sier Eira, mens Alexandersen legger til:

– Det hadde vært stort om Utdanningsdirektoratet sa at de vil lage et videreutdanningskurs for lærere slik at de kan lære mer om dette.

Til slutt kommer Alexandersen med en oppfordring til Teologisk fakultet og Menighetsfakultet.

– Vi har et godt samarbeid med Kirkelig utdanningssenter nord, men disse temaene burde også oppta Teologisk fakultet og Menighetsfakultetet i større grad. De må i sterkere grad prioritere fornorskningshistorien og dens konsekvenser som en kunnskap de må gi studentene.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirkeliv