Nye koronaregler: Nå sidestilles urnenedsettelser og begravelser

Så langt i pandemien har begravelser og bisettelser vært i en særstilling ved at ikke har blitt regnet som «arrangementer». På den måten har nordmenn som skal markere livets slutt ikke trengt å forholde seg til restriksjonene på arrangementer, som i mange kommuner er forbudt både innendørs og utendørs.

Men alle markerer ikke livets slutt på den samme måten. Hva med eksempelvis urnenedsettelser? Spørsmålet, som har skapt bry for både familier og gravplassmyndigheter, er nå besvart. I regjeringens endringer i covid-19-forskriften, som trer i kraft fredag 16. april, sidestilles urnenedsettelser og andre samlinger ved grav med begravelser og bisettelser.

[ Nye nasjonale koronatiltak: Åpner for 100 på gudstjeneste ]

Usikre gravplassmyndigheter

KA har den siste tiden fått spørsmål fra gravplassmyndigheter om hvilke regler som gjelder for tilstedeværelse ved urnenedsettelser og andre samlinger ved grav.

– I kommuner hvor det ikke har vært lov med arrangementer, har begravelser og bisettelser vært unntak, der det har vært lov å samles 30 eller 50. Men siden forskriften ikke har nevnt urnenedsettelse, har det vært vanskelig å vite om det er et forbud mot det eller ikke, forklarer Randi Moskvil Letmolie, direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.

Letmolie er glad for at man nå har fått en avklaring i spørsmålet, og særlig med tanke på at det skjer om våren.

– Erfaringsmessig er våren en periode hvor det foretas mange urnenedsettelser, så det er flott å få avklart dette nå, sier hun.

---

Covid-forskriften – seremonier ved grav

• I den oppdaterte covid-19-forskriften er «seremonier ved grav» sidestilt med begravelser og bisettelser.
• Det betyr at det i kommuner med forbud mot arrangementer likevel er tillatt å samle mennesker til urnenedsettelse, så lenge avstandsreglene overholdes.

---

Uenighet om urnenedsettelse er en del av gravferden

En som er glad for regjeringens klargjøring rundt urnenedsettelser er Per Ørjan Aaslid, kirkeverge i Drøbak og Frogn sokn. Deres egne tall viser at hele 88 prosent av dem som gravlegges der, blir kremert.

– For mange er det slik at gravferden ikke er avsluttet før urna er satt i jorda. Når man stadig utsetter dette, er det med på å utsette sorgprosessen for familien, sier Aaslid.

Da de i januar ikke fikk lov til å gjennomføre en urnenedsettelse, ble det starten på en diskusjon mellom Aaslid og Kirkerådet.

– Det var snakk om en familie som hadde ventet lenge, men vi fikk et nei fra myndighetene. Da var vårt argument at gravferden ikke er avsluttet før urnen er kommet i jorda.

Kirkerådet mente imidlertid at urnenedsettelse var å anse som et eget arrangement og ikke en del av gravferden, og følgelig ville ikke urnenedsettelsen være omfattet av dispensasjonen fra departementet til å gjennomføre bisettelser og begravelser.

– Det kan gå flere måneder imellom seremonien inne i kirken og urnenedsettelsen på en kirkegård, og derfor ble dette sett på som adskilte arrangement. Det er i og for seg riktig, men det er like fullt en del av gravferden, sier Aaslid.

Gravplassloven paragraf 12 bruker ordet «gravlegging» om urnenedsettelser. Ordet gravlegging ble også brukt i covid-19-forskriften paragraf 16 i sin unntaksbestemmelse.