– Min grunntilnærming er at biskopen har ansvar for virksomheten til prestene. Da må også biskopen ha handlingsrom, og mye av dette handlingsrommet forsvinner hvis man går vekk fra at biskopene skal ha arbeidsgiveransvar, sier Laila Riksaasen Dahl.
Hun var biskop i Tunsberg bispedømme fra 2003 til 2014, og er svært skeptisk til et av flere forslag i rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke.
Den er utarbeidet av et utvalg som på oppdrag fra Kirkerådet har drøftet hvordan Den norske kirke (DNK) kan organisere seg mer effektivt i fremtiden. Rapporten ble presentert onsdag ettermiddag.
Rapporten skal gi grunnlag for videre arbeid med ny kirkelig organisering, og skal behandles på Kirkerådets møte i mai. Deretter skal saken ut på høring. Målet er at Kirkemøtet i 2022 skal fatte et prinsippvedtak om kirkas organisering.
Et flertall i utvalget mener at landets biskoper ikke lenger bør være arbeidsgiver for prestene.
[ Les Vårt Lands gjennomgang av rapporten: Slik kan den norske kirke bli i framtiden ]
I dag fører biskopene tilsyn med menighetene og de kirkelige medarbeiderne i bispedømmet sitt. De leder prestetjenesten, og er arbeidsgiver for prester og proster. Men:
«Biskopens leder- og tilsynsrolle bør tydeliggjøres og skilles fra arbeidsgiverrollen, eventuelt ha en rolle i forbindelse med tilsettinger», heter det fra flertallet bak rapporten.
---
Dette er saken
- Kirkemøtet har bedt Kirkerådet om å legge fram en konkret plan for arbeidsgiverorganisering, og den øvrige kirkeordningen. Målet er ny, enkel og funksjonell kirkeordning.
- Onsdag 7. april lanserte hovedutvalget i Prosjekt Kirkelig organisering rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke, der de peker på ulike alternativer og anbefalinger.
- Et flertall i utvalget mener at landets biskoper ikke lenger bør være arbeidsgiver for prestene slik de er i dag.
---
– Svekket rolle
Biskop emeritus Dahl satt allerede i 2003 i en arbeidsgruppe som jobbet med framtidens arbeidsgiverlinjer. Hun har ikke lest hele den nye rapporten, men har fått med seg hovedtrekkene. Hun er svært skeptisk til å fjerne arbeidsgiveransvaret fra bispedømmerådet, der biskopene sitter.
– Biskopens rolle blir svekket. Det blir vanskelig og uheldig, mener den tidligere biskopen.
Hun synes noe skurrer hvis prester skal avlegge ordinasjonsløfte til biskopen, uten at biskopen kan følge opp som arbeidsgiver.
– Takk og pris for at jeg er for gammel til å jobbe som biskop. Det aner meg at de fleste som har lagt frem dette forslaget ikke selv har jobbet som biskoper.
[ Arve Juritzen om den nye rapporten: – Mer administrasjon, mindre Jesus ]
Mindre makt?
Det har de nok ikke, med et par hederlige unntak: Blant annet har preses Olav Fykse Tveit sittet i hovedutvalget som har jobbet fram rapporten. Han ser ingen motsetning i at ordinasjonsløftet blir gitt til biskopene, selv om de ikke lenger har det formelle arbeidsgiveransvaret.
– Prestene vil fremdeles ha biskopen som leder og stå under hans eller hennes tilsyn.
For Fykse Tveit er det viktig å få fram at hvis man går inn for å fjerne arbeidsgiveransvaret fra biskopene, så må man også se nøye på tilsynsansvaret. Han ser for seg at dette kan bli et utvidet og bredere ansvar i fremtiden.
Blant annet med et større strategisk ansvar og ved at biskopene fortsatt skal ha noe de skulle ha sagt når det kommer til ansettelser.
– Men vil ikke dette likevel i praksis bety at biskopene får mindre makt?
– Jo, men vårt mål var å samle arbeidsgiveransvaret, og med mindre en vil samle alt dette hos biskopen, så må man finne seg i at de ikke lenger skal ha dette ansvaret for prestene. Og utvalget understreker hvor viktig biskopen er også i den nye ordningen. I praksis blir mye likt som i dag, der prosten er den daglige arbeidslederen. Biskopene er ikke vanligvis inni alle detaljene, sier preses.
– Og biskopene har ikke hatt arbeidsgiveransvar i evig tid. Da jeg ble ansatt som prest i 1988, var det staten som hadde det.
Krevende ansvar
Ole Danbolt Hagesæther var biskop i Bjørgvin fra 1994 til 2008. I sin tid hadde han enda flere ansvarsområder enn det som er dagens ordning. Han husker godt hvor krevende det var å ha tilsyns- og arbeidsgiveransvar, i tillegg til det administrative og økonomiske frem til kirkeloven trådte i kraft i 1997.
Da kom ordningen med en stiftsdirektør som den daglige lederen for bispedømmerådet, som dermed overtok en del av de administrative oppgavene biskopen fram til da hadde hatt ansvar for.
– Det var en lettelse å slippe en del av ansvaret. Men det var viktig at jeg fremdeles var tungt inne i arbeid både med personal, strategi og tilsyn.
Selv synes han tilsynsansvaret er det aller viktigste i rollen som biskop, men sier at det er svært viktig at man også har verktøy for å utøve dette ansvaret, og at det ikke bare er på papiret man har makt.
– Høres fornuftig ut
Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen synes ikke det ville vært nødvendig å ha arbeidsgiveransvaret for å fungere som biskop. Tvert imot synes han det høres fornuftig ut å la biskoper slippe dette ansvaret.
– Man kan absolutt argumentere for begge løsninger, men jeg selv har som biskop vært mer opptatt av strategisk ledelse og hvilke oppgaver vi skal løse. Som biskop skal man lede kirkelig, pastoralt og åndelig, og det hviler ikke på om man har et arbeidsgiveransvar, mener den tidligere biskopen i Sør-Hålogaland.
