Ingen påske uten troen på at Jesus døde for verdens synd

– Jesus var i Getsemanehagen og ba med to disipler. Så kom Judas og kysset Jesus, og vaktene tok han, forteller Joel (8).

Det er palmesøndag og Joel har nettopp deltatt på digital søndagsskole i Filadelfiakirkens eritreiske forsamling i Oslo, sammen med søsknene Rafael (5) og Abigail (10). Her har de lært om da Jesus red inn i Jerusalem på et esel, en historie de kjenner utmerket godt fra før.

Når han blir spurt om hva som skjedde med Jesus i påskeuka, ramser Joel opp hendelser i fleng. Han vet nøyaktig hvilken disippel som hogde øret av en romersk soldat under pågripelsen av Jesus (Peter, for de som lurte), og hvilken straffange folket ville ha løslatt istedenfor Jesus (Barabbas, selvfølgelig).

Og det viktigste: At Jesus døde på et kors, men stod opp fra døden.

– Hvorfor er det viktig å lære om det som skjedde i påsken?

– Det viser hvor mye Gud bryr seg om oss, sier storesøsteren Abigail.

– Hvordan viser den det?

– Jesus døde på korset. Og han tilga syndene våre ved å gjøre det, svarer hun.

Den problematiske forsoningslæren

At Jesus døde på korset for menneskers synd, er en ufravikelig del av det kristne budskapet for mange troende. Derfor ble mange provosert da eks-prest Helge Hognestad avviste dette blankt i et debattinnlegg i Vårt Land nylig, og kalte det hele for «tvangstanker fra oldkirken».

Han er imidlertid ikke alene om å ha kritisert læren om at Gud straffet Jesus i menneskers sted. Professor Asle Eikrem ved MF vitenskapelig høyskole skapte overskrifter for noen år siden da han argumenterte for at Jesu seier over synden ikke skjedde på korset, men i oppstandelsen. At Gud bruker tortur som et redskap for å oppnå frelse, er dypt problematisk, mente han.

Så hvorfor er den brutale historien om Guds dom over synden på korset umistelig for mange kristne?

[ Bare en ondskapsfull Gud kan ha straffet sin egen sønn på våre vegne, mener unge kristne.  ]

Kors og tilgivelse

Vanligvis ville Rafael (5), Joel (8) og Abigail (10) vært med foreldrene Isaac Berachi og Belen Asgedom på påskekonferanse i kirka Denne påsken må de nøye seg med digitale gudstjenester og høytlesing fra barnebibelen hjemme på Stovner i Oslo.

Ekteparet er opptatt av å gjøre troen til en naturlig del av hverdagen, og selv om fortellingen om Jesu død og oppstandelse får ekstra oppmerksomhet i påsken, er den med dem resten av året også.

Tilgivelse og nåde er kjernen i troen deres. De kan ikke forestille seg et kristent evangelium uten troen på at Jesus døde for all verdens synd.

[ Her er trosopplærernes råd til hjemmepåsken ]

– Vi snakker mye om å be Gud og hverandre om tilgivelse i stort og smått. Hvis vi har tilgitt hverandre for noe, da pleier vi å si at det er visket bort og vi snakker ikke mer om det.

De har noen vanskelige år bak seg. I nærmere fire år har et av barna deres vært alvorlig sykt. I samme periode kunne de lett bli irritert på hverandre og på folk rundt seg, både for hverdagslige småting og for hendelser i fortida.

– Det gikk opp for oss at tilgivelse var viktig for å komme videre. Vi hadde en skikkelig oppvask med oss selv, forteller de.

De tingene vi holder mot hverandre blir filleting i forhold til det Gud har tilgitt oss

—  Belen Asgedom

Berachi viser til flere av Jesu taler og liknelser som handler om viktigheten av tilgivelse. Men den fremste motivasjonen for å tilgi, finner de i Jesu død på korset. Dersom Paulus har rett i at alle mennesker er syndere og at syndens lønn er døden, så er den brutale sannheten at alle mennesker går fortapelsen i møte, mener Asgedom.

– Men hvis Jesus døde for oss, er vi tilgitt absolutt alt. Og hvis jeg er tilgitt så mye, bør jeg kunne tilgi andre også. De tingene vi holder mot hverandre blir filleting i forhold til det Gud har tilgitt oss, sier hun.

Sonet sin egen skyld

Kristian Solberg peker bort på et lite, hvitt trehus, en iskiosk som for øyeblikket er stengt. Den ligger på østsiden av Drøbaksundet, hvor Oslofjorden er på sitt smaleste.

– Det var her det hele begynte. Her stjal jeg penger for første gang, sier han.

Selv om han har flyttet fra Drøbak, kommer han ofte på besøk hit, til byen hvor han bodde mesteparten av barndommen og tenårene.

Som 13-14-åring hadde han sommerjobb ved iskiosken, og det var stadig noen hundrelapper som fant veien fra kassaapparatet og ned i lomma hans. På spørsmål om han er forsont med det som skjedde den gangen, må han le litt.

– Jaja, jeg har gjort så mye verre ting siden. Men jeg er ferdig med det tidligere livet mitt, sier han.

Fra 1992 til 2013 sonet han 16 år i fengsel. De største dommene er for bankran og forsøk på bankran. Da han ble far i 2013, tok han kraftig tak i eget liv. Samtidig fikk han et sterkere forhold til den kristne troen sin, en tro han alltid har hatt.

Solberg er hovslager av yrke, men arbeider for fullt med en biografisk bok om livet han har levd. Arbeidstittelen er Reis deg, alltid. I påsken skal han fortsette skrivingen, gå turer og besøke ei kirke.

– For meg handler påsken om tilgivelse. Både det å få og gi tilgivelse, sier han.

[ Hanne Sørmo Holstad regnet seg selv som håpløs. Så fikk hun høre at Gud kunne bruke henne.  ]

Irettesatt av tilgivelse

På begynnelsen av 2000-tallet fikk Solberg møte flere av ransofrene sine under soningen på Ullersmo. Målet med å treffe dem, var å få redusert straff, forteller han.

– Intensjonene mine var falske, men det skjedde mye likevel. Hun ene som kom på besøk til meg i fengslet hadde fått livet sitt ødelagt etter ranet, og fortalte meg at hun ikke klarte å jobbe mer. Men så tok hun hånda mi, så meg inn i øynene og sa: «Jeg tilgir deg, Kristian».

Det var som om et varmt sverd gikk gjennom han. Ordene hennes satte han på plass, forteller han.

– Jeg fikk dårlig samvittighet. Selv om utgangspunktet mitt var å late som om jeg hadde forbedret meg, ble det et ekte og ærlig oppgjør med meg selv.

For meg handler påsken om tilgivelse. Både det å få og gi tilgivelse

—  Kristian Solberg

Ikke alle ransofrene ville tilgi han, og han kan forstå hvorfor. Selve tilgivelsens kraft har likevel gjort et uutslettelig inntrykk på han.

– Å tilgi er noe av det sterkeste man kan gjøre. Ved å si de ordene kan man hjelpe et annet menneske så utrolig mye.

Straff for synd

Det er viktig for han at Jesus døde for verdens synd. Når Solberg forestiller seg Jesu død på korset, tenker han at den straffen Jesus fikk, egentlig var vår. Det er sterkt for han å ta inn over seg.

– Når Gud gir Jesus som en offergave på korset, da kan vi også klare å tilgi. Selv om jeg skjønner at det kan være veldig vanskelig for mange.

I teologien finnes det ulike teorier om hvordan forsoningen mellom Gud og mennesker skal forstås. Læren om at menneskets synd måtte straffes med døden, og at Jesus tok straffen i menneskets sted, har lenge vært etablert i kirka. Men hvordan kan Gud være kjærlighet, dersom han frelser verden ved å utøve – eller tillate – vold?

– På den ene siden skjønner jeg at det kan skremme folk, men samtidig kan jeg ikke forstå det helt. For det faller meg så naturlig å tro at Jesus tok vår plass, sier han.

– Noen kan synes det er vanskelig å forestille seg en kjærlig Gud som straffer Jesus for menneskets synd. Bør man ikke sørge for at folk blir rehabilitert, istedenfor å straffe?

Solberg tenker seg godt om, før han svarer.

– Straff og rehabilitering må følge hverandre som hånd i hanske, og jeg er tilhenger av begge deler. Hvorfor skal man ikke være det? Er det galt å bli irettesatt, å bli fortalt at det man gjorde ikke var godt?

Uten en ramme for hva som er rett og galt, får man et anarkistisk samfunn hvor alle gjør som man vil, mener Solberg.

– Jeg sier ikke at det bør være «øye for øye» som i Det gamle testamentet. Men kanskje en straff setter en stopper for det onde, så ikke noe verre skjer?

Har hørt historien tusen ganger

Første gang Joel (8) hørte om Jesu død på korset, syntes han det var trist.

– Men ikke nå. Jeg har hørt det tusenvis av ganger, sier han.

Dessuten kjenner han også slutten på historien. Jesus stod jo opp igjen!

– Maria og Magdalena kom for å salve graven, men så var den åpen og tom. Så kom Jesus bak dem, men de kjente han ikke igjen – de trodde det var bonden, sier Joel.

– Gartneren, hvisker storesøsteren inn i øret til den ivrige fortelleren, som oppsummerer budskapet fra påsken slik:

– At Jesus frelser oss fra synden, sånn at vi kommer til himmelen.

For Isaac Berachi og Belen Asgedomer er frelsen fra synden helt reell. Selv om Guds nåde og kjærlighet er ubegrenset, må Gud også dømme det onde, mener de.

– At Gud dømmer Jesus istedenfor oss, viser både Guds kjærlighet og rettferdighet, sier Berachi.

Når de snakker med barna om at Jesus døde for verdens synd, er de opptatt av å tilpasse den til ulike alderstrinn.

– Men fortellingen er den samme: At Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage, og at alle mennesker er syndere på grunn av dem. Men at Gud sendte Jesus som en redningsmann som tok vår synd på seg, sier Asgedom.

– Er dere redd for at barna skal få dårlig selvfølelse når dere snakker om at alle mennesker er syndere?

– Nei, fordi vi snakker alltid om Guds kjærlighet samtidig. Det kunne blitt ubalansert hvis vi ga barna dårlig samvittighet ved å si «nå er du en synder, nå blir Gud lei seg». Men jeg opplever ikke at vi gjør det.

Ekteparet tror at man alltid kan komme til Gud og få nåde og tilgivelse, selv om man feiler. Dette er de opptatt av å formidle til barna.

– Vi er vasket hvite som snø. Det er sånn Gud ser på oss. Da nytter det ikke å deppe over hvor store syndere vi er. Det er ingen fordømmelse i Kristus, sier Asgedom.

Syndene som brant opp

Etter å ha sonet sin siste dom, ble Solberg døpt på Fokstugu fjellstue og pilegrimsgård på Dovre. I forkant arrangerte fengselsprest Kjell Arnold Nyhus en seremoni for ham i ei kirke. Solberg skrev ned alle syndene sine på et ark. Arket ble lagt på et fat og brent opp.

Han ba Gud om tilgivelse ved å be Fadervår, ekte og oppriktig.

– Ble du tilgitt?

– Ja, jeg vil våge å påstå det. Eller, jeg velger å tro på de ordene som står om det i Bibelen.

Etter dåpen har han ikke sett seg tilbake. Han bearbeider fremdeles hendelser fra fortiden hos en psykolog som er spesialist i traumebehandling. Men de kriminelle handlingene har han sluttet med, understreker han.

– Kunne Gud ha tilgitt deg uten å ha ofret Jesus?

– Jo, han kunne sikkert det. Men det er vanskelig å svare på. Symbolikken i at Jesus henger på korset i mitt sted er så sterk, og det ville ikke blitt det samme hvis det skjedde på en annen måte.

Det som skjedde på Golgata kors kan ikke løsrives fra rammen rundt, mener han. At Jesus visste hva som ville skje og ba om å få slippe, gjør inntrykk på han. Og selv om disiplene hans sviktet, ga han livet sitt for dem likevel, forteller Solberg.

– Jeg synes det er vanskelig å betvile den historien. For meg er den så perfekt.

Symbolikken i at Jesus henger på korset i mitt sted er så sterk, og det ville ikke blitt det samme hvis det skjedde på en annen måte.

—  Kristian Solberg

[ Her er oversikten: Disse gudstjenestene kan du se på vl.no påsken 2021 ]