Kirke

Vil kalle opp gate i Tromsø etter Ingrid Bjerkås

PIONER: Sokneprest i Tromsø meiner ei gate i byen bør bli kalla opp etter den fyrste kvinnelege presten i Den norske kyrkja. – Det ville vore på sin plass å markere kor viktig ho er for oss i Nord-Noreg.

19. mars er det seksti år sidan Ingrid Bjerkås blei ordinert til fyrste kvinnelege prest i Den norske kyrkja. Ho blei ordinert i Vang Kirke i Hedmark, men hennar fyrste jobb som sokneprest var i Berg og Torsken prestegjeld på Senja i Troms.

Det kan forklare kvifor det einaste treffet på Ingrid Bjerkås i Google Maps er ein liten vegstubb i Senja som har fått namnet etter den historiske presten.

Det vil sokneprest i Grønnåsen kirke i Tromsø, Ann Christin Elvemo gjerne endre.

Viktig for Nord-Noreg

– Ingrid Bjerkås var viktig for kyrkja her i Nord-Noreg, ho er ein frontfigur, og ho stod imot ein enorm motstand og gjorde ein fantastisk jobb som prest. Men ho var også viktig for resten av samfunnet. Med ein gong ho byrja som prest på Senja såg ho at det var liten tilgang på utdanning utover sjuårig folkeskule. Ungdommane blei gåande og trø, eller enda opp på fiskebåt eller som hushjelp. Difor var Bjerkås med på å starte realskule i kommunesenteret i Berg.

Med dette i bakhovudet har Elvemo saman med fleire sendt eit brev til ordføraren i Tromsø med forslag om å kalle opp ei gate etter Bjerkås. Tanken hadde dei hatt ei stund, men at ordføraren nyleg gjekk ut i avisa iTromsø og oppmoda folk til å koma med forslag til kvinnenamn til å kalle opp gater etter, fordi det var for få av dei, gjorde ideen endå meir aktuell.

Ordførar Gunnar Wilhelmsen skriv til Vårt Land at han synest forslaget er interessant, men påpeikar at det er kultur, idrett og fritidsutvalet i Tromsø kommune som vedtek namn på gater i Tromsø.

Avisa iTromsø skrev om forslaget først.

---

Kvinnelege prestar i Noreg

  • I mars er det 60 år sidan første kvinne blei ordinert til prest i Den norske kyrkja.
  • Frå 1938 blei presteembetet ope for kvinner etter ei lovendring, men vedtaket frå Stortinget hadde eit tillegg: Kvinner burde ikkje bli tilsett der kor kyrkjelyden ikkje ønskte det.
  • Då Stortinget signerte FN-konvensjonen om kvinners politiske rettar i 1956 blei tillegget fjerna. Det møtte motstand.
  • 3. mars 1961 fekk Ingrid Bjerkås ordinasjonsløyve av Kyrkjedepartementet, og blei ordinert 19. mars same år.
  • Kjelde: Store norske leksikon.

---

Det at ho gjekk i bresjen har hatt mykje å seie for at me no har ei kyrkje med massevis av dyktige og gode kvinnelege prestar i dag.

—  Erik Hillestad, dagleg leiar for Kirkelig Kulturverksted

Kirkelig Kulturverksted vil skifte adresse

Men det er i alle fall ein plass til som ber namnet til likestillingspioneren. Mellom Kulturkirken Jakob i Oslo og Torggata ligg Ingrid Bjerkås’ plass. Det har den heitt sidan 2011, som ein del av eit initiativ for å auke mengda av plassar og vegar kalla opp etter kvinner.

Ingrid Bjerkås' plass

Erik Hillestad er dagleg leiar for Kirkelig Kulturverksted som held til i kyrkja. Adressa er Hausmanns gate 14, men forhåpentlegvis ikkje så mykje lenger.

– Me har veldig lyst til å søkje om å få endra adresse på kyrkja til Ingrid Bjerkås plass, seier Hillestad som fortel at det er ein nyklekt idé.

Han er sjølv veldig glad for at det er akkurat Bjerkås som har gitt namn til plassen utanfor kyrkja.

– Eg anerkjenner så veldig motet hennar. Det var verkeleg kontroversielt på den tida. Og det at ho gjekk i bresjen har hatt mykje å seie for at me no har ei kyrkje med massevis av dyktige og gode kvinnelege prestar i dag.

Då han blir gjort merksam på at namnet på plassen ikkje dukkar opp på google si kartteneste er det også noko han vil gjera noko med.

– Det må me få Google til å forstå at er viktig.

Og han meiner det fint er plass til både éi og fleire gater og plassar i Noreg kalla opp etter den historiske presten.

Saknar likestilling

Då Bekkestua Senter i Bærum for ei god stund tilbake utlyste namnekonkurranse for torget utanfor senteret, leverte Stine Kiil Saga inn forslag om å kalle det opp etter Bjerkås, som hadde delar av oppveksten sin i Bærum, og dessutan er gravlagt der.

Plassen blei heitande Bekketorget. Men for Saga er det viktigaste med forslaget at ho ser ein underrepresentasjon generelt av kvinner i det offentlege rom.

– Me har likestilling på mange område, men på alt frå gatenamn til nekrologar til kor mange kvinnelege kjelder det er i avisene ser me at kvinner er i mindretal. Konkurransen var ein god sjanse til å koma med forslag, seier Saga, som er seksjonsleiar i Den norske kyrkja.

Ho fortel at 60-års jubileet skal markerast i Bærum ved grava til Bjerkås.

Stine Kiil Saga fotografert på Sagene

Ingen perfeksjonist

Tilbake i Tromsø fortel Elvemo at Bjerkås var ein elska skikkelse i byen, som blant anna sørga for stappfullt hus då ho talte i domkyrkja. Også heilt innleiingsvis i prestetenesta spela byen ei rolle.

– På veg til Senja fyrste gong overnatta ho i Tromsø. Her blei ho invitert til å møte lærarstudentar, gå på kafé med lokale kvinner og til besøk i bispegarden. Dagen etterpå då ho skulle reise vidare med lokalbåten stod det ei folkemengd på kaia. Dei sende ho av garde i tenesta med ein famn full av blomar og med salmen Alltid freidig når du går.

– Det ville vore på sin plass å markere kor viktig ho er for oss i Nord-Noreg, meiner Elvemo, som trur Bjerkås også har noko å lære oss i dag.

– Ho var ei heilt alminneleg husmor. Og ho gjorde det ikkje særleg godt på teologistudiet. Men likevel blei ho ein fantastisk prest. I dag er me så perfeksjonistiske, og mange held seg langt unna det me ikkje trur me er gode til.

Elvemo fortel at Bjerkås har vore med ho heile hennar presteliv, frå ho i studietida kjøpte boka hennar Mitt kall.

– Ho var eit veldig fasinerande menneske og eg bøyer meg i støvet over motet hennar.


Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke