Kirke

Skilt ved nattverd - forent i bønn

EKTESKAP: De giftet seg for kjærlighet. Hun er katolsk og han skal bli luthersk prest. Les hvordan de forholder seg til søndagsmesse, nattverd og hva slags tro deres barn skal få.

– Hva skal vi gjøre på søndag?

For ekteparet Magnus og Magdalena Strand bærer dette spørsmålet en større betydning enn for mange andre par. Magnus blir nemlig en ferdigutdannet luthersk prest i år og Magdalena er troende katolikk, og på søndager er det duket for gudstjeneste.

– Søndagene kan bli et dilemma. Selv om jeg blir prest i en luthersk kirke, vil jo Magda gjerne dra i katolsk messe også. Det har blitt et spørsmål om hvordan vi skal balansere de to, sier Magnus.

I deres forhold, som Magnus omtaler som et «økumenisk ekteskap», har nettopp balansering av to ulike hensyn blitt avgjørende. Til Vårt Land forteller de om hvordan ulikhetene kan føre til sårede følelser, men også hvordan de blir beriket av hverandres tro.

---

Ulikt syn på ekteskap

  • Den katolske kirken regner et ekteskap mellom en katolikk og en protestant som et sakramentalt ekteskap på lik linje som et ekteskap mellom to katolikker.
  • Et ekteskap mellom en katolikk og en ikke-troende regnes ikke som et sakramentalt ekteskap.
  • At ekteskapet skulle utgjøre en av Den katolske kirkes syv sakramenter, ble klart definert under Kirkemøtet i Trent i 1563. Det kom som følger av at det var bekymringer for at den protestantiske teologien skulle utfordre synet på at ekteskapet var et sakrament.

---

Måtte lære seg hva et katolsk ekteskap innebærer

Protestanter og katolikker skilles i deres syn på ekteskap i at katolikkene ser det som et sakrament - en hellig handling. Men så lenge begge er døpt, vil Den katolske kirke regne det som et sakramentalt ekteskap.

– Jeg har måtte sette meg inn i at det å gifte seg regnes som et sakrament. Å finne ut hva som er særegent med det, har vært berikende. Jeg har for eksempel måtte spørre meg «Hva betyr det for Magda å gifte seg katolsk?», sier Magnus.

– Hva har du lært?

– Det ligger noe mer i et katolsk ekteskap enn i det lutherske. Det blir mer tydelig at ekteskapet er et kall og en etterfølgelse av Jesus. Der kan man virkelig inkludere Gud i ekteskapet, noe som jeg synes er positivt.

Til tross for at Magnus finner deler av det katolske synet på ekteskapet som noe positivt, er han skeptisk til andre sider han kaller “rigide”.

– Om ektefeller skilles, så regnes man aldri som helt skilt. Det er ikke mulig å gifte seg på nytt i den katolske kirken. Det er ikke det at jeg tenker å skilles, men jeg reagerer på at det skal være så hardt.

Når to troer skal leve sammen

– Er det berikende å dele av hverandres tro, Magdalena?

Ja, absolutt. Jeg synes det er veldig givende og litt forfriskende. Av og til så kan det være ting i katolsk teologi og tradisjon som kan være merkelig for Magnus. Det kan være ting jeg kanskje ikke hadde reagert på hvis ikke jeg hadde vært sammen med en protestant.

– Hva fører denne dynamikken til?

– Det gjør at vi får et mer bevisst forhold til hvordan vi skal leve som kristne.

Josef Ottersen, pater i Den katolske kirken, sier at det er mange som er i tverreligiøse ekteskap slik som ekteparet Strand, som finner ut at det er mulig å støtte hverandre i hverandres tro.

– Idealet i et slikt ekteskapet er at man har frihet og respekt til hverandres ulike tro, sier Ottersen til Vårt Land.

– Er det et mål for Den katolske kirken at den protestantiske part skal konvertere?

– Nei. Hvis noen bruker det som et pressmiddel, kan ekteskapet bli dømt ugyldig, sier Ottersen, og legger til:

– Det er viktig at alle forventninger om hverandres tro er avklart på forhånd. Det er derfor vi har omfattende samtaler for å sikre at par er godt forberedt på alvoret.

Ottersen sikter til ekteskapskurset man må gjennom før man gifter seg. Der er det vanlig å diskutere troen og ekteskapet. Et slikt kurs går over fem kvelder, og det blir holdt av lekfolk i samarbeid med en lokal prest.

Pater Josef Ottersen

Løfte om oppdragelse av barn

Før man kan inngå et sakramentalt ekteskap, må begge vise fram dåpsattest, og svare på en rekke spørsmål. Blant annet må de avlegge løfter knyttet til eventuelle barn.

For det første må de si at de ikke utelukker å få barn. Deretter må katolikken og protestanten gi to forskjellige løfter om barneoppdragelse. Katolikken må love at den vil gjøre alt den kan for at eventuelle barn blir oppdratt i den katolske tro. Protestanten må love å ikke motsette seg at katolikken oppdrar barna i den katolske troen.

– Dette er noe vi har diskutert mye, sier Magnus.

– Før vi gikk grundig inn i det, trodde vi at barna måtte oppdras katolsk. Men så fikk vi høre fra prester at dette var et tolkningsspørsmål. Vi landet på at jeg ikke skal forhindre Magdalena å vitne om sin tro. Det skal jeg ikke gjøre, men det betyr ikke at jeg er forhindret i å vitne om min tro, forklarer han.

Nå har paret fått en sønn.

– Hvor skal han døpes?

– Det blir den katolske kirke, sier Magnus før Magdalena skyter inn:

– Dåp er ikke så komplisert fordi begge kirkene anerkjenner hverandres dåp. Det viktige er at han blir døpt.

Skilles ved nattverd: – Det er sårt

I Den katolske kirken er nattverd vanligvis forbeholdt katolikkene. Dette er noe både Magnus og Magdalena har kjent på når de drar på søndagsmesse. Magnus møtte først praksisen i Sverige, hvor Magdalena kommer fra.

– I katolske messer i Sverige, fikk jeg ikke lov til å delta. Det får jeg heller ikke i Norge, noe jeg aldri blir helt vant til.

– Hvordan får det deg til å føles?

– Det er ikke sånn at jeg løper gråtende ut av kirka, men det er jo sårt. Jeg tenker ikke at jeg er mindre kristen enn katolikkene, men opplever at det er det som blir formidlet.

– Hvordan føler du deg når Magnus ikke kan bli med deg opp, Magdalena?

– Det er sårt. Det er nesten så jeg får en dårlig følelse av å være katolikk. Fordi det føles ut som at vi mener at vi er bedre, mer verdige Jesus, enn andre kristne. Det kjennes veldig dumt at man ikke kan leve nattverden sammen.

– Og hvis din sønn blir katolsk, Magnus?

– Hvis barn av oss blir katolikker og skal gå opp og ta imot nattverden uten meg... det er så klart et skille i familien som jeg ikke ønsker.

Forent i bønn

Da paret giftet seg på tampen av 2019, var de klare på å finne ut av ekteskapslivet med forskjellige troer sammen. Men så kom koronapandemien. Den har både gjort at de ikke har rukket å finne rutiner for søndagene, men samtidig vist dem et felles holdepunkt: Bønn.

– Det er ikke lett å ha et velfungerende menighetsliv med korona. Til nå har jeg nok vært mer i Den katolske kirka, men vi har også gått i lutherske gudstjenester eller hver for oss, sier Magnus.

– Har digitale gudstjenester gjort det til en rolig begynnelse for dere?

Jeg personlig er ikke like motivert til å følge med på gudstjenester når det er digitalt. Men jeg tror vi har fokusert på det å be sammen i hverdagen, og det blir gjerne en lengre bønn på søndagen. Å be sammen er et felles punkt hvor vi kan føle at dette eier vi begge to, og det er ikke så viktige hvem som er lutheraner og katolikk, sier Magnus.

– Men så er dere nettopp det. Tvilte du noen gang på at ekteskapet ville fungere, Magdalena?

– Det finnes selvfølgelig en del forskjeller som ikke kan eller bør ignoreres, og som familie er dette utfordringer som vi må stå i og leve med. For meg var det likevel ukomplisert å bestemme meg for å gifte meg med Magnus, fordi jeg kjente at jeg hadde møtt en mann jeg elsket og som elsket meg, og at vi dessuten hadde en felles kristen tro som forenet oss. Jeg tenkte at det er gode forutsetninger for at dette skal bli bra.


RETTELSE FRA VÅRT LAND:

I den første utgaven av denne nettartikkelen stod at Magnus Strand var luthersk prest, men han blir ferdigutdannet prest først i juni i år. Det stod også at par som planlegger og gifte seg kan gå til ekteskapskurs hos den lokale biskopen. Det er feil - kurset blir holdt av og med lekfolk i samarbeid med en lokal prest.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kirke