Pinsekirken ønsker at kommuniteten fortsetter på Bjärka-Säby

– Vi har ikke tenkt å gjøre noen stor revolusjon. Vi er ute etter en ordning der kommuniteten slipper inn oss som forsamling og lar oss påvirke det åndelige livet som helhet på Nya Slottet, sier Sönnerbrandt til Vårt Land.

Jonas Eveborn, som er preses for Den økumeniske kommuniteten på Bjärka-Säby, sier at kommuniteten på alle vis søker forsoning, forståelse og tydelighet i møte med Pingstkyrkan Linköping. Kommuniteten vil nå sende et brev til pinsemenigheten.

– Ettersom vi har fått et offentlig brev, vil vi også skrive et offentlig svar, som blir sendt til menigheten på lørdag, sier Eveborn.

Mener spenningen økte

Onsdag meldte den svenske avisen Dagen at pinsekirken i Linköping har vedtatt å si opp avtalen med Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka-Säby (EKIBS). Kommuniteten ble grunnlagt av forfatter og tidligere pastor i den samme pinsemenigheten, Peter Halldorf. Fra 2017 har Jonas Eveborn vært preses for kommuniteten.

Norske William Grosås sier til Vårt Land at noe skjedde da Marcus Sönnerbrandt overtok som leder for pinseforsamlingen i Linköping i 2012. Han tok over etter Anders Ekstedt som var forstander i mer enn tjue år. Grosås mener at mens Ekstedt ikke interesserte seg for liturgi, kirkehistorie og kirkefedre slik kommuniteten gjorde, hadde Sönnerbrandt interesse for dette. Det mener Grosås at pinsemenigheten opplevde som truende, og at motstanden derfor økte mot kommunitetens virksomhet.

Uansett hva som nå skjer, kommer det fortsatt til å være retreater på Nya Slottet Bjärka-Säby

—  Marcus Sönnerbrandt

Ønsker samarbeid på nytt grunnlag

Sönnerbrandt sier til Vårt Land at beskrivelsen som Grosås gir er hyggelig, men at han ønsker å revidere bildet noe. Han viser til uttalelsene fra annen frikirkepastor, Eleonore Gustafsson, til svenske Dagen. Hun har selv bodd på Bjärka-Säby et halvt år som husfolk. Gustafsson sier at Bjärka-Säby ikke bare kan være et møtested der lavkirkelige møter en høykirkelig spiritualitet. Det må også være en mulighet for høykirkelige til å møte en lavkirkelig spiritualitet.

– Det er en god beskrivelse av det hele, sier Sönnerbrandt.

Han har sans for bønnelivet og retreatene på Bjärka-Säby.

– Dette er ikke noe vi ønsker å få bort. Slik jeg ser det, var det som skjedde at kommuniteten gled bort fra forsamlingen i både teologi, spiritualitet og liturgi. Da ble det et skille i pinsemenigheten. Vi fikk to forskjellige verdener. Dette skjedde før Anders sluttet som forstander, sier Sönnerbrandt.

Da Sönnerbrandt tok over i 2012, ble det skrevet en avtale mellom pinsemenigheten som slottet ble donert til, og kommuniteten. I avtalen fikk kommuniteten ansvar for gudstjenestene på søndager og onsdager. Messene onsdager var såkalte ørkenmesser med koptisk-ortodoks liturgi. Pinsemenigheten skulle ha ansvar for husfolk og tidebønner. Husfolk er frivillige som bor på slottet og deltar i gudstjenestelivet.

– Etter at avtalen ble inngått, ble det ganske raskt en konflikt i forsamlingen. Den førte til at ørkenmessen ikke lenger ble feiret. Sånn sett ble avtalen brutt allerede da. Men søndagsmessene fortsatte som vanlig, sier pastoren.

[ Peter Halldorfs kommunitet kastet ut etter konflikt med pinsemenighet ]

Ønsker å bygge bro

Sönnerbrandt sier at han har sett det som sin oppgave som forstander å prøve å bygge bro mellom de to verdenene - den sterke karismatikken og den stille bønnen og refleksjonen.

– Det er riktig som Grosås sier at jeg liker liturgi, kirkefedre og kirkehistorie, men jeg er pinsepredikant. Slik messen feires søndager, kan jeg ikke forrette nattverd, fordi jeg som pinsepastor ikke kan bære stola eller liturgiske klær. I pinsemenigheten har vi ikke en fyldig liturgi. Vi strever mot enkelhet. Vi har et annet nattverdsyn. Jeg kan ikke forrette nattverd etter katolsk, ortodoks eller luthersk syn, sier Sönnerbrandt.

Han har forsøkt å samtale med kommuniteten om å gjøre tilpasninger.

– Jeg opplever at kommuniteten har vært tydelige på at de ikke er klare til å forandre på noe. I sommer fikk vi beskjed om at dersom de måtte gjøre endringer, ville kommuniteten slutte.

[ Norsk medlem av kommunitetens råd om utkastelsen fra Bjärka-Säby: – En stor sorg ]

---

Nya Slottet Bjärka-Säby

• I 1980 gav familien Ekman eiendommen til pinsemenigheten Sionförsamlingen i Linköping. Den ble den gangen ledet av Samuel Halldorf, Peter Halldorfs far.
• I 1982 ble det startet en bibelskole på Bjärka-Säby, og en kafé ble åpnet i slottet.
• I 1990 sluttet Peter Halldorf i stillingen som pastor i Sionförsamlingen. Han fortsatte å undervise på bibelskolen og er også en forkynner som brukes jevnlig i Sionförsamlingen.
• I 1996 ble en kommunitet med tilknytning til Sionförsamlingen grunnlagt. Kommuniteten har tidebønner til faste tider og gudstjeneste hver søndag.
• I 2014 forlot 26 medlemmer Sionförsamlingen etter at de i et åpent brev til ledelsen uttrykte sterk bekymring for at svensk frikirkelighet er i ferd med å bli katolisert, og at Peter Halldorf og kommuniteten bidro til dette.
• Kilde: Dagen.se

---

Krever endringer

Ifølge Sönnerbrandt måtte pinsemenigheten da spørre seg selv hva de da skulle gjøre.

– Vi landet på at det må skje noen endringer. Kommuniteten må åpne opp sin ordning. Ett eksempel er at jeg skal kunne forrette nattverd i søndagsmessen og lede den. Det handler om at jeg er pinsevenn og dette er pinsekirkens sted, sier Sönnerbrandt.

Men han understreker at hele spørsmålet om å oppheve den gjeldende avtalen og finne en ny, handler om at pinsemenigheten ønsker fortsette å samarbeide med kommuniteten.

– Kommuniteten er en nær samarbeidspartner for oss. De leier kontor, bibliotek og studierom. Tidebønnene har vi ansvar for, men bønnene er utarbeidet av dem. De har ansvar for hovedgudstjenesten søndag. Vi har ansvar for tirsdagsmesser. Kommuniteten er med på å forme våre samlinger. Da må vi kunne påvirke hvordan deres virksomhet på slottet skal være, sier Sönnerbrandt.

Han understreker at kommuniteten kan leie Bjärka-Säby til å ha retreater og konferanser som før, men at pinsemenigheten må ha ansvar for det regelmessige gudstjenestelivet.

– Vi ønsker å ta det ytterste ansvaret for det åndelige livet på Nya Slottet. Samtidig vil vi ta vare på alt det gode som kommuniteten har lært oss og bidratt med der. Uansett hva som nå skjer, kommer det fortsatt til å være retreater på Nya Slottet Bjärka-Säby, sier Sönnerbrandt.

[ Peter Halldorf har i over 20 år formidlet ortodoks tro, men insisterer på at han er pinsevenn ]

Eveborn: – Vårt grunnlag er økumenisk

Preses for kommuniteten, Jonas Eveborn, synes det var ulykkelig at pinsemenigheten meddelte oppsigelsen av avtalen gjennom et offentlig brev.

– Vi hadde ønsket velkommen en mer konkret dialog for å klare opp en del misforståelser. Det hadde hjulpet oss internt, og ville også gjort det klarere hvordan denne avgjørelsen skal forstås i offentligheten.

Eveborn understreker at kommuniteten bygger på en grunntanke om å være økumenisk. Medlemmenes tilhørighet er først og fremst hos den kirken de tilhører og den lokale forsamlingen de er medlem av. Kommuniteten ønsker ikke å ha noen merkelapp som verken ortodoks eller pinsekirkelig.

– For oss som økumenisk fellesskap er det viktig at ikke noen kirke eller noe trossamfunn har myndighet over vår organisasjon og spiritualitet. Men det finnes absolutt områder man kan samarbeide om. Det vi ikke kan endre, er grunnlaget i det som er vårt DNA som gjennomsyrer alt vi gjør når kommuniteten er arrangør.

Eveborn beskriver kommuniteten som et bønnefellesskap som har funnet et slags morsmål gjennom tidebønnene og messen, der liturgien setter seg i kroppen.

– Vi har opplevd at dersom vi endrer for mye på uttrykkene, går det inn i hjertet og sentrum av den økumeniske spiritualiten. Vårt håp er at det fornyede initiativet som pinsemenigheten vil ta, kan skje side om side med det vi har lært oss å kjenne og elske.

Eveborn tror mange har kjent en ånd av økumenikk på Bjärka-Säby som minner om steder som Taize i Frankrike, Anafora i Egypt og Bose i Italia.

– Dersom forsamlingen, slik den uttrykker det, vil at varemerket Bjärka-Säby skal bli tettere knyttet til en pinsespiritualitet, er vår uro at noe av den ånden blir oppfattet annerledes. Vi tror at nettopp når tidsskriftet Pilgrim, Johannesakademiet eller kommuniteten inviterer, da er det ikke én kirke som har forrang, men da handler det om et unikt økumenisk univers.

For øyeblikket er det åpent hva som vil skje framover. Avtalen er sagt opp fra i sommer av. Kommuniteten har nærmere 200 medlemmer i Norden.

Eveborn mener pinsemenigheten kan ha undervurdert hvilken betydning kommuniteten har i hele Norden som et åndelig sentrum. Hva kommuniteten til slutt lander på, skal være en beslutning som tas av fellesskapet, ikke bare ledelsen.

---

Den økumeniske kommuniteten i Bjärka-Säby

• Kommunitetslivet på Bjärka-Säby startet i 1996 med daglige tidebønner, gudstjenesteliv og retreater. Den henter inspirasjon «både fra øst og vest i den kristne tradisjonen og dens teologi, spiritualitet og monastiske liv». I 2008 ble Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka-Säby (EKIBS) formelt opprettet.
• Sionförsamlingen i Linköping der både Peter Halldorf og hans far har vært pastorer, eier Nya Slottet Bjärka-Säby. Kommuniteten leier seg inn. Da familien Ekman donerte eiendommen, uttrykte de i gavebrevet et ønske om at stedet skulle forbli et religiøst og kulturelt sentrum med økumenisk profil.
• Peter Halldorf grunnla kommuniteten og var i mange år forstander og preses. Jonas Eveborn overtok som preses og forstander i 2017.
• Sionförsamlingen har byttet navn til Pingstkyrkan Linköping. Den har nylig sagt opp avtalen med Den økumeniske kommuniteten.
• Kilde: Dagen.se

---

– Sönnerbrandt kunne ledet messen om han ville

– Sönnerbrandt nevner særlig gudstjenesten søndager som noe pinsekirken ønsker å ha mulighet til å forrette og ha føring på. Hvordan ser du på muligheten for det?

– Vi har feiret den søndagsmessen på samme måte i over ti år nå, søndag for søndag, år etter år. Den er et bølgende samspill mellom gudstjenestedeltakerne og liturgen, der vi vandrer gjennom hele frelseshistorien og liturgien setter seg i kroppen. Vi kan den utenat, vi deler ikke ut agender. Vi tror at denne kontinuiteten er viktig, ettersom mange av våre besøkende ikke er der så ofte. Vi ønsker at de skal finne en gjenkjennelse. Vi har mange frikirkepastorer, pinsepastorer og pastorer fra trosbevegelsen som leder nattverden etter vår ordning. Det er ikke noe formelt hinder mot det.

Eveborn understreker at det heller ikke er noe problem å lede messen uten liturgiske klær.

– Det ville vært fullt mulig. Men det spørsmålet har ikke vært konkret og aktuelt. Der kan vi ransake oss selv at vi ikke har gjort dette enda tydeligere tidligere. Jeg tror spørsmålet handler mer om innholdet i gudstjenesten enn om liturgiske klær.

– Vil du si at dere feirer nattverd med et ortodoks grunnsyn?

– På samme måte som vi ikke er en kirke eller et trossamfunn, har vi ikke noen tydelig uttalt teologi for verken kirkesyn eller embetssyn. Hvert medlem og hver deltaker deltar i våre messer med utgangspunkt i sin kirkes tradisjon. Men vår vektlegging av nattverden kan vise at vi synes den er svært viktig og sentral, og vi kan gjenkjenne elementer både fra øst og vest, og også frikirkeligheten.

– Ville det vært aktuelt å heller bli en del av den ortdokse kirken, eller strider det mot den økumeniske grunntanken?

– Det strider fullstendig mot den teologiske grunntanken vår. Man kan elske hele kirken gjennom å bli i sin egen kirke, sier Eveborn.