Kirkerådet vil ha avklaring om politikeres habilitet i kirkesaker

– Kirkeloven er fra 1. januar 2021 erstattet med en ny trossamfunnslov. I den forbindelse har Kirkerådet bedt departementet om å gi en ny uttalelse basert på den nye loven, sier Ole Inge Bekkelund, leder for juridisk seksjon i Kirkerådet.

En sak i Røyrvik i Trøndelag har reist et prinsipielt spørsmål: Kan en lokalpolitiker bevilge penger til et kirkelig fellesråd som man selv er medlem i?

Nei, mener Statsforvalteren i Trøndelag, som i januar vedtok at ordføreren i Røyrvik kommune var inhabil da han i sommer var med på å bevilge 240.000 kroner til Røyrvik kirkelige fellesråd. Årsak: Ordføreren var selv medlem av fellesrådet.

Stiftsdirektøren i Nidaros bispedømme, Steinar Skomedal, er uenig i vedtaket. Til Vårt Land på mandag viste han til at Kulturdepartementet har kommet med andre føringer tidligere:

«Departementet har i tidlegare saker vurdert det slik at den kommunale representanten i kyrkjeleg fellesråd ikkje er ugild i kommunestyret under handsaminga av kyrkjesaker», heter det i en e-post fra Kulturdepartementet til et sokneråd i 2016.

Tolkningsuttalelser som dette har også Kirkerådet forholdt seg til.

– Vi har ikke ansett dette å være rettslig uklart, sier Bekkelund.

[ Ordfører var inhabil da han bevilget 240.000 kroner til «eget» fellesråd, mener Statsforvalteren. Kirken er uenig ]

Ber om uttalelse

Bekkelund ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken i Røyrvik kommune, men har i kjølvannet av saken bedt Barne- og familiedepartementet om å komme en avklaring med tanke på tilsvarende problemstillinger framover.

Da politikerne i Røyrvik i sommer bevilget penger til fellesrådet, var kirkeloven gjeldende. 1. januar ble loven altså erstattet med trossamfunnsloven. Med ny lov videreføres kommunens finansieringsansvar for Den norske kirke lokalt. Fortsatt kan kommunen velge en representant til det kirkelige fellesrådet, har departementet presisert til landets kommuner i et skriv i desember i fjor.

I brevet beskriver departementet et fortsatt tett samspill mellom kirken og kommunen. Videre skriver de blant annet: «De kommunale bevilgningene til kirken kommer ikke i samme stilling som for eksempel kommunale bevilgninger til private».

Uttalelsen tolker Kirkerådet dit hen at at den kommunale representanten i kirkelig fellesråd ikke skal anses som inhabil når kirkesaker skal behandles i kommunestyret. Men for å være på den sikre siden ber de altså departementet «om en slik oppfatning fortsatt kan legges til grunn».

[ Midt i Bobbysocks-kaoset blei ateisten Hanne Krogh kristen: – Som å lande etter ein ekstrem turbulens ]

– Ikke gitt at det er noen motsetning

Vårt Land har spurt Barne- og familiedepartementet om hvordan de tidligere uttalelsene fra departementet skal forstås. Har de ment at den kommunale representanten i det kirkelige fellesrådet skal regnes som inhabil i behandlingen av kirkesaker i kommunestyret, eller er dette noe som skal avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av hver enkelt sak? Og hvilke hvilken oppfatning skal legges til grunn nå som kirkeloven er erstattet med trossamfunnsloven?

«Departementet arbeider med svarbrevet og tar sikte på å svare i løpet av kort tid. Statsforvalteren har gjort en habilitetsvurdering i den konkrete saken og den spesifikke tilskuddssøknaden midt i året. Det er ikke gitt at det er noen motsetning mellom lovlighetskontroll og departementets tidligere brev», opplyser departementet.

[ «Ingen har større interesse av å stoppe diskrimineringen mot NLA enn de homofile selv» ]