Mester Eckhart søkte guddommen i sitt eget indre

Mester Eckhart von Hochheim (ca. 1260 - ca. 1327) fikk mester-tittelen etter sin magistergrad ved Universitetet i Paris. Han ble etter hvert en av de mest markante skikkelsene innen dominikanerordenen både som lærer og som administrativ leder - og hans skrifter gjør ham til en av de mest profilerte, kristne mystikerne.

Professor i idéhistorie, Jan-Erik Ebbestad Hansen, har forsket mye på de kristne middelalder-mystikerne.

– Noen vil kalle Mester Eckhart den mest betydningsfulle mystikeren. Det sentrale i hans forkynnelse var fremhevelsen av veien innover, av innvendiggjørelsen. Hans mystikk er sterkt preget av det meditative, sier Hansen.

---

Mester Eckhart

• Mester Eckhart (von Hochheim) - (ca. 1260 - ca. 1327) regnes som en av de mest sentrale, kristne middelaldermystikerne.
• Hans tanker om å finne Gud i sitt eget indre truet kirkens autoritet og ble oppfattet som så kontroversielle at han ble kjetterstemplet to år etter sin død, i 1329.
• Mester Eckharts tanker vokste frem igjen på 1800-tallet og er blitt viktige for både kristen mystikk og for andre spirituelle bevegelser.
• Den kristne mystikeren har inspirert norske forfattere som Gabriel Scott, Stein Mehren og Jon Fosse.

---

Via negativa

For Eckhart var målet erfaringen av eller identifikasjonen med guddommen, en mulighet som finnes i den enkeltes indre. Han brukte en metode som gjerne kalles Via negativa, der man negerer eller ser bort fra alle forestillinger man har gjort seg om guddommen. Han er ikke et objekt, og heller ikke godhet eller kjærlighet. Alt dette er bestemmelser som mennesket har gjort seg og som begrenser Guds uendelighet. Guddommen er noe som ikke lar seg fatte eller plasseres inn i begreper, og har heller ikke relasjoner til noe annet – det er det som omfatter og overgår alt.

[ Thomas Aquinas tok fornuften fangen ]

– Hans mystikk er en søken etter guddommen gjennom en indre renselse, en tømming av sinnet. I denne emosjonelle nullstillingen vil det ifølge Eckhart skje en forvandling av selvet. Det er det han kaller sønnens eller Kristi fødsel i det indre. Forutsetningen er en indre “tomhet”, på tysk “Gelassenheit”, som vi på norsk kan oversette med sinnsro - som gjør mystikeren mottagelig for det guddommelige, sier Hansen.

Guddommelig nærhet i sitt eget indre

Den indre foreningen baserer seg ikke på visjoner eller ekstatiske opplevelser. Møtet med guddommen kan utløse emosjonelle opplevelser - men Eckhart så på ekstasen som noe tvilsomt - han søkte mot ro og balanse i sinnet .

– Av Mester Eckharts skrifter er talene og traktatene på tysk de viktigste. Den folkelige forkynnelsen var særlig knyttet til hans kontakt med beginerne, et klosterlignende fellesskap av kvinner som hadde stor utbredelse i middelalderen, forteller idehistorikeren.

---

Kristne tenkere

• Vårt Land presenterer en rekke kristne tenkere som har formet kirken og kristnes tro.

---

Guddommelig gnist

En sentral ide i Eckharts mystikk er “gnisten” i sjelens dyp - en forestilling om at det i sjelens dyp finnes noe “uskapt” og guddommelig, som kan være vår trang til det gode - og sjelens enhet. Den frigjøres i sjelens fattigdom og skaper menneskets forening med guddommen.

[ Augustin la grunnlaget for reformasjonen ]

Truet kirkens autoritet

En viktig side ved Eckharts mystikk er hans betoning av individets direkte forhold til Gud. Med dette ble hele den hierarkiske strukturen og tenkemåten i kirken noe sekundært. Individualiseringen av gudsforholdet peker frem mot Luthers tanker 200 år senere.

Eckhart ble kontroversiell.

– Dogmer, sakramenter og ritualer ble noe sekundært. Det truet både kirkens og presteskapets autoritet, og tok bort mye av grunnlaget for den etablerte kirke. Guds sønns gjenfødelse i enkeltmennesker kunne ikke godtas - det opphevet skillet mellom Gud og menneske - som førte til at han ble kjetterdømt i 1329, forteller Hansen.

Mester Eckhart i dag

Eckharts skrifter gikk raskt i glemmeboken, men ideene ble videreført av elever som Johannes Tauler. Vi ser sporene i den protestantiske pietismen.

– I romantikken på 1800-tallet dukket han opp igjen, og idéene er fortsatt sentrale for alle som søker indre, åndelige erfaringer, også i utenomkirkelige, spirituelle bevegelser som Zen-buddhismen, sier Hansen.

Mester Eckhart distansere seg fra sanseinntrykk og impulser fra driftene, og søkte et indre, avstengt rom for å finne en guddommelig gnist.

—  Jan Erik Ebbestad Hansen

Eckhart har satt sine spor hos flere norske forfattere.

– Gabriel Scott og Stein Mehren var influert av Eckhart og mystikerne. Stein Mehren sier at han finner en ny forståelse av «jeget». Og i vår tid er deler av Jon Fosses dramatikk påvirket av Eckhart, forteller Jan-Erik Ebbestad Hansen.

Fosse har sagt i et intervju med Vårt Land at vi ikke kan si noe om Gud.

– Gud «det ukjente». Jeg har brukt uttrykket «det lysende mørket», jeg trodde jeg hadde funnet på det selv, men så skjønte jeg at det var Eckhart, det var ikke mer originalt: Det lysende mørket – du kan ikke si noe om det, det er mørkt på en måte, og du kan «se» det lysende, sa Jon Fosse.