– Jeg mener vi må sette dette mer på agendaen. Denne artikkelen er et forsøk på å gi pinsekarismatiske og evangelikale kristne selvtillit til å engasjere seg for miljøet, med utgangspunkt i sin egen tradisjon, sier Karl Inge Tangen, forskningsleder ved Høyskolen for ledelse og teologi.
Mens økoteologi, altså kristen tenking om miljøkrisen, er et etablert konsept innenfor andre teologiske retninger, er det lite utviklet i den pinsekarismatiske tradisjonen, mener Tangen.
Nå har han skrevet en forskningsartikkel om forholdet mellom pinsekarismatikk og miljøengasjement.
En undersøkelse presentert av avisen Dagen i fjor, viser at pinsevenner er mer skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapte, enn kristne fra andre kirkesamfunn. Mens 48 prosent av Den norske kirkes aktive medlemmer tror at klimaendringene «i svært høy grad» er menneskeskapte, er det bare 12 prosent av pinsevennene som sier det samme.
– Vi har vært seint ute med å utvikle en teologisk miljøtenkning. I Pinsebevegelsens trosgrunnlag har jeg funnet noen ansatser, når det står at mennesket er «satt til å beskytte og bevare Guds skaperverk». Men dette ble formulert på denne siden av 2000-tallet, sier Tangen, som selv er pinsevenn.
Vi har vært seint ute med å utvikle en teologisk miljøtenking.
— Karl Inge Tangen
[ Utvider høyskole etter stor pågang av teologistudenter ]
Tro på Jesu gjenkomst
Da pinsebevegelsen vokste fram på begynnelsen av 1900-tallet, var det lite snakk om miljø og miljøkrise generelt i samfunnet, og heller ikke blant pinsevenner, forteller Tangen. Derimot hadde de første pinsevennene en sterk forventning om at Jesus snart ville komme igjen.
I lys av dette mente mange pinsevenner at den fremste oppgaven deres var å forkynne det kristne evangeliet slik at mennesker kunne bli frelst før det var for sent.
– Det er fremdeles et viktig anliggende. Ønsket om at mennesker skal høre budskapet, omvende seg og ta imot Jesus er en bærebjelke både i evangelikal og karismatisk kristendom, sier Tangen.
Samtidig mener Tangen at det har oppstått en frykt for at klimaengasjement vil lede kirken bort fra den viktigste oppgaven: Å arbeide for sjelers frelse.
Heller ikke i nyere tid har økoteologi blitt vektlagt i mange pinsemenigheters forkynnelse, mener Tangen. I doktorgradsavhandlingen sin forsket han på tre voksende pinsekirker, hvor han identifiserte mye forkynnelse om sosialt engasjement, men ikke om klima og miljø.
– Denne forskningen var på begynnelsen av 2000-tallet, så det kan ha endret seg uten at jeg har registrert det, sier forskeren, som mener det er mange elementer i karismatisk kristendom som har et økoteologisk potensial.
---
Høyskolen for ledelse og teologi:
- Ble grunnlagt i 2008, men bygger på og viderefører Baptistenes teologiske seminar, som har drevet teologisk utdanning siden 1910.
- Skolen eies og drives i felleskap av Det norske baptistsamfunn og Filadelfiakirken Oslo på vegne av Pinsebevegelsen i Norge.
- Skolen ligger på Stabekk, men har midlertidig tilhold i Filadelfiakirkens lokaler i Oslo sentrum. HLT har også en avdeling i Stavanger i samarbeid med IMI-kirken.
---
– Ingen motsetning
I forskningsartikkelen argumenterer Tangen for at det er en misforståelse at det kristne evangeliet og miljøengasjement står i motsetning til hverandre.
– Hele den bibelske fortellingen har økoteologiske dimensjoner. Mennesket er skapt for å være en Guds tjener i naturen og står ansvarlig overfor Gud når vi forvalter den, sier Tangen.
I tillegg til å si noe om Guds hensikt med skaperverket, peker den bibelske fortellingen også framover mot at Jesus skal komme igjen og etablere Guds rike.
– Evangeliet om Guds rike berører ikke bare sjelens frelse, men handler om hele skaperverkets frelse når Gud skal skape en ny himmel og en ny jord. Økoteologi er ikke et valgfritt tillegg, men en del av evangeliet. Når vi har mistet det av syne, er det fordi vi har vært blinde for den bibelske fortellingen, sier Tangen.
Økoteologi er ikke et valgfritt tillegg, men en del av evangeliet.
— Karl Inge Tangen
Å foregripe evigheten
Mens noen kristne tror at Gud i framtiden vil skape en helt ny himmel og jord, er det andre som mener at Guds nyskapelse bygger på videre på den nåværende. Tangen mener at begge deler kan forkynnes på en måte som er problematisk. Hvis man uansett tror at «alt går bra til slutt», kan det gi en bekymringsløs holdning til klimaspørsmålet, ifølge han.
Men nettopp fordi man tror at Gud en dag skal frelse hele skaperverket sitt, bør kristne være opptatt av å vise omsorg for naturen her og nå, sier Tangen. Dette mener han gjelder uansett hvilket syn man har på endetiden.
– Istedenfor å bare akseptere klimaendringene og vente på framtiden, bør kirken foregripe det som en dag skal komme – et Guds rike hvor mennesker lever i et rett forhold til Gud og skaperverket.
Noe av det som har kjennetegnet pinsevenner siden begynnelsen, er troen på at den enkelte troende kan bli fylt med Den hellige ånd for å bli utrustet til tjeneste. Dersom kristnes oppgave innebærer å ivareta skaperverket, bør pinsevenners bønn om å «bli fylt av ånden» også være en bønn om å bli fylt av kjærlighet til naturen, mener Tangen.
– Hvis Den hellige ånd vil gi klimaengasjement, hvorfor har ikke dette gått av seg selv når pinsevenner har bedt om åndsfylde tidligere?
– Jeg tror det er viktig å koble åndsfylde og engasjement med visdom og kunnskap. Det skjer ikke alltid automatisk.
[ «Vi i pressen har lyttet for mye til kommentarfeltet og for lite til folket» ]
Et kall til selvransakelse
I forskningsartikkelen avstår Tangen seg fra å mene noe om hvor radikal livsstil man bør ha, men han skriver at klimakrisen representerer et «kall til selvransakelse».
– Hvem retter du den formaningen mot?
– Jeg må starte med meg selv. Å jobbe med økoteologi har vært relativt nytt for meg, og jeg føler meg ikke i posisjon til å diktere hva andre skal gjøre. Men jeg håper dette kan bli et utgangspunkt for samtale og refleksjon om hva bærekraftig liv handler om. Vi er seint ute, men jeg er ganske sikker på at økoteologi vil bli satt mer på dagsordenen i evangelikale og pinsekarismatiske miljøer.
[ Pinseteolog: – Endetidsforkynnelse har hindret sosialt engasjement ]
