– Kirken har en oppgave i det å dekke både religiøse og sosiale behov hos folk. Jeg kjenner noen ganger på at myndighetene ikke helt ser hvor sterkt begrensningene hindrer oss i å utføre kirkens primære oppgaver. Noen ganger har vi vært helt i grenseland i forhold til religionsfriheten, sier sokneprest Margunn Sandal i Frogner kirke i Oslo.
– Vi står i en konstant spenning mellom det å gjøre alt vi kan for å stoppe pandemien, vi kjenner frykten for å bli smittespreder - og samtidig finne de beste løsningene for å opprettholde kontakt med menigheten.
[ Kulturlivet vil ha kirkebenk-endringer ]
Gradvis gjenåpning
Tirsdag besluttet byrådet i Oslo å åpne for innendørs fritidsaktiviteter for ungdom opp til 19 år. Fra Beredskapsgruppen for Oslo bispedømme og Kirkelig fellesråd i Oslo får Vårt Land opplyst at dette innebærer at også de over 16 år nå kan komme på korøvelser og lignende.
Det skal også bli lov å ha åpen kirke for maks ti personer om gangen (i tillegg til de som jobber der). For voksne åpnes det for trening og utendørs aktivitet for opp til ti personer, noe som får betydning for kirkelige tur- og aktivitetsgrupper.
Men bortsett fra vielser og bisettelser skal det fortsatt ikke åpnes for kirkelige arrangementer.
Åndelige og sosiale behov
Sandal etterlyser mer fokus på folks religiøse og sosiale behov fra politikere og andre samfunnsaktører under korona-pandemien.
– Det er mye fokus på at nå må vi snart kunne gå ut og ta oss en øl - det er langt mindre påaktet at mange mennesker nå har et sterkt, udekket behov for åndelig påfyll. Noen behov er synlige og får oppmerksomhet, men det er veldig få som viser forståelse for savnet av å kunne gå til gudstjeneste - eller døpe barnet sitt, sier soknepresten i Frogner.
Hun er ofte til stede i kirketiden. Det er alltid noen som dukker opp, selv i tiden med full nedstengning.
Det er mye fokus på at nå må vi snart kunne gå ut og ta oss en øl - det er langt mindre påaktet at mange mennesker nå har et sterkt, udekket behov for åndelig påfyll.
— Sokneprest Margunn Sandal
– De som kommer er ofte de som trenger et kirkebesøk aller mest, og kommer til stengt dør. Da blir det litt vanskelig å forstå at kaféene et steinkast unna er fulle av folk. Folk ville hatt mye mer plass seg i mellom inne i kirken, om kirkerommet hadde vært tilgjengelig, sier hun.
Romsligere i kirken enn på kino
Kirken kan utføre dåp og vielser, men har ikke lov å annonsere tilbudet.
– Det er ganske forunderlig at det skal hemmeliggjøres på den måten, instruksen sier at vi kan utføre disse handlingene - men vi har ikke lov å aktivt gå ut med tilbudet, forteller hun.
Hun mener restriksjonene rundt fastmonterte seter er noe av det minst forståelige. Frogner kirke er en av Oslos største, ved bruk av annenhver benk og med én meters mellomrom har den god plass til 200 mennesker.
[ Hardt ut mor Kirkerådets korona-tiltak ]
– I en periode var det lov å gå på kino for 200 mennesker, fordi setene var fastmonterte. I kirkebenkene fikk vi kun være 10 personer - selv om de samme 200 menneskene kunne sittet langt romsligere i Frogner kirke enn på Oslo-kinoene, sier hun.
– Så kom reglene om to meter dersom vi skulle synge. Det har ikke vært helt enkelt å styre helt eksakt etter reglene, når de hele tiden endres.
Alene på dødsleiet
Noe av det mest smertefulle under pandemien har vært at døende mennesker ikke har fått kontakt med hverken prest eller nærmeste familie.
– Jeg vet om ett tilfelle der et menneske på dødsleie ba om prest - og fikk nei, heller ikke de nærmeste fikk være til stede. Det er selvfølgelig traumatisk for alle parter. Lokalt har jeg møtt flere som har måttet kjempe for å få lov til å ta et siste farvel med sine nærmeste. Det er ikke vanskelig å forstå fortvilelsen rundt en så dramatisk utestengning, sier Margunn Sandal.
Hun er redd at åndelige behov, ikke minst rundt et dødsleie, ikke regnes som prekært nok til at man klarer å tillempe seg.
– Det er trist når et dødsleie blir så sterkt preget av utestengelse. Jeg er redd åndelige og religiøse behov i vår tid noen ganger blir oversett. Det kan være et uttrykk for et samfunn der slike behov regnes som noe privat, og ikke prioriteres høyt nok når situasjonen er ekstraordinær – som den selvfølgelig har vært under pandemien, sier hun.
[ Flytter hjemmekontoret ut på kirkegården ]
Kirken må heve stemmen
Hun mener kirken har tatt koronasituasjonen på alvor, og støttet helhjertet opp om alle tiltak - som har vært nødvendige. Hun ser at myndighetene har et enormt ansvar - og har gjort en viktig jobb for å begrense pandemien.
– Vi skal ikke klage for mye, men vi er alle slitne etter et tungt år - og jeg er redd urimelige og uforståelige tiltak i verste fall kan svekke folks tillit til både kirke og myndigheter på sikt, mener hun.
– Kirken har sett alvoret og tatt ansvar. Vi har ønsket å være flinke, men nå må vi kanskje heve stemmen et hakk og bruke et tydelig språk på det viktige vi forvalter for mange mennesker - både religiøst og sosialt. Jeg tror tiden er inne for å minne myndighetene på de eksistensielle behovene vi dekker for veldig mange mennesker - og som nå har vært sterkt svekket i et helt år, sier sokneprest Margunn Sandal.
