Ny forskning: Mange prester demotiverte og frustrerte av kirkereformer

– Deler av reformene har hatt negative konsekvenser for mange presters tidsbruk, sier Barbro Schmedling, sokneprest i Lambertseter menighet i Oslo.

Trosopplæringsreformen, gudstjenestereformen og skillet mellom stat og kirke. De senere år har Den norske kirke vært gjennom mange endringer som har påvirket arbeidshverdagen til presteskapet – til det verre, ifølge mange prester.

– Mange opplever at de har mindre tid til sentrale menneskelige presteoppgavene, som sjelesorg, sykebesøk og å være til stede i menighetslivet. I stedet må de bruke tid på byråkrati foran en datamaskin på kontoret, forteller Schmedling.

[ Den norske kirke svarer på kritikken: – Vi må lære oss å leve med endring ]

Dette går fram av en undersøkelse som hun utførte blant prester i Oslo like før koronapandemien inntraff i fjor. Studien ligger til grunn for masteroppgaven hennes i erfaringsbasert praktisk teologi, som hun forsvarte ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo i mai.

Til sammen 65 prester har svart på et omfattende spørreskjema med 96 spørsmål om hvordan de har opplevd prestehverdagen i kjølvannet av de senere års mange kirkelige reformprosesser. I tillegg har hun dybdeintervjuet seks av prestene.

[ Kyrkja blir tømt for prestar – kan mangle 200 om fire år ]

Økende byråkrati

Et av hovedfunnene i studien hennes er dette:

– Prestene kan fortelle at stadig økende byråkrati og flere rapporteringsregimer er både tidkrevende, demotiverende og en betydelig kilde til frustrasjon, sier Schmedling.

«Jeg har aldri brukt så mye tid på kontoret som nå. Det går på bekostning av hjemmebesøk, sykehjem osv.», sier en av respondentene i undersøkelsen.

Også tapet av kirketjenerstillinger har hatt store konsekvenser for mange presters arbeidsoppgaver og tidsbruk.

Videre kan prestene fortelle om trangere rom for fleksibilitet og kreativitet. Men kanskje mest oppsiktsvekkende: Hele 40 prosent av respondentene er usikre på om de ville valgt prestetjeneste igjen innenfor dagens arbeidsrammer.

– Prestene har vist stor omstillingsvilje og omstillingsevne. På mange felt opplever prestene stor grad av trivsel og mening. De er både glade i og veldig lojale mot sin kirke, men de begynner å bli slitne og lei av reformer nå, sier soknepresten.

Kritiserer rapporteringsverktøy

Siden 90-tallet har synet på presterollen, prestens arbeidsoppgaver og prestetjenestens rammer forandret seg radikalt, påpeker Schmedling.

– De senere tiårene har vi sett en forandring fra en tid med så sterkt fokus på kall og kallsbevissthet at liv og arbeid har gått over i hverandre, til dagens rådende oppfatning at prester er arbeidstakere som alle andre.

Det innebærer at de også har fått ordnede arbeidstider. Mens arbeidstiden deres for få tiår siden nærmest var uten regulering, skal jobben i dag gjøres innenfor en 35,5 timers arbeidsuke, der arbeidet fortrinnsvis skal skje på dagtid.

– Ethvert tjenestlig «krumspring» på fire timer eller mer utenfor planlagt arbeidstid må spesifiseres og rapporteres, påpeker hun.

Et verktøy for dette er prestenes nye plan- og rapporteringsverktøy, TID, som av mange prester i undersøkelsen ble trukket fram som en byråkratisk tidstyv. Den oppleves både som urealistisk, til dels kontraproduktiv og anses ikke som passende til tjenestens spesielle karakter.

[ KFUK-KFUM frykter ensidig satsing på trosopplæring i Den norske kirke ]

– Bekymringsfullt

Det begrunner Schmedling slik:

– Liv og tjeneste ofte går over i hverandre for mange av prestene. En stor del av arbeidet man gjør som prest er vanskelig å både planlegge og tidsberegne, for eksempel forkynnelsesarbeid og kreative prosesser, sier hun.

Samtidig var det en del prester som mente at TID hadde hjulpet dem med å sette grenser overfor arbeidsgiver.

At prester opplever at de får mindre tid til relasjonelle oppgaver på grunn av reformer og økende byråkrati, synes Schmedling er bekymringsfullt.

– Ikke minst med tanke på rekruttering av fremtidige prester. I nesten alle intervjuene kommer det fram at de har funnet veien til prestetjenesten gjennom relasjoner til prester og andre kirkefolk som har heiet dem frem, sier hun.

[ Dette er Norges mest kristne kommune ]

– Mangler kontakt med grasrota

Schmedling har vært i prestetjenesten i 20 år og har selv kjent på den samme frustrasjonen som kommer til uttrykk i undersøkelsen. Det var også bakgrunnen for at hun ønsket å gå tematikken nærmere i sømmene.

– Når kirken har satt i gang store prosesser har de hatt manglende kontakt med grasrota. De burde ha gjort større og grundigere undersøkelser før de satte i gang prosessene, sier hun.