Omstridt rapport om irske barnehjemsskandaler

En ny, offisiell rapport viser at det lå et komplekst nett av sosial og økonomisk historie bak den skammelige behandlingen av kvinner som fødte utenfor ekteskapet. Det har skapt heftig debatt, melder det katolske ukemagasinet The Tablet på sin nettside.

Lokalhistorikeren Catherine Corless brukte egne midler og flere år på å skaffe dødsattester for 796 babyer og små barn som hadde dødd i Tuam Mother and Baby Home mellom 1925 og 1961, da det stengte. Av de 796 barna fant hun bare to på listene over gravlagte.

[ Det som sjokkerte Catherine Corless aller mest, var antallet døde barn. Det neste sjokket var da hun skjønte de måtte være i septiktanken. Les historien om hennes utrettelige arbeid for de glemte barna ]

Døde barn uten gravsted

Catherine Corless’ arbeid ble ignorert inntil en oppsiktsvekkende artikkel i Irish Mail on Sunday i 2014 antydet at de nesten 800 babyer og barn som døde på hjemet, ble dumpet i det som så ut til å være en septiktank. Hjemmet hadde vært eid av Galway County Council og drevet av Bon Secours Sisters. Catherine Corless mente at noen av babyene ble begravet i underjordiske strukturer som så ut til å være relatert til vann eller kloakk.

Stedet ble antatt å være en gravplass fra en tidligere hungersnød. De internasjonale reaksjonene etter publiseringen av Mail-artikkelen førte til at den irske staten nedsatte en kommisjon for å undersøke ikke bare Tuam-hjemmet, men mor- og babyhjem generelt. Da den endelige rapporten ble publisert nylig, ble det opprør.

Forsøk på hvitvasking

Kommisjonens leder, Justice Yvonne Murphy, ledet også Murphy-rapporten fra 2009 om seksuelle overgrep mot barn i Dublin bispedømme. Reaksjonene på de to rapportene kunne ikke vært mer forskjellige. Murphy-rapporten ble hyllet for sin ærlighet.

I reaksjonene på den nye rapporten er det brukt ord som forsøk på «hvitvasking», og at det er en kald tilnærming til saken - kanskje fordi det er brukt formuleringer som at «historien om mor- og barnehjem i Irland er kompleks og nyansene lar seg ikke lett oppsummere».

Noen av de som overlevde, og medie-kommentatorene, er sinte. De legger skylden på Den katolske kirken og det de kaller feige, irske myndigheter. Et mindretall forsvarer kirken og hevder at man ikke kan dømme handlinger så langt tilbake i tid etter dagens standarder, og at mange av de fra kirken som drev hjemmene gjorde langt mer av det gode enn av det onde.

[ Nord-Irland åpner for kirkelig vielse av homofile ]

15 prosent av barnehjemsbarna døde

Rapporten sier at mødre og barn ble stemplet som illegitime, noe som ødela livene deres og stemplet barna som annenrangs.

Rapporten viser at 75 prosent av barna som ble født i 1943 på Bessborough mor- og barnehjem døde i sitt første leveår. Hjemmet ble drevet av Sisters of the Sacred Hearts of Jesus and Mary. På Bethany Home i Dublin var dødstallet på 63 prosent for barn inntil ettårs-alder. Det hjemmet ble drevet av evangeliske protestanter.

Dødsraten var ofte den dobbelte sammenlignet med samfunnet ellers. Totalt 9000 barn døde, omtrent 15 prosent av barna som ble plassert på hjemmene.