Instruksen er detaljert og gjennomgår hvordan askeonsdags-liturgien kan utføres uten berøring mellom liturg og den som får asken - vanligvis ved at presten tegner et askekors i pannen. Nå er det nødvendig å finne frem til et seremoni som har mindre smitterisiko.
Vatikanets instruks sier at asken skal velsignes og vætes med vievann, i stillhet. Så fremsies askeonsdagsliturgien med ord om å angre sine synder - og tro på Evangeliet, eventuelt med teksten: «Husk at du er støv - og til støv skal du bli».
---
Askeonsdag
- Vatikanet har sendt ny instruks for askeonsdagsliturgien, for koronatiden. Askeonsdag er 17. februar.
- I stedet for korsmerking i pannen, skal asken nå sprinkles over hodene på de som deltar i handlingen - for å unngå berøring - av smittevernshensyn.
---
Håndvask og munnbind
Etter lesingen skal presten vaske sine hender, ta på ansiktsmaske eller munnbind, før han kan dele ut asken. Selve utdelingen skal så foregå ved at man sprinkler (drysser) asken ut over hodet på hver enkelt av mottagerne.
– Dette er en høyst holdbar måte å utføre det på - med både historiske røtter og i pakt med tidligere liturgisk praksis, sier sokneprest i St. Olav katolske menighet i Trondheim, Egil Mogstad.
Askekors i pannen
Han forteller at praksis i senere tid har vært at presten påfører deltagerne et askekors i pannen, dette skal gjøres med høyre tommel.
– Det er en gammel praksis som også brukes ved salving, men løsningen med å sprinkle askevannet er en helt grei måte å gjøre det på. Blant de geistlige i seremonien er dette fortsatt vanlig, jeg var senest med på å gjøre det på denne måten på askeonsdag i fjor, sier Egil Mogstad.
Han advarer mot å lage for sterk askeblanding.
– Da kan blandingen bli til lut, som etser og kan sette et mer varig merke i pannen, forteller han.
[ Etset kors i pannen på kirkegjengere ]
Liturgi for askeonsdag
Korsmerkingen i pannen, som nå blir erstattet med at asken sprinkles sammen med vievann, symboliserer innledningen på den 40 dager lange fastetiden, og kommer i år 17. februar.
– Det er også et lite poeng at man ikke tørker vekk korsmerket med en gang, men tar det med seg ut av kirken - som et vitnesbyrd for verden, forteller Mogstad.
Egil Mogstad ser på det som fornuftig å gjøre symbolhandlingen uten berøring i år, med hensyn til smittebegrensning.
Aske og vann ble til lut
I 2016 holdt Espen Andreas Hasle askeonsdagsgudstjeneste i Manglerud kirke, med korsmerking i pannen av de som ønsket det. Det viste seg at blandingen av vann og aske var litt sterk, og ble til lut, slik at noen fikk sår hud slik at korsmerkingen varte litt lenger enn det som var tiltenkt.
– Det ble en mediesak og gikk viralt, både i aviser og på sosiale medier. Heldigvis fikk ingen varige mén. Askeonsdagsmarkeringen er relativt ny i Den norske kirke, og en fin markering av tro, men erfaringen gjør at jeg råder folk til å ta forholdsregler, sier Hasle, som i etterkant fikk råd om å bruke olje i stedet for vann.
Askeonsdagsmarkeringen er en fin måte å omfavne livet på, og har et klart evangelisk budskap.
— Prest Espen Andreas Hasle
Omfavnelse av livet
Han er nå heltidspolitiker i Oslo rådhus, men tar gjerne vikaroppdrag i kirken.
– Akkurat nå forbereder jeg to begravelser av ofre for Gjerdrum-ulykken. Både den tragiske hendelsen og korona-situasjonen er en påminnelse om hvor skjørt livet er, og at vi er støv - som det står i teksten for askeonsdag, sier Hasle.
Han mener askeonsdag er en viktig dag og en påminnelse om at vi er dødelige.
– Det er god lærdom fra katolikkene å markere innledningen til fasten på denne måten. Denne estetiske liturgien er en fin måte å kroppsliggjøre troen på, menerHasle.
