Et tastetrykk inn til kulturarven

Arkivverket har fått 140 millioner for å tilgjengeliggjøre historiske arkiver digitalt. Stavanger bispearkiv (1125-1682) digitaliseres nå.

– Vi får enkel tilgang og ny og nyttig innsikt i kirke- og samfunnsliv, sier førstearkivar Torkel Thime.

Det nye digitalarkivet blir en portal som samler statlige, kommunale og private arkiver.

Riksarkivar Inga Bolstad forteller at digitaliseringen dreier seg om bevaring – og ikke minst: tilgjengelighet for absolutt alle, ikke bare forskere og historikere.

– Vi er veldig glade for midlene som gjør denne satsingen mulig. Dette oppdraget tar vi på alvor – med evighetsperspektiv på lagringen. Men allerede nå kan vi tilby et spennende kunnskapssenter med mange historiske skatter, for alle som har lyst til å skue bakover i tid, sier Bolstad.

Felles portal til kulturarven

I det digitale arkivet er man bare et tastetrykk unna vår felles kulturarv, og det blir et nytt bidrag til vårt kollektive minne, mener Bolstad:

– Det geniale er at vi nå får en felles portal som gir inngang til et mye bredere tilfang enn før. Teknologien hjelper oss, og er også konserverende for originalmaterialet, som nå slites mindre av fysisk håndtering.

Hun påpeker at mengden i informasjonsflyten tidobles hvert sjuende år, så vi må også ruste oss for å holde tritt med lagring av samtidsdokumentasjon.

Enorm interesse

Inga Bolstad ser stadige eksempler på folks interesse for å bla i historien vår.

– Da vi la ut folketellingen fra 1920 1. desember i år, var 140.000 brukere inne den første dagen. Det resulterte i 5,6 millioner sidevisninger. Jeg vet om flere som tok ferie den uken for å gå i arkivene, forteller Bolstad.

Ett av de siste, digitale tilfangene er Stavanger bispearkiv, som nå scannes inn ved Statsarkivet i Kristiansand.

Når de to byene er nevnt, er vi straks inne på et ømtålig punkt i historien. Bispesetet for Stavanger – og arkivene – ble nemlig flyttet til Kristiansand i 1682. Først i 1925 ble Stavanger igjen eget bispedømme. Men de fysiske arkivene, som har materiale tilbake til 1500-tallet, ble først avlevert til Riksarkivet i Christiania i 1847, deretter overført til Kristiansand da statsarkivet der ble opprettet i 1935. Statsarkivet i Stavanger ble først etablert i 1970, men bispearkivet forble i sørlandsbyen.

– Det er nok et ømt punkt for mange rogalendinger, men med digitaliseringen slipper man tross alt å reise til Kristiansand for å få tilgang, sier førstearkivar Torkel Thime ved Arkivverket i Stavanger.

[ Vatikanet åpner krigsarkivet ]

Domkapittel-prokollene

Han har jobbet i over 30 år med historiske arkiver. Han har reist mange turer til arkiver Oslo og København, og kommet tilbake med koffertlaster med kopiert materiale. Nå kan han ha hjemmekontor på hytta og fortsatt være et tastetrykk unna den samme arkivtilgangen.

– Det mest interessante ved bispearkivet er domkapittel-protokollene. Kapittelretten hadde domsrett i saker som involverte presteskapet, og også i saker av moralsk karakter – som ekteskapstvister og usedelighet, forteller han.

---

Stavanger bispearkiv

• Arkivverket har fått 140 milioner kroner for å tilgjengeliggjøre og digitalisere historiske arkiver.
• Stavanger bispearkiv (1125-1682) digitalseres nå.
• Det historiske arkivet blir en felles portal til statlige, kommunale og private arkiver.

---

Et idømt ekteskap

Ett eksempel fra 1622 gjelder en dom mot presten Markus Pedersen, fra Jelsa i Ryfylke. Han ble som prestesønn sendt til København for å følge i farens fotspor. Der møtte han Sofie Jensdatter, og det gikk så galt at hun ble besvangret.

Så døde faren og Markus ble kalt hjem for å ta over som prest i Jelsa. Nå viste det seg at han også hadde fridd til en lokal jente, datter av en storbonde. Men Sofie fant seg ikke i dette, hun kom etter fra København og påberopte seg ekteskapsløfte fra Markus.

– Dette var en åpenbar sak for kapittelretten. Det omfattet både presteskap, usedelighet og brutt ekteskapsløfte. Markus ble grundig utspurt, og innrømmet løftet til Sofie. Dommen ble at han måtte gifte seg med Sofie, i følge rettsdokumentet fra 21. januar 1622, sier Thime.

Hva som skjedde med den forsmådde bondejenten, er ikke dokumentert. Men Sofie var ikke spesielt populær, og det gikk mange rykter om de to. Men Markus stod opp for seg selv og sin kone, og stevnet sin sambygdinger for sladder og ærekrenkelse.

– Sofie overlevde sin mann, og tok seg i mange år av hans økonomiske og eiendomsmessige interesser. Det henger fortsatt en epitaf (minnetavle, journ.anm.) i Jelsa kirke, med et maleri av ekteparet som ble gift ved dom, forteller Torkel Thime.

Kirkelig og samfunnsmessig innsikt

Kirkens domsrett gjør at protokollene gir innsikt i samfunnsliv, eiendomsforhold og moralske standarder. Og visitasberetninger forteller om både trosliv og sosiale forhold.

Tenker vi noen tiår frem, vil vi sannsynligvis kunne «google» oss gjennom 507 år fra bispearkivet.

—  Seniorarkivar Torkel Thime.

– Absolutt alle var kirkemedlemmer. Det var en forutsetning for adgang til riket, helt frem til dissenterloven i 1845. Kirken hadde bred innflytelse og oversikt over moralske tilstander og vandel, skolesystem og fattigstell. Kirken var også en betydelig eiendomsbesitter. Den omfattende innflytelsen betyr at disse arkivene gir innsikt langt ut over rent kirkelige anliggender, sier Thime.

Stavanger bispearkiv omfatter bare kopier av dokumenter fra 1125, da bispesetet ble opprettet. Årstallet markerer også Stavanger bys fødselsår.

– Middelaldermaterialet er svært begrenset, delvis på grunn av en overivrig sendemann fra Kongen i København – den innbitte lutheraneren Tord Rodde – som under og etter reformasjonen ødela betydelige mengder med dokumenter, kunstskatter og kirkeinteriør. Sporene etter moderkirken skulle fjernes, forteller arkivaren.

«Google» seg gjennom 507 år

Thime understreker at det verdifulle arkivet krever en viss historisk og skriftspråklig kunnskap, for å ta seg frem.

– Men tenker vi noen tiår frem, vil det kanskje finnes programvare som kan gjøre om dokumentene til maskinlesbar tekst. Da vil vi tenke oss at du kan søke på navn, stikkord og dato – og «google» deg gjennom 507 år fra bispearkivet.