Kirke

Professor: – Ikke alle kristne sionister er kristensionister

Mange har reagert etter at Bispemøtet nylig tok avstand fra «kristensionisme». Professor Hans Morten Haugen mener kristensionismen startet som en legitim reaksjon på kirkens antijødiske historie, men fremstår i dag som legitimering av makt.

I en uttalelse fra Bispemøtet tok biskopene i Den norske kirke nylig avstand fra «kristensionister», som ifølge biskopene har «særegne bibeltolkninger» som «støtter staten Israels ekspansjonspolitikk».

– Bispemøtet finner det uholdbart å bruke Bibelen til å legitimere undertrykkelse eller menneskerettighetsbrudd, skrev biskopene i uttalelsen.

Flere Israel-vennlige organisasjoner har reagert kraftig på uttalelsen, blant annet Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ).

LES OGSÅ: Dette sier bispemøtet om kristensionisme

– Upresist og stemplende

Øyvind Gaarder Andersen, førstelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), etterlyser en avklaring av hvem som skal stemples som kristensionist.

– Jeg syns dette uttrykket er ganske upresist, vagt og flertydig, sier han.

I uttalelsen fra biskopene nevnes ingen grupper eller organisasjoner, men i et intervju i Dagen utdypet biskop Atle Sommerfeldt hvem de snakker om.

– De kristne miljøer som er mest utsatt eller sårbare for å bli påvirket av kristensionisme, er pinsevennene, de karismatiske miljøene og vi må også si i noen av de lavkirkelige miljøene i Norge, sa Sommerfeldt.

Når biskopene henviser til pinsevenner, blir det antydning til en uheldig stempling, mener Gaarder Andersen.

– Det virker som om de snakker om folk som har en totalt ensidig støtte til Israel og ikke bryr seg om palestinerne.

Pinsebevegelsen generelt har et positivt syn på Israel, understreker Andersen.

– Men hvordan man rent praktisk og politisk skal finne den beste løsningen i dagens situasjon, skal man være tilbakeholden med. Det er klart man skal ha omsorg for det palestinske folk, sier han.

Forutsetning for Messias' gjenkomst

Hans Morten Haugen er professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole. Han forteller at kristensionismen tar utgangspunkt i de såkalte landløftene, altså Guds lovnader i Det gamle testamentet om et fysisk land for Israel å bo i.

Men kristensionismen er også framoverskuende, mener Haugen.

– Jødene skal ta imot Messias i Jerusalem. Det gjør at mange ser staten Israel som en forutsetning for Messias’ gjenkomst.

Det er imidlertid forskjell på å være «kristen sionist» og «kristensionist», ifølge Haugen. Mens kristne sionister kan åpne for at palestinerne kan ha en egen stat i regionen, er kristensionister mer kompromissløse, mener Haugen.

– Hvis du er villig til å dele landet, så sier man at det å finne en løsning i regionen er viktigere enn den forventede straffen fra Gud mot dem som «delte mitt land» som blant annet beskrives i Joels bok («Herrens dom over folkene»). Da er man ikke kristensionist, sier Haugen.

Inspirerte Thodor Herzl

Kristensionismen kan ifølge Haugen spores til puritanske miljøer i Storbritannia og Nederland tidlig på 1600-tallet og fram til 1900-tallet; da under navnet restorasjonisme, altså å gjenetablere jødene i det landet Gud hadde gitt dem.

– De la vekt på landløftet, og kan forstås som en protest mot kirkens anti-judaistiske holdninger og historie.

Noen av disse var viktige for Theodor Herzl, som på slutten av 1800-tallet grunnla den sionistiske bevegelsen, og som var den første som brukte begrepet «kristne sionister». Zionistkongressen i Basel i 1897 hadde fire kristne deltakere spesielt invitert av Herzl, forklarer Haugen.

Det er mulig å forstå denne tidlige kristensionismen som en legitim reaksjon på kirkens antijødiske historie, mener han.

– Men i dag framstår kristensionismen som legitimering av makt og overgrep, som bare aksepterer de palestinerne som er servile og aksepterer staten Israels rolle og politikk, sier Haugen.

•LES OGSÅ:

– Biskopene tegner et karikert bilde av de kristne «Israelvennene»

Vegard Soltveit ble frelst på en jødisk måte

---

Bispemøtet om kristensionisme

  • I en uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke 16. oktober tok biskopene avstand fra «kristensionisme.» De skriver følgende:
  • Bispemøtet «finner kristensionisme teologisk og menneskerettslig uholdbart.»
  • «Det finnes noen grupper som betegnes som «kristensionister» fordi de med begrunnelse i særegne bibelfortolkninger støtter staten Israels ekspansjonspolitikk. Selv om de tilhører kristne kirker, lytter de ikke til appeller fra lokale kirker i Midtøsten. De har et spesielt historiesyn med apokalyptiske endetidsforventninger, der de risikerer å redusere jødene til instrument i et frelsesteologisk skjema.»
  • «De har en politisk teologi som ignorerer internasjonal lov og menneskerettigheter. Direkte eller indirekte motarbeider de forsøk på å skape rettferdig fred. Disse gruppene er særlig store i USA, men finnes også i vårt eget land.»
  • Kilde: Kirken.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke