Kirke

Prester forteller om møtet med «pesten»

Sinne, solidaritet og bekymringer for dåpens fremtid. Dette er noen av opplevelsene til norske prester under koronakrisen.

– Jeg ble litt provosert av samfunnets mantra «det går bra til slutt». For mange av familiene jeg møtte har det ikke gått bra til slutt. De har mistet en mor, far, bror eller kjæreste, sier Andreas Fosby, kapellan i Bærum menighet.

I dag arrangeres Jervell-seminaret på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Seminaret, som blir holdt hvert år, er oppkalt etter den innflytelsesrike teologen Jacob Jervell. Tittelen for seminaret er: Det går bra til slutt? Avmakt, håp og forkynnelse.

Som en del av seminaret deler prester i Den norske kirke deres opplevelse av å være prester i en pandemi.

Koronaviruset gjorde avskjeden «uverdig»

Fosby forteller at meningsinnholdet i forkynnelsen endret seg i møte med koronapandemien.

– Kan man bruke den samme forkynnelsen om håp? Ja, man kan det. Men det var kanskje ikke håpet om at døden ikke er slutten, som traff der og da, sier han.

Fosby sier at det i gravferdsandakten ble viktig for ham at forkynnelsen kunne gi et håp i koronakrisen, samtidig som at det ble gitt rom for sinne og håpløsheten. Han ble stilt overfor spørsmål om hvordan man skal møte pårørende med vonde sår.

– Ikke nødvendigvis for at vedkommende skulle dø, men at koronaviruset gjorde avskjeden uverdig. Det var det som de sa var deres sorg.

Mørk tilværelse, selv for en prest

Kapellanen forteller om en sterk reaksjon en gang han satt hjemme og fulgte med på myndighetenes oppramsning av statistikker på pressekonferansen:

– Jeg sa høyt for meg selv: «Dette er ikke bare statistikk. Dette er menneskeliv og skjebner».

Ifølge Fosby har han som prest vært avhengig av å balansere mellom død, nød og sorg på samme tid som nytt liv, bryllup, møter med konfirmanter og gudstjenestefeiring.

– Det var en tung tid da det ikke var slik lenger. De gangene jeg gikk ut fra huset var det for en begravelse eller et dødsbudskap. Det var en mørk tilværelse – selv for en prest.

For ham handler prestetjenesten i koronatiden om å anerkjenne det som er vanskelig, at det ikke alltid går bra i dette livet, men i livet som kommer. Å kunne akseptere at han som prest ikke sitter med alle svar.

– Hva er det jeg gjør? Jo, jeg retter fokuset mot Gud som en kraft som er større enn alt annet. En kraft som selv har kjent på livet og urettferdigheten, men som kan gi trøst og omsorg. En som forstår sinnet og frustrasjonen.

Døpes inn i et kirkelig menighetsfelleskap.

– Jeg er redd for at dåpen «privatiseres», sier Daniel Philipp Brändle, kapellan i Nordlyskatedralen.

Ifølge Brändle slo koronasituasjonen annerledes i Nord-Norge enn «sørpå», med få smittetilfeller i starten.

Da Norge åpnet igjen satt menigheten i gang med gudstjenester tilrettelagt de pålagte restriksjonene. Ifølge ham har det vært en sterk økning i antallet døpte. Samtidig opplever Brändle at når man har dåpsgudstjenester med bare familien til stede, slik som man har flere steder nå på grunn av koronaviruset, faller det vekk noen viktige aspekter.

– Det handler om at barna døpes inn i et kirkelig menighetsfelleskap, der menigheten pålegges ansvar for alle barna i menigheten. Vi skal også vise omsorg for dem.

Krevende å opprettholde felleskap

Når bare familiene er til stede blir det krevende å opprettholde fellesskapet, mener Brändle.

– Det er en enormt viktig verdi å ha dåpen i hovedgudstjenesten, som binder sammen alle delene av menighetene.

Brändle understreker at menigheten er glad for at mennesker ønsker å døpe barn i kirken, men sier samtidig at en levende folkekirke ikke bare handler om at «det er folk på gudstjenestene».

– Vi skal ikke bli en tjenesteleverandørkirke som tilbyr dåp og vigsel. Det handler om å bygge fysiske kristne felleskap.

Aksepterte situasjonen og viste solidaritet

– Som prest var det forferdelig å tenke på at det ikke ville bli feiret nattverd i påsken i Den norske kirke, sier Solveig Mysen, sokneprest i Moss menighet.

Mysen startet i jobben som prest 1. november i fjor, rett fra mammaperm. Mannen er selvstendig næringsdrivende og da koronakrisen slo inn, ble familiens inntekt plutselig halvert over natten.

– Også mitt eget liv har blitt begrenset. Det har påvirket arbeidshverdagen, men også gitt meg en slags automatisk solidaritet med mange jeg har vært i kontakt med.

Hun legger til at det er «ganske utrolig» hvor ressurssterke mennesker er.

- Det var en sorg over at vi ikke kunne ha flere tilstede i kirken ved gravferd, en de fleste aksepterte situasjonen og viste solidaritet.

Les mer:

Jacob Jervell: Mannen som elsket å være uenig

Prest reagerer på strippet gravferdsliturgi i koronakrisen

109 italienske prester har dødd av koronavirus

---

Jervell-seminaret

  • Jervell- og alumniseminar 2020 arrangeres hvert år, og er kalt opp etter teologen Jacob Jervell.
  • Årets seminar har tittelen Det går bra til slutt? Avmakt, håp og forkynnelse.
  • Seminaret vil rette oppmerksomheten mot problemstillinger ikke bare angår koronakrisen, men også mot spørsmål prester må forholde seg til: avmakten overfor lidelsen og døden, tilværelsens rammer og det kristne håpet.
  • Kilde: Universitetet i Oslo

---

---

Dagens bibeltekst

  • Åp 7, 9-17

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke