Dagbladet svarer: – Vårt Lands hovne pekefinger

Av John Olav Egeland, redaktør i Dagbladet

Ved valgene i Den norske kirke deltar bare rundt ti prosent av medlemmene. Av de som har stemmerett, oppgir 42 prosent at de ikke er troende. Dette er forhold som fortjener en offentlig debatt der mange interesser bør delta. Derfor skrev Dagbladet en leder om disse temaene («Kirke uten demokrati»), og ikke uventet fulgte Vårt Land opp. De to avisene har jo en lang tradisjon for ulike synspunkter i de fleste spørsmål som gjelder kirke og tro.

Kjente tjuvtriks

Derfor er det skuffende at Vårt Lands sjefredaktør i sin leder setter seg på høyalteret og retter en hoven og satirisk pekefinger mot Dagbladet. Vi må lære oss å slå opp i Wikipedia og skaffe oss en lommekalkulator, sies det. Dette er kjente tjuvtriks for å gå rundt substansen i de spørsmål som bør debatteres. Men påstandene kan ikke bli stående uimotsagt. Derfor noen korte punkter om det faktiske og sentrale.

Vårt Land har selvsagt rett i at det fantes valg til kirkelige organer før Kirkeforliket i 2008. Men det er helt riktig som Dagbladet skriver at en demokratireform var en betingelse for å avvikle det meste av statskirkeordningen. Som det heter i forliket: «I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også Kirken har tatt til orde for, slik at Kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene».

Les også: Vårt Lands lederartikkel

Regneferdighetene

Denne forutsetningen må også ligge til grunn for vurderingen av de kirkevalg som er gjennomført etter bruddet med staten. Er ti prosent oppslutning om valget tilstrekkelig? Vi svarer nei. Vårt land svarer at den viktigste kristenplikten ikke er å stemme i valg, men «å elske Gud og vår neste». Det er selvsagt helt greit at troende mener det, men det var neppe dette Stortinget tenkte på da det krevde en demokratireform.

Så var det Dagbladets manglende regneferdigheter. Her er utgangspunktet en valgundersøkelser utført for KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. Denne deler medlemmene av Den norske kirke inn i tre kategorier: Personlig kristne, kristne og ikke-troende. De ikke-troende utgjør ifølge valgundersøkelsene 42 prosent av de stemmeberettigede. Det gjør dem til den største av de tre gruppene. Men vi hevdet aldri at 42 prosent er et flertall. Vi trenger ikke kalkulator for å vite det.

Det er staten som betaler

Vårt Land har rett i at det nå er kirken som har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Dette er nokså nytt. I Kirkeforliket i 2008 ble det uttrykkelig slått fast at «staten skal fortsatte lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester …. dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn». I 2017 ble kirken et eget rettssubjekt og overtok også arbeidsgiveransvaret. Selv om denne juridiske endringer har substans, hviler den likevel på de gamle, bakenforliggende realitetene. Det er staten som betaler og det er Stortinget som bevilger midlene. Hesten løper ikke fritt. Den har bissel og er tjoret på stallen.

Det siste har betydning for det som var Dagbladets avsluttende poeng. Finansieringen av Den norske kirke bygger på antall medlemmer. Da er det ikke så viktig om 42 prosent av dem ikke tror. Sjelens frelse er en sak, statens millioner veier også tungt.

Hva mener Vårt Land om det?