Mer enn 1 av 2 negative til sterkt troende kristne

– Det virker søkt å sammenlikne kategoriene «sterkt troende kristne» med «moderate muslimer», sier Sturla Stålsett er teolog og professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole. Han understreker at han ikke har rukket å lese rapporten.

Nordmenn er mer skeptiske til sterkt troende kristne enn til moderate muslimer. Det er et av funnene Integrerings- og mangfoldsdirektoratet trekker frem fra Integreringsbarometeret 2020.

54 prosent av de spurte er skeptiske til sterkt troende kristne, mens tallet er 45 prosent til personer med muslimsk tro generelt. Til personer med moderat muslimsk tro er det bare 34 prosent som er skeptiske.

– Ikke rom for et bredt spekter av kristne

Maria Saxegaard jobber i KFUK-KFUM Global, og er ungdomsarbeider i Bøler kirke.

Også hun stiller spørsmål ved hva man mener med «sterkt troende kristen» i undersøkelsen.

Saxegaard tror media gir folk et skjevt bilde av både kristne og muslimer.

– Det virker som det ikke er rom i den offentlige samtalen for et bredt spekter av kristne stemmer. Da for eksempel homoterapi ble diskutert i Debatten på NRK reagerte jeg kraftig på hvem som fikk lov til å representere kirka - og hvem som ikke var representert.

– Hvis du hadde bedt folk på gata gi en definisjon på «sterk troende kristen», så tror jeg ikke det er «sånne som meg» og min tro som dukker opp i folks hode. Og det er synd! Her har kirka og kanskje særlig media et ansvar for å vise et mangfold av troende.

Kartlegger holdninger

Integreringsbarometeret for 2020 kartlegger nordmenns holdning til innvandring og integrering.

Barometeret har også stilt spørsmål om nordmenns holdning til religion og livssyn.

Her er noen av de øvrige funnene i undersøkelsen:

• 52 prosent mener verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

• 56 prosent uttrykker skepsis til tanken om en muslimsk svigersønn eller svigerdatter.

• 45 prosent uttrykker skepsis til personer med muslimsk tro generelt.

• 70 prosent er skeptiske til personer med «sterk muslimsk tro».

• Det er imidlertid flere som er skeptisk til personer med «sterk kristen tro» (54 prosent) enn som er skeptisk til personer med «moderat muslimsk tro» (34 prosent).

– Kultur som bygger på tvil

– Når man hører «sterkt troende» er det nok nærliggende for mange å tenke på fundamentalistiske, på noe som er fastlåst, fordømmende og intolerant. Det er det jo ikke så rart at man er skeptiske mot i vårt samfunn, som understreker toleranse så sterkt som verdi, sier Sturla Stålsett.

Han spør seg om det i Norge blir ansett som problematisk å ha en sterk mening om noe i det hele tatt.

– Vi har jo en kultur som også på en sunn måte bygger på tvilen, på etterprøvbarhet og det å stille kritiske spørsmål. Sånn sett er det ikke bare overraskende at «sterk tro» kan bli sett på som noe negativt, sier han.

Jan-Paul Brekke fra Institutt for Samfunnsforskning sier at Integreringsbarometeret ikke tidligere har gradert mellom folks religiøsitet på denne måten.

– Det har ikke blitt spurt om før, og vi har heller ikke mulighet til å gå lengre inn i hva folk legger i de ulike kategoriene i denne undersøkelsen. Men jeg tenker uansett vår undersøkelse bidrar til å løfte denne viktige diskusjonen om religiøsitet i offentligheten.

Religiøse symboler

Integreringsbarometeret har også stilt spørsmål rundt nordmenns holdninger til religiøse symboler og bruken av disse i det offentlige rom.

Tallene viser at et stort flertall av nordmenn er negative til negative til nikab, både på arbeidsplassen og i det offentlige rom.

Et knapt flertall av befolkningen er også skeptiske til at lærere og politifolk bruker hijab på arbeidsplassen.

Tallene viser også at:

• 34 prosent er meget eller ganske negative til hijab på gaten.

• 24 prosent er meget eller ganske negative til at lærere går med synlig kors på arbeidsplassen.

• 15 prosent er meget eller ganske negative til synlig kors på arbeidsplassen generelt.

LES MER:

[ Norge svikter en stor del av befolkningen nå under koronakrisen, sier Lovleen Brenna ]

[ Nye nasjonale ID-kort er på trappene. Alle med oppholdstillatelse i Norge bør få kort som gir tilgang til bankkonto, førerkort og jobb - og dermed integrering, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS. ]

[ Mangeårige medlem i Jehovas vitner Rolf Furuli risikerer eksklusjon for å ha kritisert ledelsen ]

---

Fakta:

• Integreringsbarometeret 2020 kartlegger befolkningens holdninger til innvandring og integrering, og er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
• Antall respondenter: 2.968.
• Øvrige funn i undersøkelsen:
• 40 prosent mener innvandring er bra for Norge.
• 27 prosent mener innvandring er dårlig for Norge.
• 20 prosent mener det går bra med integreringen.
• 47 prosent mener det går dårlig med integreringen.

---