Kommuner støtter færre beboere på Evangeliesenteret enn noen gang

I 2017 hadde Stian Solem i flere år forsøkt å bli rusfri. Så bestemte han seg for å reise til Evangeliesenterets rehabiliteringssenter på Varna utenfor Moss. Selv om han fikk plass umiddelbart, ville ikke kommunen støtte oppholdet.

– Men jeg trengte å komme meg bort fra miljøet i byen. Jeg var kristen, og noe inni meg dro meg til Evangeliesenteret, sier Solem.

Kommunen henviste istedenfor til sine egne tilbud, forteller han. Solem valgte å bli værende på Evangeliesenteret, selv uten finansiering fra kommunen. En brøkdel av prisen for oppholdet ble betalt fra hans egen lomme, resten av regningen tok Evangeliesenteret.

I dag er Solem rusfri og har fast jobb i Evangeliesenteret. Den kristne organisasjonen driver seks institusjoner med ulike tilbud for mennesker med rusproblemer. I løpet av 35 år har de aldri opplevd at kommuner henviser så få mennesker til sentrene deres som nå.

– Jeg synes det er veldig trist, siden jeg vet at det er mulig å bli rusfri gjennom tilbudet deres, sier Solem.

LES OGSÅ: Evangeliesenteret kuttar samarbeidet med Visjon Norge

Færre kommuner henviser

For ti år siden betalte kommuner for 34 prosent av beboerne på Evangeliesenterets rehabiliteringssentre. I fjor var andelen 10 prosent.

– Det handler rett og slett om at kommunene ikke gir økonomi til de som søker opphold ved Evangeliesenteret, sier Trond Eriksen, daglig leder i Evangeliesenteret.

I en årrekke har de sett at andelen beboere som finansieres av kommune har gått nedover.

– Hvert år har vi tenkt at bunnivået er nådd. Vi hadde aldri trodd at denne andelen skulle bli så lav som nå, sier Eriksen.

Gjelder flere andre

Stiftelsen KRAFT er paraplyorganisasjon for kristne virksomheter innenfor rus og psykisk helse. Daglig leder Marte Yri Evensen forteller at andre kristne aktører på rusfeltet har samme utfordring som Evangeliesenteret.

– Det er ikke gode føringer i kommuner for hvordan de skal benytte seg av ideelle aktører, sier Yri Evensen.

Hun mener dette er et problem som har utviklet seg siden rusreformen ble vedtatt i 2004. Her ble det gratis for kommuner å henvise til spesialhelsetjeneste. Henvisninger til andre institusjoner må kommunene betale for, forklarer Yri Evensen. Dermed har det blitt vanskeligere for brukere å få gjennomslag dersom de ønsker behandling ved en kristen institusjon, mener hun.

– Det ville vært mer logisk dersom pengene fulgte brukeren, slik at de kunne gå løpet de er motivert for, sier Yri Evensen.

I Granavolden-plattformen fra 2019 står det at regjeringen vil «Utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten».

Med denne løsningen vil brukerne slippe mange runder med søknader, ankesaker og byråkrati, mener Yri Evensen.

– Nå lurer vi på hvor løftene fra Granvolderklæringen blir av. Det er gode intensjoner, men vi ser ikke at noe skjer i praksis, sier hun.

Utredning pågår

Helseminister Bent Høie (H) forteller at utredningsarbeid knyttet til fritt brukervalg i kommunene pågår i helse- og omsorgsdepartementet.

– Regjeringen ønsker at kommunene fortsatt skal benytte ideelle virksomheter for å kunne tilby et tilpasset og mangfoldig tjenestetilbud. Det er også et mål for oss at pasienter og brukere skal ha en reell medvirkning ved valg av tjeneste og utforming av tjenesten, sier Høie.

At Evangeliesenteret og andre kristne aktører har lavere andel beboere som finansieres av kommuner, kan ha sammenheng med at kapasiteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har økt, mener Høie. Det har også blitt lagt større vekt på at mennesker med rus- og psykiske problemer skal leve og bo mest mulig selvstendig, sier han.

– Det er viktig at ideelle leverandører også tilpasser seg utviklingen på feltet og at de går i dialog med kommunene for å kunne tilby tjenester som er enda mer tilpasset kommunenes behov og det kommunene etterspør, sier Høie.

KrFs Geir Jørgen Bekkevold er leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Han er spent på å se hva utredningen anbefaler angående ordningen med fritt brukervalg i kommunene.

– Men jeg håper vi raskt kan få denne ordningen opp å gå, slik at mennesker som er i situasjon der de virkelig ønsker å komme seg ut av det grusomme taket rusen kan ha på et menneske, kan velge det tilbudet de selv opplever vil gi dem den beste behandlingen.

'En systemfeil'

Trond Eriksen forteller at Evangeliesenteret ønsker å være et alternativ i rusomsorgen, særlig for de vanskeligste tilfellene som fremdeles har rusproblemer etter flere forsøk i behandling.

- Vi ønsker å være et ledd i kjeden av tilbud som rusavhengige i Norge skal få velge, men opplever at vi blir nappet ut av lenka, sier Eriksen.

Som en kristen organisasjon er Evangeliesenteret opptatt av hvilken betydning troen har for at mennesker blir rusfrie.

- Tror du noen kommuner velger dere bort på grunn av den kristne profilen?

- Det tror jeg ikke. Jeg opplever det mer som en systemfeil som handler om kommuners finansiering av rusomsorg, sier Eriksen.

LES OGSÅ:

[ Stor pågang hos Evangeliesenterets matutdeling ]

[ Pinsemenighetens bruktbutikk er konkurs etter koronakrise ]

[ Gir millioner til helsesenter for papirløse og Evangeliesenterets matutdeling ]

---

Evangeliesenteret

• En privat, ideell og frivillig organisasjon som hjelper rusavhengige til et nytt og rusfritt liv.
• Ble stiftet av Lise og Ludvig Karlsen i 1983.
• I tillegg til avrusning og rehabilitering har de tre ulike skoletilbud: Videregående skole som tilbyr studiekompetanse og yrkesfaglig utdanning, bibelskole og folkehøyskole. Har kontaktsentre i 12 byer.
• For ti år siden betalte kommuner for 34 prosent av beboerne på Evangeliesenterets rehabiliteringssentre. I fjor var andelen 10 prosent.
• Evangeliesenteret er et fellestiltak for Pinsebevegelsen i Norge.
• Kilde: Evangeliesenteret.no

---