Samlivspanelet til utslitt par: Høye idealer for kristen livsførsel kan skape skyldfølelse

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til psykologspesialist Bente Barstad nederst i saken. Har du spørsmål til Samlivspanelet? Send en epost til samlivspanelet@vl.no.

Er det egoistisk å sette grenser?

Vi er et gift, kristent par uten barn i begynnelsen av 30-årene. Denne våren har vi hatt det bedre sammen enn på lenge. Når vi har kommet hjem fra jobb, har vi hatt god tid til å spise middag og finne på hyggelig ting sammen. Vi har hatt kontakt med venner og familie på telefon og FaceTime. I helgene har vi gått lange turer, fulgt med på videoer menigheten vår har lagt ut på YouTube og sett filmer vi lenge har hatt lyst til å se.

Nå gruer vi oss faktisk litt til at arbeidet i kirken starter opp igjen. Vi er ikke sikre på om vi orker å være så engasjerte som tidligere. Før kirkene måtte sette aktivitetene på vent, brukte vi nesten all fritiden i menigheten. De siste ukene har det gått opp for oss at vi ikke har hatt tid til oss selv. Vi tror fremdeles på Guds grenseløse kjærlighet, at menigheten er vår utvidede familie og at vi er kalt til å formidle evangeliet til nye mennesker. Men er det riktig at det skal gå på bekostning av oss som par? Er det egoistisk å sette grenser for oss selv når høsten er så stor og arbeiderne så få?

Vidar & Hilde

Slik svarer Jon-Erik Bråthen fra Vårt Lands Samlivspanel:

Jon-Erik Bråthen er prest ved Modum Bad. 

Kjære dere!

Det er fint å lese at dere har det godt sammen. Det kan virke som dere har funnet­ tilbake til en nærhet dere kanskje­ ikke var klar over at dere savnet. Nå er dere bekymret for at noe av det gode ­mellom dere skal bli mindre når samfunn og kirker er på vei tilbake til tidligere aktivitetsnivå.

Menigheten som jordens største under.

Fra kirkens første­ tid har menigheter vært av stor betydning i menneskers liv. Over hele verden søker kvinner og menn fra alle generasjoner og samfunnslag sammen for å dele fellesskap, tro og hverdagsliv i Guds nærhet. Menigheter er en sikker havn i vanskelige tider, og en trygg base for diakonalt arbeid og misjon både hjemme og ute. For snart 80 år siden kalte forfatteren Ronald Fangen Guds menighet for jordens største under. Med god grunn.

Nye perspektiv i krisetiden

Tiden dere har tilbrakt og engasjementet dere har lagt ned i ­menigheten, tyder på at dere har erfart noe av det Ronald Fangen setter ord på. Menigheten er viktig for dere. Antagelig er det ekstra betydningsfullt at begge har tilhørighet og utfører ulike tjenester i menighetsfellesskapet.

Denne våren har det ikke vært mulig å møtes i kirken. Det har gitt dere som par nye perspektiv. Dere har oppdaget at noe av all den tiden dere har brukt i menigheten kan ha gått på bekostning av samlivet. Selv om omstendighetene som har ført til de nye perspektivene ikke er av det gode, kan det hende at de vil føre med seg noe godt for dere på sikt.

• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020

Noen mistet troen etter å ha slitt seg ut i troens tjeneste

Som menighetsprest og sykehusprest har jeg i årenes løp møtt mange kristne som har slitt seg fullstendig ut i evangeliets tjeneste.

Slitenheten ble i noen sammenhenger ikke tatt på alvor. De utslitte ble i stedet møtt med at Gud «gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke». Underforstått: ’Stå på videre, så vil du merke at Gud gir deg kreftene du trenger’. Mange opplevde at det ikke skjedde.

For flere av disse gikk det så langt at de meldte seg ut av kirken. Noen måtte ta en pause fra Gud. Andre mistet troen og ble sittende igjen med en blanding av sorg, sinne, lettelse, savn, fortvilelse og mange spørsmål.

Høye idealer for kristen livsførsel kan skape skyldfølelse

I ettertid forteller flere at de er lei seg for at de ikke foretok nødvendige endringer da menighetsarbeidet tappet mer krefter enn det ga, da forventninger om tilstedeværelse gikk på bekostning av nære relasjoner og høye idealer for kristen livsførsel skapte skyldfølelse og opplevelsen av aldri å være god nok. Da ville forholdet til kirke og Gud vært annerledes i dag.

Jeg tror flere ville blitt værende i kirken og beholdt troen om vi som kirke med større frimodighet hadde oppmuntret hverandre til å anerkjenne og ta på alvor grensene våre. At vi hjalp hverandre til å finne en god balanse mellom de ulike arenaene vi lever livene våre på. Å sette gode grenser for seg selv og andre er verken egoistisk eller en synd. Tvert om.

Jesus satt grenser

Jeg jobbet i mange år med en kollega på Modum Bad som pleide å si: «Begrensningene hører skaperverket til, og ikke syndefallet». Da Gud skapte verden, satt han grenser. Lys ble skilt fra mørke, og land fra hav. På den syvende skaperdagen, satt Gud en annen viktig grense: Skillet mellom arbeid og hvile, mellom aktivitet og rekreasjon.

Til og med Jesus satt grenser for seg selv. Selv om nøden var stor og behovene umettelige rundt ham, vet vi at Jesus tilbrakte tid for seg selv, og sammen med noen få av dem som stod han aller nærmest.

Det kan være sunt å redusere engasjementet for en periode

Jeg håper dere vil b­enytte muligheten den nye innsikten har gitt dere denne våren. At dere snakker sammen om hvordan dere vil anvende tiden deres fremover og foretar nødvendige justeringer for å finne en bedre balanse mellom arbeid, menighet og tid til hverandre.

Det kan virke som om det vil være sunt for dere å redusere engasjementet i ­menigheten noe og øke tiden dere bruker på hverandre.

Om dere velger dette, vil dere forhåpentligvis sitte igjen med minst tre gode erfaringer: Dere klarer å ta vare på kjærligheten til hverandre som dere har kjent på den siste tiden, dere forebygger å bli utslitte i menigheten, og dere er glade for at menighetsarbeidet starter opp igjen for fullt.

Å sette nødvendige grenser kan rett og slett vise seg å være helt riktig. Lykke til.

Vennlig hilsen

Jon-Erik Bråthen

LES FLERE RÅD FRA SAMLIVSPANELET:

• «Du opplever en sorg som handler om så utrolig mye mer enn å miste jobben»

• «Vi opplever at vår datter nærmest snakker om barna som om de er hennes 'eiendom'»

• «Mannen min er ikke huslig, og jeg skjemte ham vel bort» skriver kvinne (50)

---

Fakta:

---