Biskop Nordhaug mente at frelsen bare var for dem som trodde på Jesus. Så tenkte han seg om

– Spørsmålet om kristendommens forhold til andre religioner er et brennende tema som vi må tenke over, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme.

I den ferske boken Men hva med de andre? er nettopp dette temaet: Forholdet mellom kristen tro og andre religioner. Nordhaug spør: Kan man som kristen finne sannheter også i andre religioner? Er kristendommen en eksklusiv vei til frelse?

– Alt står på spill i dette spørsmålet. Som kristen tror jeg livet skal fortsette etter døden og gjennom evigheten. Hva med de andre, de som aldri har fått høre evangeliet forkynt?

LES OGSÅ: «Aisha» er døpt, men fortsatt muslim

En diskusjon på gymnaset ga Nordhaug noe å tenke på

Biskopen i Bjørgvin har fått misjon gjennom blodet. Besteforeldrene var kinamisjonærer, faren var prest og biskop.

– Trangen til å dele evangeliet er en arv jeg har med meg. Men hvorfor skal man gjøre det? Kan ikke folk få tro som de vil?

I sitt eget retoriske spørsmål hører Nordhaug et ekko av stemmen til lektoren sin fra gymnaset. «Kan vi ikke være enige om at folk får ha den religionen de vil, og bare godta at din sannhet ikke behøver å være sann for alle andre?» formante lektoren den unge Nordhaug, etter en opphetet diskusjon i klasserommet.

Senere har biskopen møtt liknende spørsmål i mange sammenhenger, ikke minst i møte med ungdom. De er ofte opprørt over dette med dommen og fortapelsen.

Selv er han blitt mindre skråsikker med årene. Nå tillater han seg å håpe på noe kirken ofte har avvist: At alle mennesker blir frelst til slutt.

– Noen bibeltekster snakker tydelig om en dom etterfulgt av enten evig liv eller fortapelse. Men når Jesus snakker om betydningen av sin død, sier han også «når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Og Paulus skriver at til sist skal Gud være «alt i alle». Det er en grunnleggende kristen tanke at frelsen innebærer gjenopprettelse av skaperverket. Vi kan spørre om ikke en slik gjenopprettelse også vil omfatte alle mennesker, sier Nordhaug.

Mener Nordhaug at alle religioner er like sanne?

I boka diskuterer Nordhaug ulike teorier om kristendommens forhold til andre religioner. Det ene ytterpunktet er pluralisme, altså overbevisningen om at alle religioner på sett og vis er like sanne og at mange veier leder til frelse.

– Dette kan etter min mening aldri bli en kristen posisjon. Da må man omtolke eller sette til side sentrale tekster i Bibelen, blant annet Jesu ord: «Ingen kommer til Far uten ved meg»

Det andre ytterpunktet er eksklusivisme, altså overbevisningen om at man ikke kan bli frelst uten å høre og tro evangeliet om Kristus.

Frem til Nordhaug begynte bokprosjektet, var det her han ville plassere seg selv, dog i en myk variant, hvor man lar spørsmålet stå åpent om hva som skal skje med dem som aldri har hørt evangeliet. Den harde eksklusivismen, som mener at alle som ikke har hørt evangeliet går fortapt, var ikke en aktuell mulighet for Nordhaug.

– Noen vil forsvare denne posisjonen og si at selv om det er ubehagelig er det ikke nødvendigvis usant?

– Nei, man kan ikke bli styrt av hva som er ubehagelig. Men dette handler om å ta på alvor den kristne oppfatningen at Gud er kjærlighet og ikke gjør forskjell på folk, sier Nordhaug.

LES OGSÅ: Fortapelsen forsvinner fra forkynnelsen – biskop emeritus Tor B. Jørgensen vendte ryggen til den 

Finner argumenter for at frelsen omfatter flere enn dem som tror

Selv mener Nordhaug å ha funnet begrunnelse for en inkluderende mellomposisjon: inklusivisme. Her fastholder man at Kristus er eneste vei til frelse, men tror at denne frelsen også kan gis til dem som aldri fikk høre evangeliet og derfor heller ikke kunne tro.

Til støtte for dette trekker biskopen frem Peters første brev i Det nye testamentet, der det fortelles at Kristus «forkynte for åndene som var i fangenskap» og at «evangeliet ble forkynt også for de døde».

– Det er krevende ord å fortolke og man kan ikke gjøre kirkelære ut av det. Men kanskje Kristus vil forkynne for de døde, slik at de kan få mulighet til å tro?

– Åpner du for universalisme, at alle blir frelst til slutt?

– Jeg kan ikke lande på den løsningen. Jeg vil opprettholde spenningen mellom fortapelsens mulighet og håpet om at det skal gå godt med alle til slutt. For vi må håpe og be om at alle blir frelst. Hvis Gud hører den bønnen, da kan vi vel ikke ha noe imot det?

Det går en tydelig grense, også for Nordhaug

Religionsdialog og interreligiøs bønn er også blant temaene Nordhaug tar opp. Biskopen erkjenner at alle religioner har sannhet i seg, men han vil ikke glatte over forskjellene. Derfor støtter ikke Nordhaug interreligiøs bønn, hvor mennesker av ulik tro ber samme bønn samtidig.

– Jeg betrakter bønn som gudsdyrkelse. Få ting i troen er så sentralt som å be. Som kristne ber vi i Jesu navn til den Gud Jesus har vist oss. Religionsnøytral bønn finnes ikke, og interreligiøs bønn går for langt i å glatte over forskjellene.

Dersom man eksempelvis vil be for fred sammen med representanter fra andre religioner, bør det være ulike bønner som ikke bes samtidig for å markere forskjellen, mener han.

– Kan man tenke at det er opp til mottakeren for bønnen å vurdere om adressen er riktig?

– Gud kjenner alle menneskers indre og hører derfor også bønnene til de med en annen tro. Men som kristne tror vi at løftene til bønn er knyttet til å be i Jesu navn, og det må vi holde oss til. Interreligiøs bønn tilslører forskjellene mellom religionene, og formidler vel indirekte at vi dypest sett henvender oss til samme Gud og har samme gudsforhold. Det har vi ikke dekning for, sier Nordhaug.

LES OGSÅ:

• For mange muslimer er betegnelsen «kristen» vanskelig. Det har endret Frikirkens misjonsarbeid

• Bare et fåtall i frikirkene og Den norske kirke ønsker å fremheve egen religion for å omvende andre, ifølge KIFO-undersøkelse.

• Laget fellesbønn for kristne og muslimer

---

Men hva med de andre?

• Ny bok av Halvor Nordhaug, biskop for Den norske kirke i Bjørgvin bispedømme.
• I boken drøfter Nordhaug forholdet mellom kristen tro og andre religioner. Han tar for seg temaer som sannhet, frelse, religionsdialog, bønn og religionens rolle i samfunnet.
• Utgitt på Vårt Land Forlag

---