Kirke

Pinseteolog: – Endetidsforkynnelse har hindret sosialt engasjement

Som tenåring trodde ikke Truls Åkerlund han ville bli gift, fordi Jesus snart skulle komme igjen. Nå vil han bidra til en bedre teologi om «endetiden» for pinsekarismatikere.

– I deler av Pinsebevegelsen har synet på endetiden gjort at mennesker har trukket seg bort fra verden istedenfor å engasjere seg i den, sier førsteamanuensis Truls Åkerlund ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).

Han har nylig publisert en forskningsartikkel om endetid og sosialt engasjement i pentekostal teologi, altså teologi som er påvirket av pinsekarismatiske strømninger. Selv tilhører han Pinsebevegelsen, hvor en av de formelle målsettingene er å bidra til samfunnsforandring.

– Da kan man ikke ha en teologi som spenner beina under dette ønsket, sier Åkerlund.

Pinsebevegelsen har alltid vært kjennetegnet av troen på at Jesus snart skal komme igjen. Åkerlund mener endetidsteologien til tider har hindret sosialt engasjement. Nå vil han bidra til en teologi om endetid som fremmer det.

Jesu gjenkomst

Selv vokste Åkerlund opp i trosbevegelsen, som slekter på pinsebevegelsen. Her ble det travelt å tro at enden var nær.

– Som tenåring trodde jeg ikke jeg ville bli gift, fordi Jesus snart skulle komme igjen, sier Åkerlund.

Kirkesamfunn har ulike syn på hvordan historien vil utfolde seg frem til Jesu andre komme. Historisk har pentekostal kristendom favorisert såkalt premillenialisme. Her forestiller man seg at Jesus vil komme igjen før et såkalt tusenårsrike med fred. Man har tenkt at verden vil bli «verre og verre» før Jesus griper inn og gjør den bedre. Åkerlund mener dette har gitt et negativt syn på samtiden og muligheten til å forandre den, noe han selv merket i tenårene.

– Vi hadde ikke tid til å forandre sosiale strukturer eller ta vare på det skapte. Det viktigste var at mennesker skulle bli frelst. Hvorfor bry seg om noe som uansett skulle forsvinne? sier Åkerlund.

Truls Åkerlund er førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi, samt pastor i pinsemenigheten Salt Skien. Her sammen med studenter ved HLT.
Truls Åkerlund er førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi, samt pastor i pinsemenigheten Salt Skien. Her sammen med studenter ved HLT.

Tegntyding

Ved å tolke tegn i samtiden og sammenlikne med det man oppfatter som endetidsprofetier i Bibelen, har mange ment man kan forutse hvilke hendelser som vil skje frem til Jesu gjenkomst.

Åkerlund mener dette, som han kaller «tegntydingssjangeren», har gjort mange til passive observatører istedenfor aktører i historiens gang.

Som ung kristen ble det en vekker for Åkerlund å oppdage at man har tatt feil om tidspunktet for Jesu andre komme gjennom hele kirkehistorien.

– Man slo skråsikkert fast at Jesus snart kommer igjen. Samtidig spurte jeg: Hva med de andre delene i Bibelen som snakker om å engasjere seg i samfunnet og ta vare på det skapte?

Løsningen, mener han, handler om å tenke annerledes om kirkens rolle i tiden frem mot Jesu andre komme.

– Kirken skal ikke først og fremst tyde tegn, men selv være tegn på Guds rike i verden, mener Åkerlund.

Allerede nå, ennå ikke

Åkerlund slutter seg til en rekke teologer som mener Guds rike «allerede er nært», men «ennå ikke fullt og helt», slik man tror det skal bli ved Jesu gjenkomst.

– Guds gode fremtid er allerede satt i gang. Det er som om noen har åpnet vinduet mot fremtiden slik at fremtiden blåser inn i vår nåtid, sier Åkerlund.

Det er vanlig å beskrive det kommende Guds rike som en verden der mennesker lever i fullkommen kjærlighet og rettferdighet. Åkerlund mener kirkens oppgave er å foregripe det kommende Guds rike i livet her og nå. Dermed kan ikke sosialt engasjement neglisjeres, mener Åkerlund.

– På tross av endetidssynet, kan pinsevenner ha hatt andre motiver for sosialt engasjement, for eksempel nestekjærlighet?

– Ja, det har man hatt. Pinsevenner har hele tiden brydd seg om sosial urettferdighet. Men logikken har vært at man forandrer mennesker først, og at de deretter forandrer samfunnet. Dermed har man vært lite opptatt av å forandre samfunnsstrukturer, sier Åkerlund.

Ny skapelse

En grunnleggende erkjennelse for Åkerlund er at forventningen man har til framtiden påvirker hvordan man lever i nåtiden.

– Det er lett å tenke at folk som er opptatt av fremtiden blir mindre opptatt av nåtiden?

– Ja, det har skjedd. Problemet oppstår når man overdriver bruddet mellom det som skal komme og livet her og nå, sier Åkerlund.

Istedenfor å tro at den nåværende verden vil gå til grunne, argumenterer Åkerlund for at den nye skapelsen vil bygge på den gamle.

– Denne forståelsen av Guds rikes komme gir et moralsk ansvar for å handle etisk og ansvarlig i verden fordi den skal forvandles, ikke forkastes, mener Åkerlund.

Har motsatt problem

Mens fortidens endetidsforventning gjorde at mange pinsevenner avstod fra å engasjere seg i samfunnet, mener Åkerlund dagens pinsemenigheter har motsatt problem.

Ved siden av stillingen på HLT er Åkerlund pastor i pinsemenigheten Salt Skien, en moderne menighet med «trange olabukser og røykmaskin» for å bruke Åkerlunds egen beskrivelse. Her har man manglet en forkynnelse om Jesu gjenkomst, sier han.

– Troen trenger å strekke røtter inn i det som skal komme for å bære frukt her og nå. Hvis vi tar bort det aspektet, frykter jeg at vi blir sugd opp i andre agendaer og blir for hjemmekjære i verden, sier Åkerlund.

Han mener det kristne fremtidshåpet er livsblodet i den kristne troen.

– Det gir håp når ting går i mot, skjerper når ting går vel og gir et kritisk blikk mot det som er galt med verden, sier Åkerlund.

– Bør man tenke at Jesus snart kommer igjen?

– Jeg vil ikke tilbake til tiden der man truende spurte folk: Hvor våkner du i morgen hvis Jesus kommer igjen? Men man trenger å leve i forventningen til at Jesus kommer igjen, selv om man ikke vet når. Jeg håper man kan forkynne om dette uten at det blir skremselspropaganda, sier Åkerlund.

LES OGSÅ:

• Pastor advarer mot spekulativ teologi i krisetid

• Skapte Gud koronaviruset? På nettet møter Laget ungdommers tro og tvil i krisetid

• Ubåtmannskap takler kjedsomhet best – Dette kan vi lære av militæret i koronakrisen

---

Høyskolen for ledelse og teologi (HLT)

  • Ble grunnlagt i 2008, men bygger på og viderefører Baptistenes teologiske seminar, som har drevet teologisk utdanning siden 1910.
  • Skolen eies og drives i felleskap av Det norske baptistsamfunn og Filadelfiakirken Oslo på vegne av Pinsebevegelsen i Norge.
  • Skolen ligger på Stabekk, like utenfor Oslo, og har ca. 280 studenter på heltid og deltid. HLT Stavanger blir høyskolens første avdeling utenfor Stabekk.
  • Kilde: hlt.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke