«Tror du at mennesker har levd tidligere liv, og blir født til stadig nye liv her på jorden?»
Da forskerne i Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) spurte nordmenn spørsmålet i 2012, svarte omlag 17 prosent av i trodde på reinkarnasjon. I 2019 har antallet som svarer ja sunket til 11,4 prosent.
Om vi går tilbake til 1996, svarte hele 24 prosent at de trodde på reinkarnasjon, i holdningsundersøkelsen Norsk Monitor.
Tore Witsø Rafoss, forsker ved KIFO, tror nedgangen skyldes at samfunnet blir mer sekulært.
– Dette «rammer» både organisert religion og nyåndeligheten. Man får en polariseringseffekt, der det blir flere ateister og færre som en inntar en mellomposisjon.
Ser ikke motsetninger
Roald Pettersen var i 1992 med på å stifte Alternativt nettverk (nå Visjon), som representerte alternative livssyn og terapiformer og startet å arrangere alternativmesser i Norge. Pettersen regner seg som kristen, og ser ikke motsetninger mellom den kristne lære og fenomenet reinkarnasjon.
At færre nordmenn tror på reinkarnasjon nå enn før, tror han skyldes at yngre mennesker er mindre interessert i religion og filosofi enn tidligere.
– For meg er reinkarnasjon ikke et spørsmål om tro, og jeg husker flere tidligere liv. Det bare er sånn. Når vi en gang dør så vil mange skjønne det allikevel. Men reinkarnasjon er ikke ett straff og poengsystem, sier han.
Ifølge KIFO-tallene er troen på reinkarnasjon nesten dobbelt så utbredt blant kvinner som menn, henholdsvis 15,1 og 7,9 prosent. Dette stemmer overens med Pettersens inntrykk.
– Jeg tror det er fordi at kvinner er mer intuitive. Det er et vanlig fenomen at mange enker på slutten av livet forsetter å snakke med sine avdøde menn som om de fortsatt lever, sier han.
LES MER: I fremtiden kan det bli like vanlig å ha flere religioner som å ha flere statsborgerskap
Flere kvinner enn menn
Tore Witsø Rafoss forteller at KIFO i undersøkelsen også har spurt andre spørsmål angående nyåndelighet, som om man tror på horoskoper og naturmedisin. Også her ser man en ganske markant nedgang fra 2012 til 2019.
Ifølge forskeren er kvinner generelt mer religiøse enn menn, og dette viser seg særlig innen alternativbevegelsen – som tradisjonelt har vært kvinnedominert. Han forteller at andelen som tror på reinkarnasjon er mindre blant de med høyere utdanning og høy inntekt, og blant de som bor i byer.
– Man aner en klassekontur her, i tillegg til en kvinnekultur. Nyåndeligheten latterliggjøres ofte, tenk på bråket rundt Shaman Durek, men det mener jeg man bør være forsiktig med. Man kan komme til å latterliggjøre en kvinnekultur og en arbeiderklassekultur.
Rafoss påpeker imidlertid at det finnes mange høyt utdannede innenfor alternativbevegelsen.
– Det finns ulike måter å forholde seg til det alternative. Det er en tendens at de mer resurssterke praktiserer ulike former for aktiv selvutvikling, slik som yoga og meditasjon. Men andre, ofre mindre resurssterke, har et mer konsumorientert forhold til nyreligiøsitet, slik som å lese horoskop og ringe spåkoner.
Sekulariseringen rammer
Kari Bansal er styreleder i Holistisk forbund, som har medlemmer med interesse for nyreligiøse og nyåndelige bevegelser. Hun tror fokuset på de østlige filosofiene, der ideen om reinkarnasjon kommer fra, er mindre enn den var på 1970-tallet.
– Samfunnet har utviklet seg i materialistisk retning de siste tiårene. Vi snakker ikke så åpent om døden eller hva som skjer etter døden. Døden er blitt et tabu, og når mennesker ikke snakker så åpent om dette får vi heller ikke de gode samtalene rundt det.
Hun opplever dagens alternativmiljøer som mer fragmentert enn tidligere.
– Slik som samfunnet generelt er blitt mer fragmentert. Det er vanskeligere å drive organisasjonsvirksomhet på frivillig basis. Folk har lett tilgjengelig underholdning i sin egen stue, blant annet via TV, og det finnes færre møteplasser der man diskuterer åndelige spørsmål, som for eksempel livet etter døden.
---
Religion 2019
- I mai gjennomførte Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) en stor befolkningsundersøkelse.
- 4.000 respondenter svarte på et mangfold av spørsmål om tro, livssyn og åndelighet – men også om politiske stridstema og hvilket parti de ville ha stemt på «hvis det var stortingsvalg i morgen».
- Kilde: KIFO
---