Kirke

4 av 10 tror på et liv etter døden

En god porsjon nordmenn tror på et liv etter døden, men langt færre tror på fortapelsen. – Jeg skulle gjerne sett at fortapelsen ble avlyst. Men ingen kan sette seg i Guds sted, sier diakon Hans Eskil Vigdel.

Bilde 1 av 3

Mens mange av oss tror på et liv etter døden, er det langt færre som tror at livet ender enten i frelse eller fortapelse.

Det viser tall fra KIFOs befolkningsundersøkelse Religion 2019.

Her har 4.000 nordmenn blitt spurt en rekke spørsmål om tro, trospraksiser, syn i verdispørsmål og politisk ståsted. Tallene viser at 48,7 prosent ikke tror det finnes et liv etter døden. KIFO utførte en lignende undersøkelse i 2012. Da svarte 32,6 prosent at de ikke tror på et liv etter døden (se grafikk).

– Det har skjedd en stor endring på kort tid. Endringen består først og fremst i at de som var åpne for at det eksisterte et liv etter døden, men var usikre på hva dette besto i, nå oppgir at de ikke tror på en tilværelse etter døden i det hele tatt.

Rafoss peker på at andelen som tror på to utganger – en frelse og en fortapelse – er relativt konstant.

– Så vi ser først og fremst en større polarisering mellom de som tror og de som ikke tror. Det blir færre usikre, sier han.

Tallene viser at bare 5 prosent tror vi enten blir frelst eller fortapt.

 

Mindre fokus på evighet

Også Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie ved Teologisk fakultet ved UiO, synes det er bemerkelsesverdig at andelen nordmenn som ikke tror på et liv etter døden har økt så mye siden 2012 (se grafikk).

KIFO-undersøkelsen viser også at endringen også har funnet sted blant medlemmene i Den norske kirke. 40 prosent av disse tror ikke på et liv etter døden i 2019-undersøkelsen.

– Den norske kirke er en folkekirke, og speiler bredere tendenser i samfunnet, sier Elstad.

Men han mener én mulig årsak kan være at forkynnelsen i Den norske kirke er mer fokusert på det dennesidige enn tidligere.

– Det snakkes mer om en Gud som er til stede i menneskenes liv her og nå, som kan hjelpe deg i livet her på jorden. Evighetsperspektivet blir mindre fremhevet enn tidligere. Man fremhever ikke den dobbelte utgang, frelse eller fortapelse, i forkynnelsen i Den norske kirke, sier Elstad.

Samtidig peker han på at det er flere som tror på en form for himmel enn det er som tror på en fortapelse.

– Det viser at religion har blitt mer eklektisk. Man velger ut elementer man liker, og velger bort det man ikke liker.

Mer i frikirker

Men er du medlem av et protestantisk kirkesamfunn utenfor Den norske kirke, er sjansen større for at du tror på livets to utganger. Hele 56 prosent av de som tilhører frikirkesamfunn oppgir at de tror på dette.

Det synes ikke Hallgeir Elstad er overraskende.

– Til en viss grad kan man si at det skjer en polarisering mellom Den norske kirke og frikirkene, der Den norske kirke representerer mer allmenne tendenser, sier han.

 

Innenfor og utenfor

Hans Eskil Vigdel vokste opp i Norsk Luthersk Misjonssamband, og husker forkynnelse om fortapelse som en klar tematikk i oppveksten.

– Det kan være at det hadde med min sensitivitet å gjøre, men vissheten og frykten om gå fortapt var tidvis sterk hos meg på den tiden, sier han.

Som liten husker han at han redd for at mennesker han kjente skulle gå fortapt.

– Vissheten om fortapelse var en vesentlig del av min tro, og det var et skarpt skille mellom innenfor og utenfor. Jeg ble bekymret da folk jeg gikk på skole med bannet, for eksempel, sier han.

I dag er Vigdel diakon, og tar doktorgrad ved VID vitenskapelig høgskole. Hans syn på fortapelsen har endret seg.

– Jeg er ikke så opptatt av utvalgskriteriene lenger. Ingen kan sette seg i Guds sted som dommer. Og jeg orker ikke lenger heseblesende misjonering i frykt for at andre skal gå fortapt. Hadde det vært opp til meg skulle fortapelsen blitt avlyst, men det er ikke opp til meg.

Vigdel synes det blir «for lettvint å avlyse fortapelsen totalt».

– Fortapelsen er en skremmende tanke, og jeg liker egentlig når mine progressive teologiske venner sier at helvete er det vonde her på jorden. Det er jo smålig av Gud hvis mennesker lever i et helvete her på jorden, og så havner på et enda verre sted. Men vi kan ikke vite, og vi kan ikke sette oss i Guds sted, sier han.

Store kjønnsforskjeller

Men hva man tror om etterlivet varierer stort etter kjønn. Mens kun 33 prosent av norske menn tror på et liv etter dette, oppgir hele 49 prosent av norske kvinner at de tror det finnes en eksistens også etter døden.

Når det kommer til troen på en fortapelse, er imidlertid forholdet omvendt: Menn tror mer på fortapelsen enn kvinner, henholdsvis 6 og 4 prosent.

Tore Witsø Rafoss ved Kifo sier kjønnsforskjellene som kommer frem i undersøkelsen samsvarer med tidligere forskning på feltet.

– I religionssosiologien ser vi gjerne at menn er mer bastante, mens kvinner er mer undrende og åpne. Det kan også synes som om menn har en tendens til å ha en strengere teologi.

Hallgeir Elstad sier det er en lang tradisjon for trosforskjeller mellom kjønnene i kirkehistorien.

– Menn distanserte seg i større grad fra religion sammenlignet med kvinnene under det moderne gjennombrudd på 1800-tallet. Kvinnene fortsatte å slutte opp om religion og kirke. Flere har pekt på at menn har hatt en mer rasjonalistisk holdning til troen, mens kvinner har hatt en mer åpen og søkende holdning, sier Elstad.

---

Religion 2019

  • I mai gjennomførte Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) en stor befolkningsundersøkelse.
  • 4.000 respondenter svarte på et mangfold av spørsmål om tro, livssyn og åndelighet – men også om politiske stridstema og hvilket parti de ville ha stemt på «hvis det var stortingsvalg i morgen».
  • «Hva tror du skjer etter døden?» var ett av spørsmålene som ble stilt.
  • Kilder: KIFO

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke