Stefanus­dagen: ‘I skyggen av Jesus’

– Stefanus er mannen som stod opp mot ekstremisme og måtte­ dø for det, steinet av ekstremister som ikke tålte mangfold. Det står vi også for som kirke på ­Rykkinn, sier Eike Ziller-Off, kapellan i Bryn menighet.

For mange er 2. juledag en festdag sammen med familien, men i vestlige kirker feires også dagen­ til minne om Stefanus – den ­første kristne martyren. Flere­ steder havner markeringen likevel i skyggen av julehøytiden. Ziller-Off mener at menighetene i Den norske kirke (Dnk) burde gjøre mer ut av Stefanusdagen.

– Det handler om ressurser. All arbeidskapasitet og fokus ligger på jula. Så kommer andre juledag litt i skyggen.

Faller ut av jula

I Bryn menighet i Bærum ble Stefanusdagen markert blant annet ved å lese høyt om Stefanus fra Apostlenes gjerninger. I år ble dagen særlig spesiell for menigheten. I sommer angrep Philip Manshaus­ ­­­Al-noor-moskeen i Bærum.

– Terrorangrepet skjedde i vårt menighetsområde. Vi kjenner­ på et ansvar for å beskytte religi­øse minoriteter og oss selv mot ekstremisme og forfølgelse, sier Ziller-Off.

Ved å markere Stefanus­dagen sier Ziller-Off at menigheten ønsket­ å sette søkelys på et samfunn med plass for alle. Tall fra Åpne Dører viser at det i dag er 245 millioner kristne som opplever å bli forfulgt for sin tro.

– Det er mange kristne som opplever forfølgelse i verden, men det er vanskelig å ta inn­over seg når vi lever i det samfunnet vi gjør, sier Ziller-Off.

I Bryn menighet har de fire gudstjenester til sammen, på julaften og første juledag.

– På andre juledag faller lufta­ litt ut av jula. Da gjelder det å ­finne på noe som er anner­ledes. Vi er eneste kirke i Vestre ­Bærum som har gudstjeneste den dagen. Med Stefanusfokuset håper vi å være annerledes enn andre ­kirker.

Sagnomsust skikkelse

Helgenen blir ofte ansett som mindre viktig i protestantiske tradisjoner – enn for eksempel i Den ­katolske kirke, mener Kristin ­Aavitsland, professor ved MF ­vitenskapelig høyskole. Hun tror dette skyldes at katolikkene er mer opptatt av helgener enn ­protestanter.

– Så kommer Stefanus nok litt i skyggen av julefeiringen, sier hun.

Stefanus regnes likevel som en sentral helgen i kristendommens historie, forklarer Aavitsland. I Apostlenes gjerninger står det at Stefanus talte om Jesus Kristus i synagogene. For dette ble han anklaget for blasfemi og steinet til døde.

Ifølge tradisjonen, forklarer Aavitsland, ansees Stefanus å være blant de sju diakonene i urmenigheten i Jerusalem, og regnes også for å være den første kristne martyren.

Selve markeringen av hans dødsdag ble innført på 300-­tallet, omkring samme tid som julefeiringen. Aavitsland forteller at markeringene av flere av de første martyrene ble lagt til juletiden.

– Julen ble tilskrevet mindre betydning i førmoderne tid, da Jesu fødsel først og fremst var et forvarsel til påskefeiringen, sier hun.

Flere legender

Stefanus’ ­relikvier ble på 500-tallet fraktet fra Jerusalem til Roma – der de fortsatt er.

Det har ifølge Aavitsland også vært en stor «legendeflora» omkring Stefanus.

Blant annet forteller legendene at Stefanus skal ha vært stallkar ved Kong Herodes’ hoff. Ifølge legenden var det Stefanus som først så julestjernen og skjønte dens betydning. Legenden forteller at Stefanus delte åpen­baringen med Kong Herodes, som ikke trodde på ham.

– Herodes sa at dersom det var sant, så burde den stekte fuglen på bordet bli levende. Og det ble den, ifølge legenden, sier Aavitsland.

Bryter med julestemningen

– Stefanusdagen er mer aktuell enn noen gang med tanke på ­antallet mennesker som er på flukt og som blir forfulgt for sin tro, sier domkantor Magne Draagen­ i Nidarosdomen.

Ifølge Draagen har menig­heten lenge jobbet med å skape et ­helhetlig preg på dagen.

– Det er jo faste lesninger som hører til dagen. Samtidig bryter disse tekstene veldig med den gjerne forventede julestemningen.

I år hadde menigheten barnedåp under høymessen og sang derfor en dåpssalme.

– De øvrige salmene var salmer som spesifikt hører til ­Stefanusdagen og som tematiserer ulike former for forfølgelse­. Det ligner kanskje mer på en vanlig høygudstjeneste enn julegudstjeneste, sier han.

Mange sløyfer

Ifølge Draagen er erfaringen at mange kirker sløyfer denne gudstjenesten, og trekker samtidig frem at få andre enn domkirkene har forordnet gudstjeneste på alle helligdager.

– Så da er det vår oppgave å holde Stefanusdagen i hevd. Vår erfaring er at det blir en lite helhetlig gudstjeneste hvis vi skal forsøke å kombinere julegudstjeneste og Stefanusdagen. Da får vi heller rendyrke dagen slik den er.

Han mener at tematikken på Stefanusdagen «dessverre er mer aktuell en noen gang».

Ingen lang tradisjon

Draagen tror en årsak til at Stefanusdagen mange steder ikke markeres, er at dagen ikke har noen lang tradisjon i Dnk.

– I gamle dager feiret man både første, andre og tredje juledag som julegudstjenester. Stefanusdagen kom nok først inn i Dnk sin liturgiske kalender­ ved forrige liturgirevisjon på 1970-tallet. Det tar tid å inn­arbeide ting, sier han.

Draagen trekker også frem at forholdet til helgener spiller en annen rolle i Den katolske kirke enn i Dnk.

– Vi ber jo ikke igjennom helgenene, men minnes dem slik som Luther har oppfordret til, og har dem som forbilde. Katolikkene har flere helgendager og en mer etablert praksis for å markere dem, og da blir dette én i rekken­ av mange ulike helgendager.

LES FLERE JULESAKER FRA VÅRT LANDS REDAKSJON:

[ Erkebiskop Rowan Williams om inkarnasjon, russisk litteratur og om hvorfor han ikke var en særlig suksessfull erkebiskop ]

[ Frode Berg om jul i fengsel i Russland ]

[ Dag Solstad om Gud og trøst i litteraturen ]

---

Fakta:

• Stefanus er ifølge kristen tradisjon kirkens første martyr, omtalt i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet.
• Stefanus nevnes først blant de sju «diakonene» i urmenigheten i Jerusalem, og han var en fremtredende representant for den gresktalende delen av menigheten.
• Hans virksomhet førte til at motstandere innstevnet ham for det jødiske råd med falske anklager om blasfemi. Prosessen endte med at han ble drept ved steining.
• Saulus, det vil si Paulus, som senere ble kristen, deltok i drapet, og nevnes her for første gang.

---