Kirke

Pynter treet til advent – deretter til jul

Nestleder i Stavanger bispedømmeråd, Thor Magne Seland, er vant til å pynte juletreet på lillejulaften. Ektefellen ville på sin side ha treet i hus allerede i november. Dermed valgte paret å inngå et helt spesielt kompromiss.

Et grønt og glitrende tre på over fire meter stråler med sine 4.000 lys i stua til Thor Magne Seland, nyvalgt nestleder i Stavanger bispedømmeråd. Der har det stått og funklet siden 30. november.

Men for alt i verden – ikke kall det et juletre.

– Vi er veldig nøye på å presisere at dette er et adventstre, sier den tidligere gruppelederen i Sandnes Høyre, som bor i en enebolig like utenfor Sandnes sentrum sammen med ektefellen Arne Mydland og deres to fostersønner.

Seland er nemlig beinhard på tradisjoner. Selv er han vokst opp med at juletreet pyntes på lillejulaften, og kveldens høydepunkt var da den blanke stjerna ble plassert på toppen. Men så, for 23 år siden, traff han Arne, og han ville helst ha juletreet framme allerede fra november.

– Vi ble derfor nødt til å inngå et kompromiss: Vi pynter treet i adventsfargen lilla og hvitt til første søndag i advent. På toppen har vi da et spir, ikke ei stjerne. Når lillejulaften kommer tar jeg av det lilla, og pynter med rødt og gull. Så skal stjerna på. Den tradisjonen har jeg holdt hardt i hevd, sier Seland.

– Et endetidstegn

Andre er ikke like nøye på skille mellom advent og jul. Nordmenn tar jula mer og mer på forskudd, og endringen har skjedd gradvis de siste tjue årene, uttalte konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum til Vårt Land i desember fjor.

Da hadde han allerede 15. november sett det første juletreet ferdig pyntet. Selv om de fleste fortsatt venter til lille julaften med å pynte treet, er det en klar trend med tidlig juletrepynting, påpekte han.

Vårt Lands kommentator Ane Bamle Tjellaug er blant dem som ikke har sansen for utviklingen.

«At stadig flere av oss pynter juletreet tidlig i desember, er det ultimate endetidstegn. Vi kommer ikke til å klare oss. For vi klarer ikke engang å vente 23 dager med å drasse skogen inn i stua til jul», skriver hun i en kommentar som har skapte stort engasjement i sosiale medier.

Gjør det med glede

Seland lever likevel godt med et tre i rommet. For ham er det et ventetre, og julen skal på ingen måte feires på forskudd. Derfor dras for eksempel ikke alle kassene med julepynt fram 1. desember. I stedet tar de fram litt og litt hver helg.

Han tror litt av det som gjør at de aller fleste liker julen handler om at det er trygt, forutsigbart og med mye minner knyttet til tradisjonene.

At en del tyvstarter på julen tror han dels skyldes kommersielle krefter som sørger for julemarsipan og julebrus i butikkene allerede i oktober, men også fordi mange lever travle liv.

– Jo tidligere man begynner, jo fortere ferdig blir man, er det lett å tenke. Men jeg tror ikke det er tilfelle. Jeg tror i stedet det øker presset og arbeidsmengden, sier Seland, som trekker fram en morgenandakt som han hørte på vei til jobb for noen år tilbake.

– Presten sa: «Husk at advent handler om å sette seg ned med gode venner, familie og ta en ekstra kopp kaffe. Jesus ble født i en stall, og der var det ikke en eneste ren golvlist». Vi har hverken vasket golv eller tørket støv. Selv jeg prøver jeg å bruke desember på å senke skuldrene og være sosial.

– Å pynte et fire meter høyt adventstre, som siden skal ompyntes, høres ikke umiddelbart ut som et skuldersenkende tiltak?

– Noen vil si at det med være fryktelig mye arbeid med dette, men det synes ikke jeg. Jeg har mange års trening, og har en veldig planlagt struktur. Men det viktigste er at jeg gjør det med glede. Hvis du ikke liker å pynte tre eller bake julekaker, så la være. Julen og advent handler om glede og forventning.

Allergisk mot tre

Seland anslår at han bruker omlag tre timer på å pynte adventstreet. Til sammen har han fire esker med til sammen 400 kuler, sløyfer, englevinger og sølvbjeller. For å nevne noe.

– Jeg har en bakgrunnspynt som lager dybden. Det er kun den ytterste staffasjen jeg bytter ut på lillejulaften, og den er lett å hekte av.

Deretter pakkes og sorteres pynten sirlig ned i kasser slik at det blir enkelt å finne fram til neste år.

En liten justering har han imidlertid vært nødt til å gjøre i juletretradisjonen. Fram 2014 var det kun ekte grantre som fikk komme over dørstokken. Plasttre var uaktuelt. Det var bare ett problem: Seland fikk pusteproblemer av det.

– Jeg brukte lang tid på å akseptere at jeg er allergisk, men skjønte etter hvert at vi måtte slutte med det. Det er ikke sunt. Jeg ble i tillegg ekstra dårlig på lillejulaften fordi vi fysisk byttet ut adventstreet med et nytt og større tre, sier han.

– Med et tre i hus fra 1. desember, når blir du lei av julen?

– Jeg blir aldri lei av jula. Etter nyttår pleier vi å ta av den røde pynten, så får pynten i hvitt og sølv bli hengende på treet til tjuende dag jul.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke