– Det har aldri blitt gjort så bra tiltak for å få opp kvinneandelen i Frikirken

– Vi trenger systematisk arbeid på dette feltet, ikke bare festtaler, uttalte daglig leder i Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken), Marit Ecklo Brevik, da det i fjor høst ble kjent at kun 18, 3 prosent av medlemmene i kirkesamfunnets styrer og menighetsråd var kvinner.

Kun Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) hadde en lavere kvinneandel blant landsdekkende trossamfunn i Norge, med 8, 9 prosent.

Ber om 40 prosent av kvinner og unge

Siden den gang er det blitt satt i gang systematisk arbeid i Frikirken. Synodeformann Jarle Skullerud sier det var veldig bra for kirkesamfunnet å få undersøkelsen om kvinneandel på bordet.

– Det ga oss anledning til virkelig å arbeide med dette, og skjønne at disse prosessene ikke går av seg selv, sier han.

Frikirkens struktur tilsier at man på nasjonalt plan ikke har mulighet til å diktere hva som skjer i lokalmenighetene, som er selvstendige.

Det betyr for eksempel at det ikke kan settes krav om kvotering fra sentralt hold. Jarle Skullerud mener uansett ikke kvotering er veien å gå.

– Bevisstgjøring er essensielt, og det jobber vi aktivt med. Når synodestyret arrangerer strategikonferanser eller ledersamlinger, oppfordrer vi menighetene til å ha minst 40 prosent kvinner og 40 prosent under 40 år blant representantene de sender, sier han.

Hvis menighetene ikke har nok kvinner eller unge, ber de dem sende færre delegater, slik at andelen likevel blir 40 prosent.

– De fleste følger den oppfordringen, forteller Skullerud.

– Treghet i systemet

Han tror en viktig årsak til at kvinneandelen i styrer har vært såpass lav i Frikirken, er at de ikke åpnet opp for ordinasjon av kvinner før i 2005. Det er eldsterådene som er registrert som styrer i Frikirken, og for å sitte i disse må man være ordinert. Derfor blir det en viss treghet i systemet, ifølge Skullerud.

– Siden 2005 har det vært en økende kvinneandel, men den har kanskje gått litt sent. Og det er dessverre sånn at tenkningen og teologien har gjort at man ikke har vært så bevisst på å tenke kvinner inn i lederroller. Kvinner har heller ikke hatt mange kvinnelige forbilder å se opp til i et mannsdominert lederskap.

Dette ønsker synodestyret å gjøre noe med. De oppfordrer blant annet menighetene til å spørre flere kvinner eller unge om å sitte i eldsterådet, og ikke bare én av gangen. Da kan terskelen for å si ja bli lavere, tror Skullerud.

– Vi prøver også å være bevisste på ikke å glemme de eldre kvinnene, som ikke har fått lederoppgaver gjennom et langt liv i Frikirken. Det er viktig at de ikke blir oversett enda en gang, forteller han.

– Bedre enn noen gang

Linn Sæbø Rystad er tidligere pastor i Vestre frikirke i Oslo, og i dag doktorgradsstipendiat på MF vitenskapelig høgskole.

I 2015 tok hun et oppgjør med Frikirkens holdning til kvinner, og har siden den gang meldt seg ut av kirkesamfunnet, og inn i Den norske kirke.

Rystad er likevel veldig positiv til signalene som nå kommer fra ledelsen.

– Disse tiltakene for å øke kvinneandelen er jo mye bedre enn de noensinne har vært i Frikirken. Dette er et kjempeviktig signal, sier hun.

Rystad er enig med Skullerud i at lovgivning og kvotering ikke er den eneste veien å gå for å øke kvinneandelen.

– Slike tall kan bli et skalkeskjul, der resultatet blir at beslutningene skjer på et annet sted enn i styrene.

– Men har denne prosessen gått for sakte, synes du?

– Jeg tenkte nok det da jeg sto midt i det, men jeg innser at slike prosesser tar lang tid. Jeg er spent på hvordan implementeringen av tiltaket blir fordelt geografisk. Jeg håper ikke det er slik at dette først og fremst skjer på Østlandet og Sørlandet, og ikke på Vestlandet eller i Nord-Norge. Men ett sted må man jo begynne.

Satser på øke andelen yngre

Satsingen på flere yngre i lederskapet går parallelt med satsingen på kvinner, forteller synodeformann Jarle Skullerud.

Han mener Frikirken må bli flinkere til å legge til rette for at generasjonene skal lede kirken sammen.

– Det har vært en tendens til at kirken har turt å satse ungt og valgt inn folk i 30-årene til styrer og råd, men så har disse blitt sittende til de går av med pensjon. Da går vi glipp av en hel generasjon med ledere som aldri blir utfordret, sier Skullerud.

På neste generalforsamling – synode – i Frikirken, skal det drøftes hvorvidt man skal endre på ordningen som gjør at medlemmer av eldsterådet blir valgt inn på livstid.

LES MER OM LIKESTILLING I KIRKESAMFUNN:

[ Anne Birgitta Langmoen Kvelland i Normisjon er takknemlig for kristne feministers innsats ]

[ Ingvild Ofte Arntsen vil ha kjønnskvotering i Pinsebevegelsen ]

[ MF-stipendiat Linn Sæbø Rystad er ikke overrasket over at noen kvinner er villige til å ­omfavne en underordnet stilling, men liker det ikke ]

---

Fakta:

---