Den anglikanske kirke om konverteringsterapi: – Hører ikke hjemme i et moderne samfunn

Uttalelsen fra Den anglikanske kirke er tydelig: Konverteringsterapi «hører ikke hjemme i et moderne samfunn, det er uetisk, kan være skadelig og har ikke beviselig effekt».

I 2017 vedtok General Synod i Church of England, som tilsvarer Kirkemøtet i Den norske kirke, å oppfordre britiske myndigheter til å vedta et forbud mot konverteringsterapi.

– Jo tidligere praksisen som kalles konverteringsterapi blir forbudt, jo bedre sover jeg om natta, sa erkebiskopen av York, John Sentamu, under debatten.

– Homofili er ikke synd

I vedtaket sier også det britiske kirkemøtet at de oppfordrer kirka til «å være følsomme for og lytte til moderne uttrykk for kjønnsidentitet».

Her hjemme har Den norske kirke foreløpig ikke tatt noe standpunkt i det foreslåtte forbudet om konverteringsterapi, men flere av biskopene har sagt at de mener det er feil å drive terapi for å endre et menneskes identitet.

– Når verden lytter til oss, trenger de å høre oss si at LHBTQ+-identitet ikke er straffbart. Det er ikke en sykdom. Og det er ikke synd, sa biskopen av Liverpool, Paul Bayes da Den anglikanske kirke debatterte et forbud.

Han mener kirka har et kall om å hjelpe folk til å leve etter Jesus Kristus og leve hellige liv.

– Men vi trenger ikke å gi folk helbredende terapi hvis de ikke er syke.

5 prosent har fått tilbudet

I 2018 publiserte britiske myndigheter en stor rapport om LHBT-personers kår i landet. Den hadde over 108.000 respondenter og skal legge grunnlaget for britenes LHBT-politikk.

I denne rapporten kommer det fram at 5 prosent av de spurte har fått tilbud om såkalt konverteringsterapi, men uten å benytte seg av tilbudet, mens 2 prosent har gjennomgått slik terapi. Undersøkelsen har ikke definert hva de legger i begrepet konverteringsterapi.

Undersøkelsen viser også at halvparten av dem som hadde mottatt konverteringsterapi, hadde fått det fra religiøse grupperinger, mens en femtedel oppgir at det har skjedd via helsepersonell.

I det britiske likestillingsdepartementets handlingsplan for LHBT står det at de skal jobbe fram forslag som skal få slutt på konverteringsterapi i Storbritannia.

3,5 prosent har prøvd å endre seksuell orientering

Den anglikanske kirke har også støtta seg på en en undersøkelse gjennomført av the Ozanne Foundation, en stiftelse starta av Jayne Ozanne, som sjøl er skeiv. Biskopen av Liverpool er styreleder i stiftelsen.

3.908 har svart på denne undersøkelsen, og overvekten av de som svarte, hadde kristen bakgrunn. I rapporten understrekes det hva som gjør at respondentene ikke nødvendigvis utgjør et representativt utvalg av briter:

Datamaterialet har en høyere andel hvite, kristne briter enn befolkningen totalt og en underrepresentasjon av etniske og religiøse minoriteter. I tillegg er det flere som identifiserer seg som LHBT, altså homofile, bifile eller trans, enn i befolkningen generelt.

I rapporten «Faith and sexuality survey 2018», som ble lansert i februar i år, svarer 3,5 prosent av de spurte med LHBT-identitet at de har blitt tvunget til å prøve å endre seksuell orientering.

«Jeg mente at lystene mine var syndige»

Nesten tre av fire av de som har gjennomgått konverteringsterapi, svarer at de gjorde det fordi «jeg mente at lystene mine var syndige».

Nesten to tredeler svarer at det var fordi de skamma seg over lystene sine, mens over halvparten svarte at deres religiøse leder ikke aksepterte legningen deres. Halvparten oppga at de ønska å leve som heterofil.

To tredeler svarte at konverteringsterapien ikke virka for dem, og at de heller ikke tror det vil virke for andre. Over halvparten av de spurte svarte også at de har fått problemer med sin psykiske helse etter å ha blitt utsatt for konverteringsterapi.

Når det kommer til lovregulering svarer halvparten av de spurte i undersøkelsen at konverteringsterapi burde bli forbudt. Bare 5 prosent mente det burde være lov. Resten mente enten at de bør stoppes, men ikke forbys (24 prosent, eller at det bare skal gjennomføres med de som sjøl samtykker (14 prosent).

Av dem som sjøl hadde vært utsatt for konverteringsterapi mente 60 prosent at det bør forbys.

Organisasjon er kritiske til rapporten

Rapporten har blitt kritisert av blant annet The International Federation for Therapeutic and Counselling Choice (IFTCC), som hjelper mennesker som ikke ønsker å være homofile. Norske Til Helhet er tilknytta denne organisasjonen.

IFTCC kritiserer blant annet metodikken bak rapporten, og de er kritiske til utvalget av respondenter, siden undersøkelsen lå åpent på nett til de som hadde lyst til å svare på den. De mener blant annet at det er for få unge representert i undersøkelsen.

IFTCC mener at Den anglikanske kirke ikke kan vedta et forbud mot konverteringsterapi på bakgrunn av denne rapporten, og de har laga en egen rapport som begrunner kritikken.

– Tidligere homofiles liv betyr noe. Et viktig mål er at de har rett til å ha tilgang til hjelp, og at terapeuter og veiledere har rett til å gi profesjonell og pastoral hjelp som gjenspeiler klientenes eget verdensbilde, skriver leder Mike Davidson i sin introduksjon til rapporten.

MER OM KONVERTERINGSTERAPI

• Temperaturen var høy under høringa om konverteringsterapi på Stortinget. Den største politiske uenigheten er om sjelesorg kan regnes som en form for konverteringsterapi.

• «Vi har sett at i en del tilfeller kan en homofil orientering endres ved terapi», står det i et samlivsdokument skrevet av Pinsbevegelsens teologiske refleksjonsgruppe. – Forkastelig at den formuleringen er med, sier leder for Skeivt kristent nettverk.

• Kirkerådslederen reagerer etter debatt om homoterapi: – Jeg får lyst til å rope og skrike

---

Dette er saken

• Familie- og kulturkomiteen på Stortinget hadde nylig en høring om et forslag om forbud mot såkalt konverteringsterapi.
• Det ligger an til at det kan bli flertall for et slikt forslag på Stortinget.
• Organisasjoner som Til helhet og Journey Norge mener de ikke driver med konverteringsterapi, men med sjelesorg.

---