Prest: ‘Ingen bør fritas fra FN-markering’

– Jeg synes retten til «å føle seg krenket» er altfor vid. Jeg reagerer på at noen kan la være å markere FN-dagen og begrunne dette med at den er «religiøst frastøtende», sier Trond Laksaa, kapellan i Den norske kirke i Narvik.

Forrige måned mottok Laksaa et informasjonsbrev fra ungdomsskolen til et av barna hans hvor det ble orientert om fritaksretten i skolen. I brevet nevnes blant annet markering av FN-dagen som et eksempel på en aktivitet som kan virke religiøst støtende, noe Laksaa har problematisert på sin egen Facebook-side.

– FN-dagen er først og fremst læring. Jeg ser ikke det religiøse i å markere den, sier Laksaa, som også sto på Arbeiderpartiets liste ved høstens lokalvalg i Narvik.

I dag åpner fritaksretten i skolen opp for at elever kan gis fritak fra delene av undervisningen «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande», ifølge opplæringsloven.

Det er særlig for Jehovas vitner at markeringen av FN-dagen kan oppleves problematisk. De tolker Jesu ord dit hen at de skal være politisk nøytrale, og på nettsiden til vitnene går det fram at de tror FN brukes av Satan til å lede mennesker «bort fra den eneste sanne vei».

– Ekstremt synspunkt

Tanken bak FN dagen er å minnes hva FN – Forente nasjoner – står for og hva organisasjonen har oppnådd. Markeringene kan skje på ulikt vis, for eksempel ved heising av FN-flagget, taler, appeller, sang, utstillinger og diskusjoner.

– Jeg mener at som samfunn må vi kunne si at dette er noe barn skal være med på og ikke skal få fritak for. FN-dagen er ikke bare heising av flagg, men det ligger også mye kunnskapsformidling i dagen, sier Laksaa, som synes det er et ekstremt synspunkt å mene at FN er underlagt Satan.

– Hvor mener du fritaksgrensen bør gå?

– Grensen bør gå ved religionsutøvelse. Besøk i kirker, moskeer og andre gudshus er blant annet noe alle bør delta på, forutsatt at det ikke er forkynnende, sier han.

Muslimer bør også kunne fritas fra å spise svinekjøtt på skolekjøkkenet. Også fritak fra skolegudstjenester må det fortsatt være rom for, mener han.

Guds myndighet

Religionsviter Marianne Hafnor Bøe ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger sier at Jehovas vitners begrunnelse for å søke om fritak fra markeringen av FN-dagen i skolen er den samme som når de søker om fritak for feiring av for eksempel 17. mai.

– Årsaken er at Jehovas vitner mener at Bibelen advarer mot markeringer og feiring av andre høytider, bortsett fra deres egen minnedag om Jesu død, sier hun.

Hun forteller at bak vitnenes motstand mot FN og markeringen av FN-dagen ligger en tanke om at kun Gud skal ha myndighet over mennesket, derfor stemmer de heller ikke ved valg, som Vårt Land tidligere har omtalt.

Framholder foreldreretten

Bøe mener det er problematisk dersom Jehovas vitner skal nektes fritak fra markeringen av FN-dagen.

– Det vil både være i strid med opplæringsloven, men også foreldreretten som var bakgrunnen for at fritaksretten ble innført i sin tid. Det er foreldrene som skal bestemme den religiøse oppdragelsen til sine barn under 15 år, sier hun.

Fritaksretten legger dessuten til grunn at det er den enkeltes subjektive opplevelse av aktiviteter i skolen som skal ligge til grunn for fritak, fortsetter Bøe.

– I utgangspunktet er det ikke noe religiøst ved FN-dagen, men poenget er hvordan medlemmer av Jehovas vitner opplever det, sier Bøe.

Hun tolker opplæringsloven dit hen at det ikke gis fritak fra undervisning om FN i skolen – kun markeringen av FN-dagen.

Må tåle å bli krenket

Trond Laksaa mener at man kan være uenig i hvordan FN drives og hvilke resolusjoner som vedtas, men at det ikke bør kvalifisere for fritak fra markeringen av FN-dagen.

– Hvis vi i skolen ikke kan samles om FN som organisasjon, kan vi ikke samles om noe i verden. FN er det eneste organet i verden der omtrent alle land er med. Hvis man skal finne en fritaksgrunn for alt, så forsvinner enhetsskolen i Norge, mener han.

– Burde ikke du som prest være den som forsto situasjonen til religiøse grupper?

– Jeg har stor forståelse for at religiøse grupper kan føle seg krenket, men generelt sett mener jeg at man i skolen må tåle å høre andre meninger, og til en viss grad også å bli krenket for å utvide egne grenser. Det er etter min mening noe av det som har utviklet kristendommen, og det mener jeg at også andre religioner bør tåle.

Jehovas vitners pressekontakt Tom Frisvold kommenterer saken slik: «Det er rimelig godt kjent at Jehovas vitner er nøytrale i politiske spørsmål. Vi er glade for at norske myndigheter åpner for at man kan få fritak for aktiviteter tilknyttet skolen som vi føler kommer i konflikt med bibelske prinsipper slik vi forstår dem.»

---

Opplæringslova

• Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
• Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
• Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
• Kilde: Opplæringslova, § 2-3 a

---