Kirke

Fikk hjelp etter år med nedgang

74 pinsemenigheter står i fare for nedleggelse. Likevel peker pilene oppover i Pinsebevegelsen. Pinsekirken Kongsvinger fikk hjelp fra nettverket Livets Senter.

Bilde 1 av 2

– Livets Senter har kommet som et friskt pust og hjulpet oss med flere gode grep, sier pastor John-Arild Kordahl i Pinsekirken Filadelfia Kongsvinger.

I forsamlingslokalet i sentrum av byen venter han på at folk skal komme til det ukentlige bønnemøtet. Etter mange krevende år oppleves fremtiden som lysere enn på lenge for den 80 år gamle pinsemenigheten sør i Hedmark.

Mange år med nedgang i antall møtebesøkende, og stadig høyere snittalder på de gjenværende, gjorde at lederskapet måtte ta grep for tre år siden.

– Menigheten ønsket fornyelse, men mange var slitne. Lederskapet sendte ut et nødrop og spurte om noen kunne hjelpe, forteller Kordahl.

LES MER: Pinsekirka Filadelfia Ålesund ble en «flerstedsmenighet» da de åpnet en ny kirke i sentrum av byen.

Menighetsnettverk

Løsningen ble Livets Senter, en flerstedsmenighet bestående av fem pinsemenigheter i Hedmark og Oppland. I en prøveperiode på to år ble Pinsekirken Kongsvinger med i nettverket deres. Her fikk de veiledning fra lederskapet og tilgang på forkynnere og lovsangsteam.

Nå har det begynt å gi resultater.

– Flere nye har engasjert seg. Selv om vi fortsatt er i en prosess og fortsatt er sårbare, så ser vi likevel at noe er snudd, sier Kordahl.

Han trekker frem at arbeidet med husgrupper og ungdomsarbeid har fått en ny giv som et resultat av samarbeidet, og at de har fått større fokus på å lage inspirerende gudstjenester.

LES MER: Pinsemenighet blir «IMI-kirke»

Kartlegging. Når Pinsebevegelsen har kartlagt landets 334 pinsemenigheter, har de kommet frem til at 74 er i «rød sone» med tilbakegang og fare for nedleggelse, forteller Fred Håberg, som er leder for Plant, Pinsebevegelsens redskap for å fremme menighetsplanting.

– Dette er menigheter med en markant nedgang. For disse er det viktig å knytte seg til et større ressursmiljø, sier Håberg.

Noen ganger betyr det støtte og veiledning fra menigheter i nærområdet. Andre ganger er løsningen å bli del av større menighetsnettverk eller opphøre egen virksomhet og la større menigheter overta.

– Vi har oppmuntret alle regionene våre til å se på den totale ressursbruken. Hvor er det menigheter sliter? Kan de få hjelp av menigheter med større ressurser? Sånne diskusjoner finnes det mange av lokalt, sier Håberg.

LES MER: 'Ingen «snik-lutheranisering» av Pinsebevegelsen'

Nyplantinger. Mellom 2011 og 2020 har Pinsebevegelsen plantet 44 nye menigheter. I samme periode har omtrent 20 pinsemenigheter blitt nedlagt.

– Tallenes tale er likevel nokså klar. Totalt har vi hatt en økning fra 284 menigheter i 2011 til 334 i 2019, sier Sigmund Kristoffersen, som er leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Han forklarer at det er mange faktorer som spiller inn der menigheter sliter.

– Mange har ikke klart å fornye seg og tilpasse seg dagens samfunn. Andre steder handler det om fraflytting eller at lokalet ligger et annet sted enn der folk bor. Det kan også være konflikter internt eller at menighetene verner om selvstendigheten sin og ikke vil trekke inn andre.

– Hvorfor starte nye menigheter når det er så mange gamle som sliter?

– Vi har behov for ulike menigheter med ulik profil. Noen ganger kan det være godt med noe nytt når man har kjørt seg fast i gamle spor, sier Kristoffersen.

Han påpeker at Pinsebevegelsens ressursgruppe «Vital» lenge har jobbet for å bistå menigheter som trenger fornyelse. Siden alle menighetene er selvstendige, kan ikke Pinsebevegelsen overstyre de lokale lederskapene.

– Er dette noe som er særegent for Pinsebevegelsen siden alle menigheter er helt selvstendige?

– I praksis tror jeg det er likt for alle, også de som er sentralt styrt. Dersom man skal hjelpe menigheter, er man avhengig av velvilje fra disse, sier Kristoffersen.

LES MER: Hundrevis av unge ­fyller fristilt kirke

Prøveperiode.

Intensjonen bak Pinsekirken Kongsvingers samarbeid med Livets Senter er at de blir en Livets Senter-menighet på sikt. Kordahl tror mange menigheter i samme situasjon kan få god hjelp fra større nettverk.

– Det virker som at mange menighetsledere er redde for å slippe utenforstående til, og at de heller vil verne om det eksisterende. Men hva er de redde for? Selv om vi er forvaltere så eier ingen av oss menigheten. Det er lett å kjøre seg fast i gamle hjulspor, derfor trenger vi gode støttespillere, sier Kordahl.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kirke