Vårt Land mener: Kristen teologi lærer ikke at funksjonsnedsettelser er straff for synd.

Forestillingen om at funksjonsnedsettelser er knyttet til synd er ubredt i «muslimske, men også i en del kristenkonservative miljøer», sier Faridah S. Nabaggala. Hun er leder for organisasjonen Abloom, en ideell og frivillig organisasjon i Oslo som hjelper barn og unge med funksjonsnedsettelse.

Kristen teologi lærer ikke at funksjonsnedsettelser er straff for synd. Jesus selv avviste dette på en tydelig måte. Ingen etablerte kristne trossamfunn i Norge, verken «kristenkonservative» eller mer tradisjonelle folkekirkelige har dette som teologisk ståsted.

Organisasjonen Abloom har imidlertid først og fremst minoritetsspråklige som målgruppe. Det er derfor grunn til å anta at Nabaggala sikter til såkalte innvandrermenigheter.

Vi vet at teologien i kristne kirker, blant annet i Afrika og Latin-Amerika, delvis er influert av ikke-kristne forestillinger. Holdningen at funksjonsnedsettelse skyldes synd kan dermed fortsatt finnes i menigheter som er tilknyttet norske trossamfunn, men som er autonome og drives av frivillige krefter.

Det er et ansvar for ledelsen i kirkesamfunnene å adressere og utfordre denne typen forestillinger.

Samtidig kan ingen av oss påstå at fordommer mot mennesker med funksjonsnedsettelser er et innvandringsproblem. Svært mange kristne miljøer er nemlig preget av slike fordommer.

Noen mennesker med funksjonsnedsettelser er utsatt for uønsket og pågående tilbud om forbønn. Langt flere opplever å bli identifisert med sin funksjonsnedsettelse, noe som også kan være svært belastende. For ikke å nevne de som vegrer seg for å sette ord på problemer og fysiske hindringer de møter, fordi de kan bli oppfattet som «masete».

Som Abloom selv er inne på: Dette har ingen ting med religion å gjøre. Det er rett og slett kulturelle holdninger som folk holder seg med. I noen tilfeller blir det uttrykt gjennom religiøs praksis og språkbruk, andre ganger blir det uttrykt på andre måter. Ille er det uansett.