Kirke

Kirkekunst tyder på at kvinner var prester

Før kristendom ble statsreligion i år 380 kan kvinner ha hatt presteroller. Forsker Jorunn Økland mener Romerrikets behov la føringer for kvinnens rolle i kirken.

I sommer fikk forskeren Ally Kateusz omtale i flere britiske aviser og enkelte katolske, etter at hun på en forskerkonferanse i Roma omtalte kunstverk fra senantikken der kvinner og menn har liturgiske roller.

– Kunsten taler for seg selv fordi kvinner ses ved alteret i tre av de mest viktige kirkene i kristenheten, sier Kateusz til National Catholic Reporter.

Kateusz mener kvinner hadde en større rolle både i liturgien og i kirkelig ledelse enn det lenge har vært antatt, og at når kvinner var til stede ved alteret, var det som både diakoner, prester og også biskoper. Kateusz er forsker ved Wijngaards Institute for Catholic Research, en katolsk tenketank basert i Storbritannia som tar for seg spørsmål som diskuteres i Den katolske kirke, deriblant kvinnelig prestetjeneste.

Lite kjent

Blant de tre kunstverkene Kateusz trekker fram, er en relikvieboks fra rundt år 430 som viser en mann og kvinne på hver sin side av et alter der de holder opp en kalk. Alteret skal være fra den gamle Peterskirken i Roma. Et annet verk er fra Gravkirken i Jerusalem og et tredje er en steinsarkofag fra Hagia Sofia i Konstantinopel. Alle tre er sentrale kirker i kristenheten.

Jorunn Økland, professor ved Universitetet i Oslo og nå leder for Det norske institutt i Athen, synes det er interessant at Kateusz har fått så stor oppmerksomhet. Ifølge Økland er det godt kjent blant forskere at både kunst og tekster fra tidlig kristen tid vitner om at kvinner hadde roller som prest og diakon, men at dette ikke har fått så stor oppmerksomhet. Økland viser til forskeren Mari-Ann Rossi, også fra Wijngaards Institute, som var opptatt av noe av det samme som Kateusz for 25 år siden.

– Hun fortalte hvordan hun hadde store problemer med å få tilgang til materialet og å få komme ut med det hun fant, og at hun møtte mye latterliggjøring. Når Ally Kateusz i 2019 presenterer dette på en stor konferanse i Roma og får store oppslag, viser det at noe har skjedd. Nå er det mye mer interesse for dette, sier Økland, som også sitter i styret for Society of Biblical Literature, som arrangerte forskerkonferansen i Roma.

LES MER: – Når en reformbevegelse må velge en 77-åring til leder, er noe i veien

Mange eksempler

Ifølge Økland er det ganske stor enighet blant forskere om at kvinner i de første århundrene hadde viktige liturgiske funksjoner, selv om det ikke var snakk om en likestilling som i dagens tenkning. Hun viser til at apostelen Paulus sier at når kvinner ber og profeterer, skal de dekke til hodet.

– Dette er rituelle funksjoner. Vi kan diskutere det med å dekke til hodet, men han tar det for gitt at kvinner gjør det. Det finnes mange flere eksempler også i innskrifter og annet materiale som helt klart viser at kvinner både ledet menigheter og hadde viktige funksjoner i menigheten.

Økland mener at det som særlig endret utviklingen, var da kristendommen ble gjort til statsreligion i Romerriket. Mens keiser Konstantin la grunnlaget, var det keiser Theodusius som innførte kristendom som statsreligion i år 380.

– Da må mye av praksisen med kvinners funksjoner i menigheten renskes opp for å bli mer kompatibel med et romersk keiserdømme. Én ting er hva en liten undergrunnssekt kan tillate seg å holde på med. En annen ting er hva den offisielle statsreligionen til det romerske imperium kan gjøre. Da må den også fremme romerske forestillinger om kjønn og sømmelighet og så videre. Det er da mye av dette går i glemmeboken, enten det er en bevisst sensur eller noe som bare skjer, sier Økland.

LES MER: – Kirkelig Fornyelse tapte de store stridsspørsmålene

Læren står fast

Hallvard Thomas Hole er katolsk prest i Larvik. Han mener at kunstverkene ikke må bety at kvinner var prester. Hole understreker at kvinner har hatt ulike oppgaver i kirken og for eksempel hatt hjelpefunksjoner under dåp. Hvis det er tilfelle at kvinner var prester i de første århundrene av kirkens historie, mener Hole at det ikke nødvendigvis har stor betydning for spørsmålet om kvinner skal ha prestetjeneste i Den katolske kirke nå.

– For oss er det ikke et spørsmål om hva som kom først. Kirkens lære utvikler seg og vi tror at ved Den hellige ånds hjelp forstår vi troen bedre gjennom historien, sier Hole.

Han viser til tre hovedargumenter for kirkens syn. Det første handler om at Jesus innstiftet nattverden med sine tolv disipler som alle var menn. Det andre argumentet er at kirken gjennom 2.000 år har viet menn til prestetjeneste. Det tredje argumentet bygger på tanken om Kristus som brudgom og kirken som bruden. Når presten står ved alteret under nattverden, representerer han brudgommen, en mann.

Nytt blikk

Professor i teologi ved det katolske universitetet Santa Clara i USA, Gary Macy, sier ifølge National Catholic Reporter at selv om Vatikanet har slått fast at det skal ligge fast at kun menn er prester, skal ikke det hindre forskere fra å analysere materiale som framstiller kvinner som prester og diakoner. Macy mener at den mest åpenbare tolkningen av kunstverkene Kateusz viser til, er at kvinner hadde liturgiske roller.

– I århundrer ble det bare antatt at kvinner ikke ledet liturgien eller utførte sentrale liturgiske funksjoner. Den antagelsen holder ikke lenger, slik at vi nå ser på levninger fra fortiden uten den antagelsen, sier Macy.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke