Ikke lenger vesten mot resten

På et traust folkebibliotek i Trondheim synger det madagassiske militærkoret LOVA («Veien til Guds ære») seg inn foran en sindig forsamling nordmenn.

– Kristendommen er en arv vi har fått fra misjonærene, og vi kan gjerne sende misjonærer tilbake til Norge, sier Revoma Jean Maksera, som er leder for koret.

Etter korsangen fortsetter seminaret «Misjon – utgått på dato?», hvor Olav Fykse Tveit i Kirkenes Verdensråd tar til orde for å tenke større om hva misjon er.

– Det handler om å myndig
gjøre folk, og la dem være seg selv. Det er ingen steder i 
verden der det ikke er bruk for 
misjon, han.

Han trekker fram begrepet «Mission from the margins», som handler om å forandre perspektivet.

– Hva har urfolk å bidra med til forståelsen av å følge Jesus? Vi må ikke bare tenke at de skal få si sitt, men også at de har et særegent bidrag å komme med.

LES OGSÅ: Årets Olavsfest skal belyse forvandling

Japansk Fader vår

Sokneprest Harald Hauge vokste opp som misjonærbarn i Japan. Den versjonen av Fader vår som ligger ham nærmest, er den japanske.

– Men noe av det jeg hadde med meg som misjonærbarn, var følelsen av et skille mellom de som var innenfor og de som var utenfor. Jeg hadde en opplevelse av at jeg sprang en etappe i et apokalyptisk løp mot endetida. Det ville jeg ikke være med på lenger, sier han.

Han framhever at «misjon fra marginene» ikke bare handler om å løfte folk ut av fattigdom, men også at man i møte med de fattige også møter Kristus.

– Det er ikke bare de som 
møter Kristus i meg, men jeg møter Kristus i dem.

Einar Tjelle i Mellomkirkelig råd påpeker at mange forbinder misjon med enveiskommunikasjon: vesten til resten.

– Men i dag er dette snudd på hodet, sier han.

Saken fortsetter etter videoen

Myndiggjøring

Misjonens ofte problematiske relasjon til koloni-
tiden ble tatt opp av flere av 
debattantene under samtalen på biblioteket. Og også under onsdagens Vestfrontmøte, Olavsfestdagenes daglige debattarrangement, der Fykse Tveit også deltok.

«Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?» var spørsmålet programleder Håkon Haugsbø stilte innledningsvis.

Historiker Maren Sæbø og 
leder i Troens Bevis, Rune Edvarsen, var blant debattantene.

– Det finnes uheldige sider ved misjonens historie. Men hvorfor må vi bare fokusere på det negative? Når kristendommen vokser så kraftig i Afrika, må det være fordi det er noe positivt der, hvis ikke hadde den blitt avvist, sier Rune Edvarsen i Troens Bevis, Edvardsen.

Sæbø sier det er vanskelig å svare kategorisk på om misjon har vært bra eller dårlig for det afrikanske kontinentet.

– Misjon har vært en av 
måtene Afrika har vært i kontakt med resten av verden på i over fem hundre år. Det var misjonærer som velsignet slavehandelen, men det var også misjonærer 
som jobbet imot den. Misjon var en del av kolonialiseringen, men mange misjonærer var også 
kritiske til kolonistyret, sier hun.

Noe av det Sæbø reagerer på ved misjon i dag, er at hun mener at kristne organisasjoner ikke møter mennesker «på like fot».

– Når man misjonerer for en så sårbar befolkning, er det ikke bare Jesus man tilbyr. Misjonærene kommer også med vann, mat og behandling på kjøpet. Spørsmålet da er hvor reelt 
valget om å tro er, sier hun.

LES OGSÅ: Misjonærkallet avgjorde hvor vi skulle bo

Vilkårsløst

Fra scenen på Vestfrontmøtet understreker Olav Fykse Tveit at forkynnelsen av evangeliet må skje uten krav om gjengjeldelse.

– Evangeliet er vilkårsløst. Men når misjonærene også kommer med medisin og mat, kan det også handle om at å forkynne 
evangeliet handler om å ta 
ansvar for hele mennesket, om å vise nestekjærlighet i praksis, sier han.

Kristendommen er ikke en 
énkulturell religion, den er per definisjon noe for alle, sier Fykse Tveit til Vårt Land etter samtalen på Folkebiblioteket i Trondheim.

– Man har mye å lære av andre kulturer, men misjonen handler fortsatt i bunn om at andre skal endres?

– Det å forkynne evangeliet og invitere til dåp er jo misjonens utgangspunkt, svarer Fykse Tveit.

Han påpeker at kirken har lært en del opp gjennom historien om hvordan dette kan skje på en måte som virker skadelig.

– For eksempel ved at man ikke tar andres kultur og identitet på alvor, sier Fykse Tveit.

Positivt

Og leder for militærkoret LOVA, Revoma Jean Maksera, som også deltok på Vestfrontmøtet onsdag, er klokkeklar: Han mener misjonering har vært positivt for Madagaskar.

– Misjonærene kom med lys til Madagaskar. Vi hadde ikke sett veien til Guds ære hvis de ikke hadde kommet, sier han fra scenen.

Han mener misjonærene «var nødt til å tilby en annen kultur».

– Når de fortalte om en 
annen Gud, måtte de også vise at alt ikke kunne være likt som tidligere. Det var mange som sluttet å drikke seg fulle, og sluttet og ofre. Vi fikk et valg, og to ulike alternativer å velge mellom, sier han.

---

Olavsfest

• Festival i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen og forankret i den tusenårige olsoktradisjonen.
• Arrangeres i Trondheim hvert år i måndsskiftet juli/august.
• Varer i år fram til lørdag 3. august.

---