Kirke

Finner fram igjen utskjelte engler

Dåpsengler i landsbyene rundt Berlin har fått en ny renessanse – til tross for at kommunistene helst ville bli kvitt dem.

– Her er hun, sier Gisela Karger stolt og peker – mens hun kikker forventningsfullt på en norsk gjest, som sporenstreks bekrefter at engelen virkelig er en ekte skjønnhet.

Den håndlagde treskulpturen henger til daglig under taket i landsbykirken i Blankenburg, en bitteliten forstad til den tyske hovedstaden. De lokale er ikke så lite stolt over at kirken – som ble satt opp tidlig på 1200-tallet – også er blant byens eldste bygg.

Bare når det skal være barnedåp, blir dåpsengelen møysommelig firt ned. Døpefonten hun holder i hendene, blir da fylt med vann.

LES OGSÅ: På midten av 1700-tallet dukket dåpsenglene også opp i norske kirker.

Lukt av katolisisme

Fenomenet med engler i protestantiske kirkerom oppsto med barokken på midten av 1600-tallet i Tyskland. I de nordiske landene hadde de sin storhetstid på 1700-tallet.

De levende utskårede figurene var populære hos kirkefolket. Likevel måtte de mange steder vike, da nye tider og stilarter utover 1800-tallet gjorde rokokko upassende og uønsket. De uttrykksfulle englene luktet for sterkt av katolisisme, og rokokko var så teatralsk og overdrevent kunstnerisk at det i seg selv ble suspekt.

I Brandenburg og Berlin kan det se ut som menighetene likevel - trassig - holdt fast i tradisjonen. Men etter hvert ble englene slitne, utsatt for skader eller tidens tann - og forsvant. Noen havnet i kjelleren, andre på loftet. Av og til ble vrakene overlatt lokale museer, hvor de ble liggende og samle støv.

I kommunisttiden kom det på 1950-tallet ordre fra høyeste hold i Øst-Berlin om at det nå skulle være helt slutt med dåpsengler og at de som måtte være tilbake, skulle fjernes fra kirkene. På dette tidspunktet må det stadig ha vært minst 150 dåpsengler i bruk bare i Berlin og Brandenburg. Utover i DDR var det flere.

Tomme kirker

Etter Murens fall, begynte de å dukke fram igjen. Noen hadde overstått årene i gjemsel og glemsel helt fint, mens andre måtte gjennom omfattende restaurasjon, før de kunne henges opp på gammel plass.

– Det er ganske merkelig, sier Hans Krag fra «Aksjonen landsbykirke».

Han forteller at bare 20 prosent av menneskene i det tidligere DDR er medlemmer av den protestantiske eller katolske kirken:

– Og de tjue prosentene går heller ikke alltid i kirken. Så mange av kirkene står ubrukte det meste av året. Men når det kommer forslag om å slå sammen menighetene i flere nabolandsbyer for å stenge noen kirker permanent til fordel for å redde en, blir det oppstyr. For folk vil gifte seg i den samme kirka som de ble døpt og konfirmert i. Derfra vil de også begraves. Da er de lokale kirkene deres plutselig veldig viktige.

LES OGSÅ: Klarer moderne kirkearkitektur å bevare det sakrale og kontemplative, eller kommer dagens praktiske behov i veien?

Kollektiv likegyldighet

Hans Krag ler litt og medgir at han egentlig er vesttysker som ble berliner umiddelbart etter den tyske gjenforeningen. Interessen for kirker og dåpsengler, har noe med kultur og felles røtter å gjøre. Og han er forøvrig ikke helt sikker på at Øst-Tyskland virkelig ble 80 prosent avkristnet i løpet av 40 år med kommunisme. Det handler mer om en kollektiv likegyldighet enn at menneskene ikke lenger tror på Gud. Men hver og en får gjøre hva de vil med trosspørsmål, mener kirkeredderen.

For 10 år siden ble han oppmerksom på de mange dåpsenglene og skjønte at det ville bli et tungt økonomisk løft å få dem brakt tilbake til tidligere tiders glans. Det manglet vinger, bein og armer. Ja, sågar engleansiktene var her og der smadret. Slikt krever fagfolk og koster skjorta. Krag medgir at en total service kommer på minst 100.000 kroner. Han legger trykket på minst:

– Vi satte i gang en diger aksjon og fikk folk til å spytte i kassa for sine lokale dåpsengler. Det strømmet inn med små og store bidrag. Noen steder greide vi til og med å få bedrifter eller enkeltmennesker til å bli faddere av det slaget som betaler hele regningen.

Kirken som møtepunkt

Bare i delstaten Brandenburg – som omgir delstaten Berlin – er det registrert 1.200 landsbykirker. 150 av dem ligger umiddelbart rundt Berlin, 50 innenfor bygrensen.

Siden det er formålsløst med massevis av tomme – ofte forfalne – småkirker med flotte dåpsengler, bidrar Hans Krag og hans frivillige hjelpere med å utvikle konsepter for bevaring av selve byggmassen.

– Vi ser en utvikling der kirkene på nytt blir sosiale ankerpunkter, fordi supermarkedene og kneipene legges ned. Det gir liv i husene når lokale foreninger kan bruke kirkene til sine aktiviteter. Kirkekonserter holder på å bli populære, og sørger også positiv oppmerksomhet, sier Hans Krag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke