Kirke

Anker ikke: Lover å betale tilbake etter medlemsrot

Den katolske kirke: Oslo katolske bispedømme anker ikke medlemsregistreringssaken til menneskerettighetsdomstolen. Biskopen ber om forsoning. Men økonomien blir trang.

– Slik vi ser det, har saken nå funnet sin avslutning med avvisningen i Høyesteretts ankeutvalg. Vi håper og ber om forsoning med alle berørte personer etter noen tunge og krevende år. Vi skal selvsagt gjøre opp for oss, sier Bernt Eidsvig, biskop i 
Oslo katolske bispedømme (OKB).

25. juni avviste Høyesteretts ankeutvalg OKBs anke. OKB saksøkte staten for kravene om å betale tilbake offentlig støtte. OKB fikk ikke medhold i Oslo tingrett og heller ikke i Borgarting lagmannsrett.

– Biskopen har ryddet grundig opp, omorganisert, styrket administrasjon og vi har forbedret våre rutiner. Vi har nå alle fokus på å komme oss videre, sier Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i OKB.

– Er det godt at saken nå er over?

– Det var selvfølgelig skuffende at Høyesterett ikke ville behandle saken. Men vi må huske på at det er få saker som slipper gjennom nåløyet til ankeutvalget. Det viktige nå er at vi gjør opp vårt mellomværende og ser fremover. Vi er en kirke med svært høy aktivitet, stor tilstrømning og masse oppgaver, og sånn sett er det godt at saken er over, slik at vi kan konsentrere oss fullt ut om våre viktigste oppgaver, sier Rossiné.

LES MER: Høyesterett satte punktum i medlemsregistreringssaken

Satt tilbake

Samlet til stat og kommune må OKB tilbakebetale 80-90 millioner kroner. Ifølge Rossiné vil tilbakebetalingen til kommunene ligge mellom 40 og 50 millioner. I tråd med dommen fra lagmannsretten skal bispedømmet innen tre måneder etter rettskraftig dom betale tilbake støttebeløp på under 300.000 kroner fra kommuner. Samlet utgjør disse beløpene ifølge Bostad rundt 10 millioner kroner som må være betalt innen 25. september. Resten av den kommunale støtten skal betales tilbake over tre år fra 2020 til 2022.

Til staten har OKB i årene 2016 til 2019 fått avkortet tilskuddene fra staten med til sammen 31,4 millioner kroner.

– Det gjenstår her 8,8 millioner i 2020 som er det siste året. De kommende årene vil vi tilbakebetale til kommunene, hvilket vil bety at vi vil ha en meget stram økonomi de neste årene, sier Rossiné.

Økonom i OKB, Sindre-Jacob Bostad, mener bispedømmet står i en utfordrende økonomisk situasjon.

– Vi er nødt til å ha en streng finans- og likviditetsstyring. Dette går spesielt ut over utvikling og vedlikehold av kirkebygg og bygningsmasse. Saken har satt oss veldig tilbake og går ut over det som vi er her for: Å drive kirke og det arbeidet som det innebærer, sier Bostad.

Bispedømmet har søkt Barne- og familiedepartementet om støtte til utgifter for tre kirkebygg og menighetslokaler på Jessheim, Lillehammer og i Stavanger. OKB har 26 menigheter. Det kan være aktuelt å splitte opp store sogn som vil ha behov for nye kirker.

– Vi må søke midler der vi kan. Vi er ikke en kirke med en rike menigheter. Det er ikke gaver fra medlemmer som bidrar mest til vår økonomi, men hovedsakelig det offentlige tilskuddet. Det betyr alt for vår virksomhet, selv om vi skulle ønske at vi var fristilte fra det, sier Bostad.

LES MER: Tromsø-biskop advarte mot søksmål

Ødelagt saken

Torbjørn Olsen var økonom for Tromsø stift fram til 2014. Han advarte i 2011 mot praksisen med å registrere medlemmer ut fra telefonkatalogen.

– Vi kunne bygd en kirke eller to for det vi nå må betale tilbake. Hadde vi registrert medlemmer på en ordentlig måte fra dag én, hadde vi hatt disse pengene i dag, sier monsignore Olsen, som er sogneprest i Hønefoss og også biskoppelig vikar.

Olsen mener det er bra at Høyesteretts ankeutvalg satte punktum for saken.

– For mange av oss var dette det beste som kunne skje, når man ikke selv var i stand til å stanse denne saken på et tidligere tidspunkt, sier han.

Men Olsen understreker at rent juridisk mener han at både tingretten og lagmannsrettens dommer er feil. Han mener at det ville vært i tråd med norsk lovverk at personer som var medlem av Den katolske kirke i sitt hjemland, kunne bli registrert som medlemmer fra de flyttet til Norge, også uten at det ble sjekket om de ønsket å være medlem.

– Men vi har oppført oss så dumt at vi har ødelagt vår egen sak. Min oppfatning er at det er skapt ny rett ved denne dommen, sier Olsen.

LES MER: Oslo katolske bispedømme anker til Høyesterett

Må samtykke

Ingen personer skal lenger bli registrert som medlem i Oslo katolske bispedømme uten å ha samtykket.

– Vi innskjerpet allerede i 2014 våre rutiner for å sikre at det foreligger samtykke ved alle innmeldinger. Bispedømmet har hatt folk fra Fylkesmannen i Oslo og Viken på besøk for å vise hvilke rutiner som følges. Revisorfirmaet BDO har også kontrollert og gått god for at medlemsregistreringen er innenfor regelverket, og det har vært svært få avvik de siste årene, sier Rossiné.

Kontakten med nye medlemmer skjer på ulike måter. Noen tar kontakt selv på telefon eller i kirken. Noen ønsker dåp. Andre får spørsmål om de vil bli registrert.

Samtidig som dette har pågått, har antall medlemmer i OKB økt. I tillegg har statens beløp per medlem i trossamfunn også økt.

– Det er dette som gjør at vi overlever og klarer dette, sier Bostad.

Driftsinntektene økte fra 160 millioner kroner i 2016 til 173 millioner kroner i 2017 til 185 millioner kroner i 2018. Cirka 50 prosent av inntektene går til menighetene. Ved utgangen av 2018 hadde Oslo katolske bispedømme 141.985 medlemmer.

---

Medlemssaken

  • I 2015 ble Oslo katolske bispedømme (OKB) anmeldt for medlemsjuks av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
  • Bakgrunnen var at ansatte i OKB hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, og registrert dem som medlemmer.
  • Fylkesmannen krevde tilbake nærmere 40,6 millioner kroner, men OKB gikk til sivilt søksmål mot Kulturdepartementet fordi de mente staten ikke hadde rett til å kreve tilbake pengene.
  • OKB tapte søksmålet i tingretten og lagmannsretten, og i juni ble det klart at Høyesterett ikke ville behandle saken.

---

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Kirke