Kirke

Kirken nummer én i ordning for trosstøtte

Summene til Den norske kirke blir bestemmende i nytt støttesystem for livssynssektoren. Men kroner skal fordeles likt.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Et årelangt og omfattende arbeid blir offentlig etter statsråd fredag: Statsråd Kjell Ingolf Ropstad legger frem nytt felles lovverk for alle tros- og livssynssamfunnene, en egen stortingsmelding om rammer for det livssynsåpne samfunnet og skisserer fremtiden til «kirkens arvesølv» – Opplysningsvesenets fond (OVF).

Vårt Land presenterer nå deler fra den historisk store pakken av ny tros- og livssynspolitikk for Fremtids-Norge. Lovverket blir nå felles for alle – og i paragrafrekken inngår også en rammelov spesielt for Den norske kirke.

MER OM SAKEN: Ropstad erklærer Norge «livssynsåpent»

«Skape trygghet»

Ropstad vil beholde et støttesystem der den summen som Den norske kirke får – delt på hvert medlem – være satsen også andre trossamfunn får.

– Det viktige her er å skape forutsigbarhet og trygghet for Den norske kirke og andre trossamfunn. Etter høringen er det nå landet en modell som er i tråd med Grunnlovens paragraf 16 med en landsdekkende folkekirke og at andre trossamfunn skal behandles «på lik linje», sier Ropstad.

Dermed vrakes også fremstøt enkeltpolitikere har kommet med de senere årene: At sterk medlemsvekst i blant annet i muslimske trossamfunn – samtidig med nedgang for Den norske kirke – gir slike trossamfunn for stor økning i støtte.

Etter det Vårt Land forstår velger regjeringen å videreføre en modell som dagens for å unngå fremtidig domstolsstrid om menneskerettighetsbrudd.

LES OGSÅ: Rødgrønne om livssynsforlik: Vi vil være med

Rapporteringskrav

Trossamfunn utenfor Den norske kirke vil imidlertid merke endringer i det nye støttesystemet:

• I dag får de støtte fra både stat og kommune – regjeringen foreslår kun statlig tilskuddsordning.

• Det gis tilskudd til alle tros- og livssynssamfunn som har over 50 medlemmer. Det var alt på plass i regjeringserklæringen. Høringsforslaget om grense på minst 500 medlemmer ble alt da skrotet.

• Det settes heller ikke noen 15-års grense for å være støtteberettiget medlem.

• Departementet legger opp til nye rapporteringskrav – for å få støtte må tros- og livssynssamfunn gi nøkkelopplysninger om virksomheten. Det er også grunnlag for vurderinger om virksomhet er innenfor norsk lov.

• Kontrollinstans blir fylkesmannen. Et rapportsystem skal utvikles. Etter det Vårt Land forstår kan det en modell der to-tre fylkesmenn får ansvar være aktuell.

LES OGSÅ: Ropstad lover ny livssynspolitikk før sommeren

Mer byråkrati?

– Du bygger ikke nå opp et nytt kirkelig byråkrati på fylkesmannsnivå, Ropstad?

– Nei, de har jo tilsynsmyndighet i dag også. Nå vil det kreves noe mer rapportering og det skal ikke bli byråkrati av det. Når man får tilskudd, så må det også være grunnlag for informasjon fra trossamfunnet.

– Både fra humanetikere og andre kan dere bli kritisert for at Den norske kirke sikres som utgangspunkt for all annen trosstøtte. Hva sier du til slik kritikk?

– Den norske kirke står i en særlig stilling i Norge. Det kommer den fremdeles til å gjøre. Den norske kirke har et eget oppdrag i Grunnloven. Den skal være landsdekkende og tilgjengelig for folk, blant annet ansvar for gravferder. Dette gjøres nå tydeligere enn i det var i høringen.

Rammelov for kirken

Den nye felles loven for tros- og livssynsfeltet erstatter dagens tre lovverk: Kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven. En «kort rammelov» har siden Stortingets stat-/kirke-forlik vært merkelappen på Den norske kirkes plass i lovpakken.

Men rammeloven skal ha blitt mer omfangsrik enn bare et fåtalls paragrafer. Og regjeringen ønsker at Den norske kirke fortsatt skal være finansiert både av stat og kommune.

– At man både har kommunal og statlig finansiering er viktig. Det handler om at kommunene også er aktivt koblet på og det sikrer kontakt mellom kirke og lokalsamfunnet. Det er bra i seg selv, forklarer Ropstad.

I rammeloven går det frem at:

• Sognet fastslås som grunnleggende enhet.

• De kirkelige fellesrådene lovfestes ikke – Kirkemøtet kan velge måter å organisere virksomhet på.

• Kirkemøtets oppgaver og myndighet beskrives.

• Også formuleringer om kirkelige valg vil ha plass.

LES OGSÅ: Mener krav om minst 500 medlemmer i trossamfunn er diskriminerende

Hemmelig om «arvesølv»

Fortsatt er det topphemmelig om hvordan regjeringen vil gjøre endringer i Opplysningsvesenets fond (OVF), gjerne omtalt som «kirkens arvesølv». Først på en pressekonferanse etter statsråd fredag vil Ropstad presentere grep i en stortingsmelding.

Både politisk og innenfor Livssyns-Norge er temaet krutt. Flere partier har tatt til orde for å bruke mer av fondets midler på eksempelvis vedlikehold. OVFs verdier var i 2017 beregnet til 3,9 milliarder kroner og fondet er blant landets største grunneiere.

Det er ventet strid om eierskapet til OVFs verdier. Men OVF har også eget grunnlovsvern i paragraf 116 og i 2010 ble regjeringen dømt i Høyesterett for forslaget om å la tomtefestere få innløse grunn eid av OVF til gunstig pris.

Brede forlik?

Etter statsråd fredag vil Ropstads lovpakke og de to stortingsmeldingene bli behandlet av Stortinget. Avklaringer og vedtak kommer trolig ikke før neste vår. Både rødgrønn opposisjon og Ropstad selv ønsker seg samling over blokkgrenser slik at system og lovverk kan være slitesterkt i årevis.

---

FELLES LOV

  • I 2008 ble Ap-regjeringens stat/ kirke­melding til et historisk kompromiss. Alle partier på Stortinget sluttet seg til felles forslag om fremtiden for den daværende statskirken.
  • Det endte med påfølgende grunnlovsendringer og en rekke andre vedtak som koblet Den norske kirke fra staten.
  • Den rødgrønne regjerin­gen ville etterpå videre: I juni 2010 satte den rødgrønne Stoltenberg­-regjeringen ned Stålsett­-utvalget for å utrede en ny livssynspolitikk.
  • Innstillingen kom i 2013. Daværende Ap-­kulturminister Hadia Tajik mottok utrednin­gen. Men etter regjeringsskiftet puttet Høyre/Frp­-regjeringen arbeidet i skuffen.
  • Der ble den til daværende Høyre­-statsråd Linda Hofstad Helleland varslet nytt arbeid. I fjor vinter overtok Trine Skei Grande ansvaret for både livssynsmelding og nytt lovverk for tros- og livssynsfinansiering.Nå har KrFs Kjell Ingolf Ropstad fullført arbeidet.
  • I september 2017 sendte regjeringen forslag til helhetlig lov for Den norske kirke og an­dre tros­- og livssynssamfunn ut på høring. Det er dette arbeidet som nå er landet og Ropstad nå gjør offentlig fredag.

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke