Kirkestøtte til å endre abortloven

Flertallet av de som har gitt høringssvar til nytt forbud mot fosterreduksjon, er imot at abortloven endres på dette punktet. Dette viser oppsummeringene i lovproposisjonen som helseminister Bent Høie rett før helgen.

LES OGSÅ: «Fosterreduksjon» tilslører det som egentlig skjer

Kirkestøtte

De som er tydeligst i sin støtte til lovendringen er kirkelige aktører:

• Frelsesarmeen

• Kirkerådet

• Agder og Telemark biskop

• Nidaros biskop

• Bjørgvin biskop

• Borg biskop

• Hamar biskop

• Møre biskop

• Nord-Hålogaland biskop

• Preses i Bispemøtet i Den norske kirke

• Oslo katolske bispedømme

• Organisasjonen Menneskeverd.

I lovproposisjonen som Helse- og omsorgsdepartementet nå har lagt fram oppsummerer de høringsuttalelsene som har kommet inn etter at lovforslaget ble sendt på høring tidligere i år. Flertallet av de som har svart går mot lovendringene. Blant disse er et stort flertall i det helsefaglige miljøet.

LES OGSÅ: – Vi vil reversere dette, garantert

Støtter nemnd

Møre-biskop Ingeborg Midttømme sier at hun ser at fosterreduksjon kan bidra til at et foster kan vokse og bli født. Men det er en vanskelig sak, sier hun.

– Vi vet ikke nok om hvordan det er å være det barnet som får bli født og som vet at søsknene ble valgt bort, sier hun.

Hun viser også til fagmiljøet, som sier det er mer medisinsk forsvarlig å gjennomføre inngrepet etter uke 12. Midttømme støtter nemndbehandling, blant annet fordi det er viktig at kvinnen kjenner til hva som venter, og at hun får muligheten til å vite at hun faktisk ikke er alene når hun bærer på flere foster.

LES OGSÅ: Oppvaskmøte om abort

– Belaster kvinnen

Også Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd, uttaler seg til støtte for lovendringen.

– Vi er av det syn at livet starter ved unnfangelsen, og at fosteret også har krav på vern, sier Dahle Stærk.

Det er dessuten noen tilleggsutfordringer rundt fosterreduksjon, sier han: Faren for det gjenværende fosteret øker, og belastningen på kvinnen vil være stor ved inngrepet. Dessuten er det riktig med nemndbehandling all den tid inngrepet skjer etter uke 12.

– Er dette en delseier for dere i kampen mot selvbestemt abort?

– Det er en delseier at fosteret får sterkere vern i lovverket. Vi vil jo ha flere endringer, men vi innser at dette er så langt vi kommer på kort sikt, sier han.

LES OGSÅ: Helsetilsynet fraråder å endre abortloven

Helsefagmiljø.

Å nekte kvinner selvbestemt fosterreduksjon får også støtte fra enkelte helsefaglige miljøer. Sentralt står St. Olavs hospital, der Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin (NFSM) er lokalisert. Det er den eneste behandlingstjenesten i Norge som får utføre inngrepet.

Synspunktet til legene ved NFSM, at fosterreduksjon er så komplisert at det ikke bør gjøres før etter uke 12 i svangerskapet, er synspunktet helseminister Bent Høie (H) bygger lovendringen på. Høie har gjentatte ganger vist til at endringen er ønsket fra fagmiljøet. Da er det i praksis legene på NFSM han har snakket om.

De fikk i høringsrunden også støtte fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og Helse Midt-Norge RHF.

LES OGSÅ: Måling: Syv av ti kritisk til endring i regler for tvillingabort

Skinnprosess?

Endringene i abortloven er oppfølging av regjeringserklæringen som KrF og de øvrige regjeringspartiene fremforhandlet på Granavolden. Dette punktet var et sentralt gjennomslag for KrF i Granavollen-erklæringen, og KrF-statsråd Olaug Bollestad erkjente overfor Dagsavisen i april at høringsrunden i praksis var overflødig.

– Så da er denne høringsprosessen en skinnprosess?

– Nei, det er det ikke. Vi har fått inn uttalelser og skal gå gjennom dem. Men vi har ikke sett noen argumenter som gjør at vi har endret mening. I høringen har det vært noen aktører som har vært kritiske og andre som har gitt støtte.

Det holdes muntlig høring i saken i Stortinget 16. mai.

Av: Bjørn Kristiansen og Jon M. Bredeveien, Dagsavisen