De minst nådde er dyre å nå for NLM
Misjonsfolket diskuterte misjoneringsstrategier på NLMs generalforsamling forrige uke. De siste ti årene har de «minst nådde» vært hovedprioriteringen. Men det er dyrt å sende misjonærer til høyrisikosoner.
– Når man ser på hvordan misjon har utviklet seg de siste par tiårene, kunne man tenkt at vi i Norge bør sende penger, mens de lokale misjonerer. Men vi har et kall til å gå ut selv. Hvis vi kun sender penger, og ikke utsendinger, vil NLM dø, sier Øyvind Åsland. Her er generalsekretæren i samtale med avtroppende hovedstyreformann Lars Gaute Jøssang på generalforsamlingen.
Ingeborg Misje Bergem
– NLM er en organisasjon i bevegelse, og vi har alltid gjort valg som ser dyre og vanskelige ut. Bare tenk på misjonærene i Kina på slutten av 1800-tallet. Vi opplever at fotfolket i NLM engasjerer seg for de minst nådde. Men det er naturlig at det er vemodig for mange NLM-ere når vi nesten ikke har noen tradisjonelle utsendinger i for eksempel Etiopia, sier generalsekretær Øyvind Åsland.
Minst nådde
På Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) generalforsamling fredag redegjorde leder i Ungdom i Oppdrag, Andreas Nordli, og generalsekretær Øyvind Åsland i NLM om de nyeste trendene innen misjon i en panelsamtale. Begge organisasjonene har det siste tiåret satset på arbeid blant de «minst nådde» folkeslagene i verden. Mens arbeid i tradisjonelle misjonsland som Etiopia, Tanzania og Kenya har blitt gradvis redusert, har man i større grad satset på folkegrupper som ikke har hatt kontakt med kristne tidligere, ofte muslimske folkegrupper.
