Kirke

‘Uerstattelige kulturminner står på spill’

Firmaet som ble dømt for å ha påført Tingvoll kirke uopprettelige skader skal restaurere Kinn kirke. – Vi stoler på dem, sier ordføreren i Flora.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Entreprenørfirmaet KulturminneCompagniet AS (KC) ble i 2017 dømt for brudd på kulturminneloven etter at middelalderkirken på Tingvoll ble påført uopprettlige skader under renoveringsarbeidet.

Skadene, som ble påført med betongsliper, førte til at meiselmerker fra 1100-tallet forsvant, og firmaet ble straffet med en bot på 400.000 kroner.

Nå har bedriften vunnet anbudet om å restaurere et lignende bygg – Kinn kirke i Flora kommune, en historisk steinkirke fra slutten av 1100-tallet.

LES MER: Fredede kirker sliter mest

– Grovt

Kunsthistoriker Morten Stige beskriver både Kinn og Tingvoll som middelalderkirker «i den øverste ligaen, av både historiske og arkitektoniske grunner».

– Jeg er undrende til at KC har fått et nytt oppdrag på en av våre viktige og svært verdifulle middelalderkirker etter det som skjedde med Tingvoll, sier han.

Stige er spesialist på middelalderkirker og kirkearkitektur. Han beskriver vedlikeholdssaken på Tingvoll som «grov kulturminnekriminalitet», og mener det burde få større konsekvenser for deres framtidige oppdrag.

– Jeg kan ikke komme på noen liknende eksempler i Norge i nær fortid. Følgene av det som skjedde­ på Tingvoll må være at man ikke har mer å gjøre på middelalderkirker.

– Skal det ikke finnes tilgivelse i kulturminnevernbransjen?

– Ikke for tilgivelsens skyld. Da må man heller bevise gjennom lang praksis på andre bygg at man er skikket for oppgaven, før man slipper til igjen.

Har tillit

Også Fortidsminneforeningen er kritisk.

– Vi ville ikke latt KC få restaurere våre bygg, sier Ola Fjellheim, som er generalsekretær i Fortidsminneforeningen, som eier fire middelalderkirker.

Flora kommune har imidlertid tillit til entreprenøren, forteller ordfører Ola Teigen.

– Vi vurderte Tingvoll-hendelsen som problematisk og det var en lang diskusjon på hvor vidt feilen de hadde gjort diskvalifiserte dem. Men vi kom til at de hadde gjort opp for seg og rettet opp feilene i organisasjonen slik at vi føler oss trygge på at det ikke skal skje igjen.

Sammen med den statlige eiendomsaktøren Forsvarsbygg, som er kjent for å ha god kompetanse om denne typen bygg, vurderte formannskapet at KC var til å stole på. Firmaet vant anbudet over én annen aktør, Byggmester Inge Kolås AS.

– Til syvende og sist var det prisen som avgjorde, sier Teigen.

LES MER: Frykter innebygde kirker

Halv pris. I saksdokumentene som Vårt Land har fått innsyn i, kommer bakgrunnen for Teigens begrunnelse tydelig frem.

KC scoret høyt på kvalitet, med 8 av 10 poeng. Den andre entreprenøren, Byggmeister Inge Kolås, fikk toppscore på 10 poeng. Anbudsvinneren hadde imidlertid satt en pris på drøye 13 millioner, noe som er halvparten av konkurrentens prisanslag. Pris og kvalitet ble veid likt i vurderingen, 50/50.

– Jeg tenker at det bør ringe noen bjeller når det er så stor differanse på anbudene. Det er dessverre en ganske vanlig praksis at entreprenører setter prisene lavt for å vinne anbudene, for så å legge på kostnader underveis for tilleggsarbeid, sier Fjellheim i Fortidsminneforeningen.

Han er skeptisk til tildelingen, blant annet på grunn av signaleffekten det gir å tildele restaureringsjobber til aktører med dårlig rykte.

– Det er utrolig viktig for kulturminnevernet at vi bygger opp seriøse aktører i byggebransjen og løfter statusen til håndverket. Uerstattelige kulturminner står på spill, og da må vi stille strenge krav, sier han.

Endringer

Bård Strømgren, som er eier og styreleder i KulturminneCompagniet, svarer slik på kritikken fra Morten Stige:

– For meg høres det ut som om han har misforstått gjeldende rettspraksis. Vi er ikke ilagt yrkesforbud. Vi har tatt ansvar, vi har gjort opp for oss og gjort nødvendige tiltak. Vi har 12 større restaureringsarbeider på fredede bygg i offentlig eie etter Tingvoll, med gode referanser. Dermed har vi bevist vår kompetanse.

Siden skandalen har KC kuttet båndene til både byggplassledelsen og håndverkerne som jobbet på Tingvoll. De har også knyttet til seg et velrenommert murerfirma med relevant ekspertise.

– Den viktigste endringen er likevel at vi er blitt ekstra nøye på at vi kan stole på våre ansatte, sier Strømgren.

Mye å tape

Han understreker at firmaet hans, som jobber nesten utelukkende med å restaurere verneverdige bygg, har mye å tape om en slik feil skulle skje igjen.

– På Tingvoll brukte vi folk som på papiret var kompetente, men de var nye for oss. Nå blir vi godt kjent med ansatte før de får selvstendig prosjektansvar, sier Strømgren.

Strømgren mener også han har gode referanser på at firmaet ikke er over gjennomsittet aktive på å fakturere for tilleggsarbeid. Han peker på at pristilbudet ligger nært Forsvarsbyggs kostnadsoverslag.

– Jeg forsto ikke hvordan den andre entreprenøren kom frem til de høye tallene. Men det er et uoversiktelig prosjekt som er vanskelig å kalkulere, så noen avvik må man forvente, sier han.

Kontroll

KCs forbedringer var tilstrekkelig for å vinne tilbake tilliten, men for å være sikre på at alt går riktig for seg kommer en person fra Flora kommune samen med Forsvarsbygg til å overvåke restaureringen.

Riksantikvaren, som anmeldte firmaet for ødeleggelsene i Tingvoll, forutsetter at vurderingen er riktig fra kommunens side.

– Kinn kirke er et unikt kulturminne – det må alle parter forholde seg til. Vi stiller strenge krav til disse restaureringene og regner med at alle aktører gjør en så god jobb som overhodet mulig, sier Harald Ibenholt, som er seksjonssjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon.

Stav og stein

I mars skrev Vårt Land om en rapport laget av Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA). Rapporten tok for seg den bygningsmessige tilstanden til alle landets kirker, og konkluderte med at steinkirkene fra middelalderen hadde størst vedlikeholdsetterslep.

Trekirkene fra samme periode lå derimot på topp, takket være det såkalte stavkirkeprogrammet på 130 millioner – hvor staten bidro med en stor del. Riksantikvaren har foreslått et liknende program for steinkirkene, uten å ha fått gjennomslag.

Arne Borge

Arne Borge

Arne Borge er kulturredaktør i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke