Kirke

– Minner om bibelsk maktkritikk

I fjor ble det vedtatt at kirkene ikke skal brukes til politisk virksomhet. Noen mener det er en regel Den norske kirke bør kvitte seg med.

Tidligere denne uken skrev Vårt Land at artisten Moddi ikke fikk bruke Kong Oscar IIs kapell til å vise sin støtte for den russiske aktivistgruppa Pussy Riot.

– Her mener jeg menighetsrådet har gjort en feilvurdering, sier Erik Hillestad. Han leder Kirkelig Kulturverksted og har vært rådgiver for Moddi i arbeidet med hans nye plate. Pussy Riot-teksten som ble vurdert som upassende for kirkerommet inneholder et knippe ukvemsord, blant annet beskrives kirkens patriark som «dickhead».

– Når det kommer til stykket er det ikke veldig stor forskjell på «dickhead« og «ormeyngel», sier Hillestad, med henvisning til et skjellsord i døperen Johannes' repertoar.

– Det er synd at kirken ser nærsynt på ukvemsord i teksten, i stedet for å se hovedlinene. Her ville jeg heller valgt side med dem som protesterer, med et folk som drives i en ikke-demokratisk retning, og mot en russisk kirke som i altfor stor grad har tatt parti med makten.

LES OGSÅ: Moddi ble henvist til kirketrappa

Ikke politisk

I 2015 vedtok Kirkemøtet regler­ for utlån av kirkene i Norge. Her står det blant annet at kirkene ikke skal brukes til politisk virksomhet.

– Kirken bør ikke brukes til partipolitikk, men kirkene brukes til politiske ytringer året rundt. Det kan handle om forvaltningen av jorden, rettferdighet, og kampen for et åpnere samfunn. Så denne regelen er meningsløs, og bør formuleres annerledes, sier Hillestad.

Han får støtte av Dag Thorkildsen, professor på Universitetet i Oslo med norsk og nordisk kirkehistorie som spesialfelt.

– Jeg synes regelen om at kirken ikke må brukes til politisk virksomhet bør avvikles, for det høres så bastant ut. Det finnes situasjoner hvor det må kunne åpnes for dette, sier Thorkildsen.

LES OGSÅ: – Kirken er et av Putins viktigste verktøy

Pussy Riot

Artisten Pål Moddi Knutsen spiller nå inn et album med låter som har blitt forbudt. Han ville spille inn Pussy Riots Punk Prayer i Kong Oscar IIs kapell på grensa til Russland. Men etter en «helhetlig vurdering» av teksten avslo menighetsrådet Moddis søknad om å få bruke kapellet.

Biskop i Nord-Hålogaland Olav Øygard har i en e-post til Vårt Land skrevet at han har respekt for menighetsrådets avgjørelse.

– Det er menighetsrådet som avgjør utlån av kirkene. Ifølge regler­ for bruk av kirken skal kirken­ «gjennom sin bruk tjene­ til Guds ære og menighetens oppbyggelse.» Sør-Varanger menighetsråd­ har tydeligvis vurdert­ at denne sangen ikke fyller dette formålet, skriver Øygard.

Den hellige dåren

I onsdagens utgave av Vårt Land trakk Erling Rimehaug linjen fra Pussy Riot til Sankt Basil, den «hellige dåren» som refset de mektige i Russland på 1500-tallet. Sankt Basil utførte grove og sjokkerende handlinger for få fram sitt budskap – som å kaste stein på de rikes hus. «Da Pussy Riots Yekaterina Samutsevihch holdt sin forsvarstale i retten, sa hun at punkbandet var yurodstvo. Dette er det russiske ordet som betyr «hellig dåre» – og viser at gruppen er seg bevisst at de vil stå i tradisjonen fra Basil. Deres sjokkerende handling er ment å vekke folk opp til å tenke – og det var sammenvevingen av kirkemakt og statsmakt de protesterte mot», skrev Rimehaug.

LES HELE KOMMENTAREN: Den norske artisten Moddi plasserer seg i tradisjonen fra Russlands «hellige dårer».

Hillestad mener Bibelen finnes det ramsalt kritikk av øvrigheter, og historier som viser nødvendigheten av å sparke oppover når det er betimelig.

– Det er det Pussy Riot og Moddi gjør, og de gjør det i en tekst som er formet som en bønn. Pussy Riots protest er sterkt i slekt med gammeltestamentlige profeter, sier Hillestad.

Sklir over i hverandre

Dag Thorkildsen ved teologisk fakultet forteller at det i Norge er tradisjon for at kirkelig og politisk virksomhet går over i hverandre. I mellomkrigstiden var misjonshuset i Calmeyers gate i Oslo en viktig politisk arena. På 60- og 70-tallet var det en sosialetisk oppvåkning i kirken, og på begynnelsen av 80-tallet ble i Paulus kirke i Oslo arrangert sympatigudstjeneste for sultestreikende samer i Alta-opprøret.

– Det jeg sier til studentene mine, som skal bli prester, er at engasjementet som uttrykkes i kirken må kunne begrunnes godt teologisk. Hvis ikke blir det bare politikk, og da får man heller la det være.

Thorkildsen mener regelen fra 2015 om at krikene ikke skal brukes til politisk virksomhet markerer et betydelig retningsskifte i Den norske kirke.

– Det er noe nytt i det. Jeg tror noe av bakgrunnen er at noen biskoper gikk langt i å markere motstand mot oljeboring i nord, sier Thorkildsen.

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal er journalist religionsavdelingen, og har jobbet i avisen siden 2014. For tiden skriver han mest langstoff, men har også et spesifikt ansvar for dekningen av Metodistkirken. Han har tidligere skrevet en rekke reportasjer fra USA.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke