Kirke

Hvem er egentlig djevelen?

Han går under mange navn. Anklageren, fienden, Djevelen, Beliar, Beelsebul. Hvem er han og hva gjør han?

En av de viktigste sidene ved Jesu frelsesverk er at han har beseiret Satan og frigjort mennesker som lå under for Satans makt. Derfor er Det nye testamentes budskap at Kristus er seierherre, og at de som setter sin lit til ham, ikke har noen grunn til å frykte djevelen.

Men hvem er så Satan eller djevelen? Selve navnet Satan er hebraisk og kan betyr motstander, anklager, baktaler. Han er forholdsvis sjelden omtalt i Det gamle testamente, men mange ganger i Det nye og da oftest med den greske betegnelsen diabolos som betyr det samme som Satan, og som på norsk gjengis med djevelen.

Skapt og underordnet Gud

Han går også under andre betegnelser og navn som «anklageren» (Åp 12,10), «fienden» (Luk 10,19), Beliar (2 Kor 6,15) og Beelsebul (Matt 12,24). I følge NT er djevelen fyrste i et ondt, åndelig rike som også omfatter onde ånder (demoner) (Matt 12, 24-29).

Vi vet lite om djevelens opphav, men han er ikke en makt på samme nivå som den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Satan er et skapt vesen, en engel, som på et eller annet vis og tidspunkt har falt, gjort opprør mot Gud og fortsetter å stå Gud imot.

Bibelen fremstiller ham som et virkelig eksisterende, personlig og ikke-kroppslig åndsvesen. Det betyr at han ikke kan reduseres til et prinsipp eller et psykologisk fenomen eller en sosialt struktur. Bibelen taler ikke bare om det onde, men om det ondes opphav i en ond vilje, den onde, djevelen.

Forhindre mennesker i å bli kristne

Djevelens mål er å ødelegge Guds skaperverk. Han står livet i mot og kalles en morder og en løgner (Joh 8,44; 2 Tess 2,9-11). Han kan ikke selv skape, men ved å forvrenge og forfalske det gode kan han friste og forføre mennesker til synd (1 Joh. 3,8), ikke bare på det individuelle plan, men også strukturelt i samfunnet.

Spesielt søker djevelen å forhindre Guds frelsesplan i Jesus Kristus. Han fristet Jesus til å vike av fra veien som førte til kors, død og oppstandelse (Matt 4,1-11; Matt 16,22-23). Han forsøker også å ødelegge menneskers gudsforhold og føre mennesker i fortapelse, men skal selv til slutt rammes av Guds endelige dom og gå totalt til grunne (Åp. 12,9-10).

Vi skal ikke spekulere i Satans endelikt, men Det nye testamente sier at «den evige ild» – et bilde på fortapelsen – er «gjort i stand for djevelen og hans engler» (Matt 25,41; Åp. 20,10).

Har allerede tapt

Selv om Satan har makt på jorden og faktisk kan kalles «denne verdens gud» (1 Kor 4,4) eller «fyrste» (Joh 12,31), er hans makt begrenset av Gud. Satans avgjørende nederlag skjedde ved Jesu død og oppstandelse. «Han (Kristus) avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset» (Kol 2,14).

Mye av Jesu jordiske gjerning besto i å sette fri mennesker som var plaget eller fanget av djevelen (Apg. 10,38; 26,18). Selv om mennesker ikke selv kan fri seg fra Satans makt (Ef 2,1-3), blir de ved troen på Jesus satt fri til nytt liv og tjeneste og kan med Guds rustning overvinne djevelen (Ef. 6,11-13).

Ikke en komisk skrekkfigur

I kirkens historie har den bibelske forståelse av djevelen og hans gjerninger ofte blitt kombinert med ikke-kristne og folkelige forestillinger som har skapt et grotesk bilde av djevelen som mange i et moderne samfunn finner uvirkelige og til dels komiske.

Derfor har det å kle seg ut som djevelen blitt populært blant noen i forbindelse med Halloween. Selv om dette ikke er ment alvorlig, er djevelen ikke på noen måte en komisk skrekkfigur som det er tilrådelig å leke med.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke