Kirke

Hvorfor kalles de pinsevenner?

– Vi anerkjenner nok pinsen mer enn andre kristne, sier professor Terje Hegertun.

Hva er egentlig en pinsevenn? Som med alle andre spørsmål man googler, er første svar på ulike mammaforum. I dette tilfellet Klikk.no sitt mammaforum:

– De har sin egen kirke eller menighet om du vil. Alkohol, røyk, sex før ekteskapet, homofil, barnedåp og lignende er fysj og fy. De syns å tale i tunger er ganske så kult også. Generelt ålreite folk, til tross for gammeldagse holdninger. TV-pastoren på TV 2 er pinsevenn.

Innlegget er undertegnet «ei som kjenner en pinsevenn».

Etter hvert som diskusjonen på mammaforumet går, dukker spørsmålet opp: hvorfor kaller de seg pinsevenner? En anonym bruker er rask til å svare:

«Det viktigste er jo ikke om man er pinsevenn, påskevenn, julevenn eller hva slags venn det er - bare man er Jesus-venn».

Det var punktum i debatten.

Opprettet

Grunnleggeren av Pinsebevegelsen i Norge var Thomas Ball Barratt. Han løftet frem den teologiske betydningen pinsedag hadde for de kristne.

– Dette var kanskje det viktigste teologiske bidraget fra pinsebevegelsens side, sier Terje Hegertun.

Han er professor på Menighetsfakultetet (MF) og underviser blant annet i pinsebevegelsens historie.

– Hvorfor heter de egentlig pinsevenner?

– Årsaken til at de blir kalt pinsevenner har sammenheng med at Barratt løftet frem pinsens teologiske betydning, sier Hegertun.

– Dels ble det et navn som begynte å versere internt i miljøet og dels var det et navn som er tildelt dem, mer eller mindre ufrivillig. Pinsebevegelsen er det formelle, norske navnet på dette trossamfunnet.

– Er de spesielt glade i pinsen? 

– Ja, i den forstand at de anerkjenner pinsens teologiske betydning. I dag er dette en innsikt som er blitt mer allmenn blant kristne på tvers av kirkesamfunnene, sier han.

Apostlenes gjerninger er den boken i Det nye testamentet som forteller historien om de første kristne – noe som også skapte begrepet urkristendommen.

– Mottoet «fram til urkristendommen» har vært et ideal i pinsebevegelsen. Apostlenes gjerninger ble ikke bare betraktet som fortellingsboken om den tidligste kirke, men har av pinsevennene blitt tolket i mer normativ retning, altså at det er en aktuell lærebok også for dagens kristne, sier Hegertun.

Enkeltmenigheter

Et av områdene der Pinsebevegelsen skiller seg fra en del andre trossamfunn, er hvordan trossamfunnet er organisert. I Den katolske kirke styres menighetene av en pave på toppen. I Den norske kirke styres menighetene av biskoper og blir gjerne betegnet som en «episkopal» styringsform. I Pinsebevegelsen styrer hver menighet seg selv – gjennom det som på fagspråket kalles en «kongregasjonalistisk» styringsform.

– Er det ikke vanskelig å holde på én lære når alle menigheter bestemmer selv?

– Jo, det er krevende. Det forutsetter at det er etablert ulike former for samarbeid mellom menighetene, gjennom nettverksbygging, råd og utvalg, og at det arrangeres felles nasjonale lederkonferanser, sier Hegertun.

I pinsebevegelsen har Pinsemenighetenes Ytre Misjon (PYM), og Korsets Seier (KS) en slik sammenbindende funksjon. I tillegg er det et nasjonalt Lederråd som betjener pinsebevegelsen nasjonalt, uten at dette rådet har noen formell teologisk innflytelse på menighetene.

– Hva ville Barratt sagt om disse fellestiltakene?

– Det er ikke godt å si. Pinsebevegelsene verden over er imidlertid organisert på ulike måter. I Sverige har Pingst – fria församlingar i samvärkan – en tydligere kirkesamfunnsstruktur enn hva tilfellet er i Norge. Det er ulike meninger om struktur og organisasjonsformer. Den relativt konsekvente kongregasjonalismen har i første rekke vært et skandinavisk fenomen.

Baptister

På Stabekk ligger Høyskolen for Ledelse og teologi (HLT), som eies av pinsebevegelsen og Det norske baptistsamfunn.

– Hva er forskjellen på baptistene og pinsevennene?

– På mange måter står de hverandre nær, noe som blir uttrykt gjennom høyskolesamarbeidet. Det er først og fremst historiske årsaker til at det ble to bevegelser. Baptistene har en lengre historie i Norge enn pinsebevegelsen, og de har ikke en så entydig lære om åndsdåpen som pinsevennene tradisjonelt har hatt.

Hva tenker pinsebevegelsen om…

Her får du kort oppsummert hva pinsevenner mener om noen av de mest omdiskuterte lærespørsmålene i kirkehistorien.

… Jesus

Pinsebevegelsen er tydelig i sin tro på Jesus som Herre og Frelser. Den vedkjenner seg den apostoliske trosbekjennelse, og normalt har den andre trosartikkel, som handler om Jesus, spilt en adskillig mer sentral rolle enn den første. Da Pinsebevegelsen var ung, tenkte man femfoldig om Jesus:

  • Jesus som frelser
  • Jesus som helliggjører
  • Jesus som helbreder
  • Jesus som åndsdøper
  • Jesus som den kommende konge

… Treenigheten

Pinsebevegelsen er trinitarisk. Det betyr at den tenker at Gud fremtrer som far, sønn og hellig Ånd. Tidlig tok norske pinsevenner avstand fra unitariske bevegelser, selv om det internasjonalt finnes såkalte «oneness Pentecostals». Pinsebevegelsen døper i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

… Dåp

Det tradisjonelle synet er at mennesket blir døpt på grunnlag av bekjent tro. Dåp finner gjerne sted i ungdomsårene. Personer som har vært døpt som barn har vanligvis blitt omdøpt dersom de innlemmes i en pinsemenighet fordi pinsevenner så langt ikke har anerkjent barnedåp som kristen dåp. Dette er det en viss uenighet om i dag, som resultat av økumenisk tilnærming mellom kirkene.

Les også: Pensjonist valgte drop in-dåp i Trondheim

… Skapelsen

Pinsevennene tror på Gud som himmelens og jordens skaper.

… Bibelen

Pinsebevegelsen er en biblisistisk orientert bevegelse, noe som innebærer at Bibelen er forpliktende for liv og lære. Pinsevennene har liten tradisjon for en såkalt historisk-kritisk teksttolkning, selv om de erkjenner at all bibellesning har et element av fortolkning i seg.

… Menighet

De lokale menighetene bestående av flere generasjoner er selve hjertet og kjernen i pinsebevegelsen. Det er her det åndelige livet leves. Tanken er at troen ikke er noe man praktiserer privat, men sammen med andre i et fellesskap. Pinsevennenes måte å forstå Bibelen på gjør at det er naturlig for dem å tenke at menighetene skal være selvstyrte, etter ideal fra urkirken. Likevel har pinsevennene i Norge utviklet ordninger for tilsyn og etisk veiledning på nasjonalt nivå.

… Nådemidler/sakramenter

Tradisjonelt har pinsebevegelsen stått i en anti-sakramental tradisjon. Like fullt har den alltid praktisert dåp og nattverd uten at disse gis en sakramental tolkning slik tilfellet er i de klassiske kirkesamfunnene.

Les også: Usmakelig nattverd-chips

Betydningen av nådemidlene blir i dag mer vektlagt. Den teologiske forståelsen av nattverden er ikke presist definert, men forstås i hovedsak som et minnemåltid.

Mens skriftemål er et sakrament i Den katolske kirke, har pinsebevegelsen andre former for ritualer, for eks. alterkall, der mennesker oppfordres til å bekjenne sine synder og ta et tydelig kristent standpunkt for Kristus. Dette kan fylle noe av den samme rollen som skriftemålet har i enkelte andre kirker.

… Nådegaver

Nådegaver er for pinsevennene forstått som en karismatisk utrustning som Gud gir kristne for å betjene menighetene. Tidligere mente man at nådegavene som er omtalt i 1 Korinterbrev 12 var de mest sentrale, mens man i dag tenker bredere om dette. Man anerkjenner at også andre former for naturgaver, anlegg og interesser av kulturell og teknisk art kan ses på som gaver som kan betjene et menighetsfellesskap.

Les også: Bruker tungetale i ny plate

For pinsevenner er tungetale en av åndsgavene som er omtalt i Bibelen, men den er ikke den viktigste. Det finnes ingen eksakt «lære om tungetale» i Bibelen, men derimot er det noen fortellinger om at dette fenomenet kom til syne i bestemte situasjoner. Tungetale tilhører den kristne erfaringen og er gjerne knyttet til den troendes bønneliv. I de tilfeller hvor dette fenomenet kommer til uttrykk i en offentlig gudstjeneste, skal den tydes for å bli til nytte for menigheten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke