Human-Etisk forbund vil ha slutt på kristne familievernkontor

Familievernkontorene er ansvarlige for blant annet obligatorisk mekling når folk som har barn skal skilles. Tjenesten består i dag av totalt 48 familievernkontor: 31 av disse er statlige, mens de øvrige 17 eies og drives av ulike kirkelige stiftelser. Det liker ikke Human-Etisk forbund.

Organisasjonen har sendt høringsuttalelse til utredningen av ny lov for familieverntjenesten. De er svært kritisk til det de mener er koblingen mellom stat og kirke, og ulovlig livssynsdiskriminering:

«Også andre ideelle aktører enn de kirkelige skal få tilby sine tjenester som en del av den offentlige familieverntjenesten», skriver Human-Etisk forbund i høringsuttalelsen.

Distriktsutfordring

Organisasjonen er særlig opptatt av at det er steder i landet som kun har et kristent tilbud. Rogaland trekkes fram som et eksempel, der alle de fire familievernkontorene drives av Kirkens familievern.

«Spesielt prekært er dette i situasjoner der et par i en skilsmisseprosess er pålagt obligatorisk mekling og bor i et område som dekkes av et kirkelig familievernkontor.»

– Men vi presiserer at vi ikke har indikasjoner på at det er noen forskjell mellom tjenesten statlige og kirkelige kontorer driver. Vi tror ikke de forkynner kristendom, sier Even Gran, seniorrådgiver i politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, til Stavanger Aftenblad.

– Uproblematisk

I en e-post til Vårt Land skriver styreleder i Kirkens familievern Helle Gjetrang at det kristne utgangspunktet ikke er i veien for å hjelpe de som trenger det.

– Vi skal hjelpe klienter ut fra deres forutsetninger uansett sosial status, livsførsel, legning, religiøs tro eller politisk overbevisning, skriver hun.

Hun understreker at Kirkens familievern jobber på oppdrag fra Bufetat, og at alle som får tilbud om samtale på deres kontorer får akkurat samme oppfølging som de ville fått på et annet offentlig kontor.

– Diakoni betyr tjeneste – å være i tjeneste for andre. Våre verdier bygger på å være til for andre og levere tjenester med god faglig kvalitet. Ikke at alle som arbeider i vårt system har en kristen tro. De ansatte gjenspeiler samfunnet for øvrig og vi har ansatte som både tilhører andre religioner og ikke har noen religiøs tilknytning.

Glad for vektlegging av ideelle

Gjetrang stiller seg også helt uforstående til at det skulle være noe problem for de ansatte på de kirkelige familievernkontorene å skulle gi råd til for eksempel homofile par.

– Hva slags legning man har - enten man er ansatt eller klient – har vel ingenting med saken å gjøre. Dessuten deltar vi aktivt i Pride-paraden hvert år, skriver Gjetrang. Hun mener ordningen med både statlige og ideelle aktører gir et godt resultat.

– Vi er glad for at det legges vekt på at de ideelle skal ha en tydelig plass som tilbyder også for tjenester som det offentlige har ansvaret for. Det at vi kan tilby disse tjenestene på lik linje med det offentlige har medført at familievernet i dag har høy faglig kvalitet.

LES MER:

• Human-Etisk forbund kan miste millionstøtte: – Dramatisk for konfirmasjonstilbudet

• Human-Etisk forbunds religionskritikk-råd møtes med jubel blant kristne

• Human-Etisk Forbund anklager Dnk for å bryte loven

---

«En styrket familietjeneste»

• Barne- og familiedepartementet har sendt Familievernsutvalgets utredning «En styrket familietjeneste» på høring. Svarfrist er 1. april 2020.
• Utvalget har vurdert dagens organisering, finansiering, oppgaveløsning og lovmessige rammeverk for familieverntjenesten.
• Utvalget anbefaler fortsatt samarbeid med ideelle familievernkontorer, og mener slikt samarbeid «legger godt til rette for videreføring av familieverntjenesten som en stabil og velfungerende tjeneste».

---