Har forsket på LHBT-personers gudsbilder: – Må tas på alvor
HOMOFILI: Emilie Nancy Eiken (23) forlot pinsemenigheten sin da hun skjønte hun ikke kunne være åpen om hvem hun var. Hvordan LHBT+-personer blir møtt i menighetene sine, kan være med på å endre selvbilde og gudsbilde, forteller diakon.
UTEN TRO: Emilie Nancy Eiken kommer fra et pinsekarismatisk miljø i Bergen, hvor hun slet med depresjoner over hvem hun var som homofil. – Jeg måtte tenke over troen min, og hva den faktisk innebar.
Erlend Berge
– Du er ikke god nok selv for den barmhjertige Gud som elsker alle betingelsesløst. Det er tydelige eksistensielle elementer med en religiøs tro. Når man føler at man ikke er ønskelig i guds bilde, kan skammen sette seg ekstra dypt. Det er en tung byrde å bære, sier Ragnhild Narvestad Hungnes.
Hun er diakon ved Bryn menighet. I 2019 skrev hun mastergrad ved VID vitenskapelige høyskole om hvordan synet på homofili kan være med på å endre LHBT-personers gudsbilde og selvbilde. I oppgaven dybdeintervjuet hun syv personer som identifiserer seg med LHBT+-samfunnet, og som har eller har hatt en tilknytning til Den norske kirke eller andre kirkesamfunn.
Akkurat nå er det mye omtalte lovforslaget om forbud mot såkalt konverteringsterapi ute på høring. Forslaget har møtt sterke reaksjoner allerede og debattene rundt innholdet har vært mange. Hungnes mener man særlig bør se nærmere på hvordan konservative menigheter møter LHBT-personer.
