Fotvask kan bli del av liturgien i Den norske kirke – eksotisk og fremmed, mener kritikere
DEN NORSKE KIRKE: I katolsk liturgi kan det foretas fotvask på skjærtorsdagsmessen. Nå kan ritualet også bli en del av Den norske kirkes liturgi. Flere ønsker forslaget velkommen, men i Borg bispedømmeråd er de skeptiske. – En intim handling som kan oppleves ubekvemt av en del.
VASK: I 2016 ble pave Frans avbildet da han vasket og kysset føttene til flyktninger ved flyktningsenteret Castelnuovo di Porto, om lag tre mil utenfor Roma. Å vaske føttene til kirkegjengere er også en del av påskeliturgien til Den katolske kirke. Nå kan et liknende rituale bli en del av Den norske kirkes liturgi.
l'Osservatore Romano
– For mange er fotvask en ukjent og fremmed skikk. Vi frykter derfor at folk vil fokusere mer på ubehaget ved å oppleve det enn hva det faktisk skal formidle, sier Karin-Elin Berg, leder i Borg bispedømmeråd i Den norske kirke.
Før Jesus spiste sitt siste måltid sammen med disiplene sine, vasket han føttene deres, står det i Johannesevangeliet i Det nye testamentet. Det vakte oppsikt, for i gresk-romersk kultur var fotvask en høflighetsgest som vanligvis ble utført av slaver.
I den katolske, ortodokse og anglikanske liturgien er fotvask et element på skjærtorsdagsmessen. Nå kan den også bli en del av liturgien i Den norske kirke. Fredag skal Kirkerådsmøtet behandle forslag til revidert liturgi for skjærtorsdag, langfredag og påskenatt. I den introduseres muligheten for å ha fotvask som et valgfritt liturgisk element på gudstjenesten skjærtorsdag.
