Forsvarer merkelappen «personlig kristen»
KIFO fikk kritikk for å spørre velgerne om de er «personlig kristen» etter kirkevalget i 2015. Likevel valgte de å fortsette å bruke begrepet i evalueringen av fjorårets valg.
– Vi er godt kjent med debatten rundt begrepet «personlig kristen» fra forrige kirkevalgsevaluering, men vi synes ikke at kritikken traff oss rent faglig. I stedet ser vi gode grunner til å fortsette å bruke det, sier Tore Witsø Rafoss, forsker ved KIFO – Institutt for kirke-, religions og livssynsforskning.
Adrian Nielsen
– Vi er godt kjent med debatten rundt begrepet «personlig kristen» fra forrige kirkevalgsevaluering, men vi synes ikke at kritikken traff oss rent faglig. I stedet ser vi gode grunner til å fortsette å bruke det, sier Tore Witsø Rafoss, forsker ved KIFO – Institutt for kirke-, religions og livssynsforskning.
I KIFOs velgerundersøkelse fra 2015 kom det fram at knapt halvparten av dem som stemte på valgvinneren Åpen folkekirke definerer seg som «personlig kristne». Blant dem som stemte på nominasjonskomiteens liste, regner 8 av 10 seg inn i denne kategorien. At KIFO spurte velgerne om de var «personlig kristne» var det flere som reagerte på, skrev Vårt Land.
Daværende leder av Åpen folkekirke (ÅF) Sturla Stålsett uttalte at selvbetegnelsen «personlig kristen» er «et misvisende mål på kristen identitet eller grad av kirkelig engasjement».
