LIVET ETTER SORGEN: Kine Ravn Larsen mistet sønnen sin Vetle til selvmord. I kirkerommet, bibelfortellingene og ritualene finner hun ro.
Erlend Berge
Etter selvmordet ble domkirken den stille lungen
Å LEVE MED SORGEN: Da ateist og mor Kine Ravn Larsen mistet sønnen sin til selvmord, fant hun trøst i kirkerommet. Det ble et et sted som skulle gi rom og gjenklang til både skriket og stillheten.
En sønn sitt soverom står urørt etter tre år. 21. mai 2018 mistet Kine Ravn Larsen sønnen sin Vetle i selvmord. Han var bare 15 år gammel. Siden har hun latt sorgen utfolde seg i kirken. Her lå det bønner i veggene, sinne i bibelhistoriene og håp i lystenningen.
– Det er nytt for meg som ikke er noen kirkegjenger. Men her har jeg funnet det – Oslo domkirke har blitt den stille lungen. Man kunne tenne lys og sitte i fred, egentlig ikke tenke, men bare finne roen, forteller Kine Ravn Larsen.
Når man står igjen med sjokk og bunnløs sorg, etter at et barn trekkes mot døden, snarere enn livet – hvordan kan man da finne ut av å leve med det såret? Finnes det et ytre rom som klarer å speile en bunnløs sorg kombinert med et brennende sinne?
Bestill abonnement her
KJØP
