Ensomhet i populismens tidsalder

Når nasjonalistiske og populistiske bevegelser vokser, er det fordi de lover tilhørighet. Hvordan havnet vi her, spør Joel Halldorf.

Halldorf
TILHØRIGHET: Når nasjonalistiske og populistiske bevegelser vokser, er det fordi de lover tilhørighet, skriver den svenske teologen Joel Halldorf
Publisert Sist oppdatert

TV-­serien «Leftovers» viser oss et interessant speilbilde. Her befinner vi oss i en verden lik vår, men med den forskjellen at fem prosent av befolk­ningen er sporløst forsvunnet i en såkalt «opp­rykkelse».

Det er ingen åpenbar sammenheng mellom dem som er forsvunnet. Noen var onde, andre gode; noen gamle, andre spedbarn; noen fattige, andre rike; noen kristne, andre muslimer, buddhister eller ateister. Det finnes ikke noe møn­ster, og derfor ikke noe svar på hva som har hendt eller hvorfor. En av tjue er bare borte, oppløst i det tomme intet. Og for dem som er tilbake, finnes det ingen grav å gå til, ingen svar å få og ikke noe løfte om at dette ikke kan skje igjen.

Verden går videre, men er traumatisert. Det finnes et hull midt i tilværelsen, og serien hand­ler om dem som ble igjen og hvordan de forsøker å håndtere dette tomrommet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP